KJÆRLIGHETENS IDENTITET

Hva er din identitet ?

Hvorfor er vi det vi er ?

Det er selvsagt mange årsaker til dette, men i all hovedsak så er vi vel der vi er som et resultat av vårt liv, vår oppvekst, omgivelser og våre valg. Det har formet vår identitet - den vi er i dag. På godt og vondt.

Hvem er JEG i dag? Hva er MIN identitet? 

Det er faktisk et svært viktig spørsmål vi alle bør stille oss av og til. Som regel så snurrer livet vårt rundt og det er omsetendighetene som tar oss videre fra dag til dag.

Bevissthet om egen identitet gir ofte et positivt selvbilde, men som dessverre iblant kan gå over i rent hovmod. 

Mange kristne vil nok si at deres identitet er i Kristus. Men er det egentlig sant? Våger noen å påstå at de er så dedikert til Kristus alene at annen påvirkning ikke har innflytelse? Det er det nok ingen som kan påstå uten samtidig å gjøre seg til løgner. Klart vi påvirkes av vår oppvekst, erfaring og våre omgivelser. Det er ikke til å unngå.

Vi som mennesker har en tilbøylighet til det religiøse. En indre drivkraft til å finne ut av vårt opphav. Når man så mener å ha funnet "sitt opphav", så blir dette noe man dyrker. Iblant dyrkes ens tro til det ekstreme. Akkurat dette gjelder da heller ikke bare religion, men mennesker dyrker all slags interesser.

Nå er det ikke slik at vår identitet nødvendigvis er positiv. Iblant kan det skade både oss selv og våre medmennesker. Og det gjør det dessverre så alt for ofte. En identitet som skader medmennesker er vel neppe å anse som god?

Egentlig så er dette veldig morsomt. Eller mer tragikomisk å se hvordan vi som kristne påberoper oss å være troende og liker å tro at vi er etterfølgere av Kristus. Vi diskuterer lære opp av vegger og ned av vegger og alle forsøker å "vinne" frem med sitt syn. For det er jo den rette identitet. Den rette læren, mener man. 

Selv om det ikke hjelper med å gjøre Kristus synlig. Det blir ikke flere mennesker frelst, som får møte sin skaper. Vår "kristne identitet" har en tendens til å virke mot sin hensikt. 

Er det kanskje noe feil med vår identitet da?



Hele det kristne lederskapet burde gått i seg selv og stilt spørsmål ved sin praksis av sin tro. Hvilken identitet er det som skapes? 

Gud har ikke bruk for våre kirkesystemer, vår teologi og læresetninger. Mennesker har heller ikke bruk for dette.
 

Skaperens lengsel er fellesskap i ånden med alle mennesker. Hvor vi blir "befruktet" i vår ånd og vårt sinn av Hans aksept og kjærlighet. Slik at vår største pasjon blir det som er Skaperens pasjon. Å forkynne NÅDE, GJENOPPRETTELSE, FORMIDLE ÅNDENS NÆRVÆR og gjennom dette vil menneskers dras til Kristus og felleskap finner sin naturlige form. Dessverre er det svært få som lever i dette, fordi vi blir så opptatt av teologiske spissfindigheter og våre kirkesystemer. Der drukner vi kraften i evangeliet fordi vi ikke bygger livet vårt på vår personlige gudsrelasjon.


Når vi begynner å formidle åndens nærvær, som et resultat av vårt personlige liv med Skaperen, da får vi frukter i mennesker som også vil søke sin skaper. Da får vi troverdighet for da formidler vi livet og ikke teorier og kirkesystemer. 

Ånden i oss er en ypperlig guide i livet.

 Jeg har sett så mange, meg selv inkludert, levd i periode(r) i livet i denne dimensjon av attraktiv åndskraft.  Men alle har falt ut av det fordi kirkesystemer og teologiske/læremessige forventninger drukner det ekte livet.

 Her er - etter min mening vår største utfordring som kristne. Men hvem våger å være ærlig og modig nok til å ta konsekvensen av dette?
 Og nettopp derfor burde hele det kristne lederskapet gått i seg selv og stilt spørsmål ved sin praksis av sin tro. 

Vi har en identitetskrise i den kristne kirke.

Jeg har sett alle slags kristne som har fungert sterkt i kjærlighetsrelasjon i Kristus. Det har vært som "den første kjærlighet". Det var med å skapte glede, entusiasme og alltid nye mennesker som fikk oppleve at kjærlighetens Ånd traff dem. Ingen ting er mer fantastisk.

Så snart man var litt etablert så havnet man tilbake i eller inn i kirkesystemer og teologiske læresetninger. HVER gang har dette tatt livet av "den første kjærlighet".

Jeg tror menigheten i Norge trenger ny identitet. Finne tilbake til kjærlighetens identitet. Der er kraften og der er forløsningen. 

Alt som ikke er av kjærlighet er uansett verdiløst. (1. kor. 13). 

Så hvorfor fortsette å holde på med den tradisjon og de kirkesystemer vi har? Ikke gir det vekst i frukt som varer heller. Det slukner etter kort tid.

Våger vi å slippe vår "rettroenhet" og trygheten i våre etablerte "kirkesystemer", og ha fokus på og bygge en KJÆRLIGHETENS IDENTITET? 
Nærmere Guds natur kan vi ikke komme.

TRUSLER OG BOIKOTT FRA KRISTENLEDERE

Jeg er klar over at de fleste ikke liker å snakke om dette. Kristenledere som skjuler seg bak sin teologi av "rettroenhet", posisjon og som utøver makt, kontroll og manipulasjon over andre mennesker. Vil vi virkelig ha det slik?

Det finnes en ukultur i enkelte frikirke kretser, som de aller fleste oppegående personer opplever som svært kritikkverdig. Om man ikke snart ser alvoret i dette, så er det så ødeleggende for Gudsbildet og Guds rike at man snart mister helt grepet i å kommunisere med "verden". Er det bare jeg som synes dette er alvorlig eller skal man fortsett å "stikke hodet i sanden" og avvise virkeligheten?

SAKEN

ÅPEN KIRKEGRUPPE for Homofile og Lesbiske (ÅK) i Oslo har nylig startet et nytt arrangement kalt Fredagskafè.

Den 10.10. skulle en profilert jazz artist spille på ÅK`s Fredagskafè. Denne artisten er mye brukt i frikirke kretser og er er en usedvanlig hyggelig og omgjengelig kar. Artisten synger og spiller både i kristne kretser, barer, profane konserter og til og med for Hells Angles. Artisten sier selv at han ønsker å være til glede og inspirasjon med god sang og musikk der han er velkommen. Åpen Kirkegruppe gledet seg til dette besøket.

Så kom det e-meil med avlysning. Han kunne ikke delta fordi han hadde mottat flere henvendelser og advarsler fra flere kristenledere. Det var altså slik at om han stilte opp på et arrangement i regi av Åpen Kirkegruppe så kunne det resultere i at han IKKE fikk komme tilbake til disse menighetene.

Det ble selvsagt et ultimatum og dilemma for artisten, som stort sett har sin inntekt fra forskjellige menigheter på sør- og Vestlandet. Han tok derfor ikke sjansen. Det kan man forstå.

Men det vi IKKE forstår er hvordan kristne ledere kan stille slike ultimatum. Det var altså ok med både puber og Hells Angles, men Åpen Kirkegruppe som er en gruppe med kristne og troende personer, blir for sterk kost fordi de er homofile og lesbiske.

Jeg tok kontakt med en av disse lederne på Facebook og lurte på om denne handlingen var å anse som en god kristen fremgangsmåte.

Svaret var som følger; "Det vil nok være vanskelig for deg, i din situasjon, å oppleve dette annerledes enn det du gjør. Jeg beklager ikke min kontakt med Artisten om dette, men jeg og de som er med meg står i et ansvar overfor mange mennesker.

Undertegnede gjorde det klart at hans egne 30 år i frikirkesammenheng hadde mer enn god nok innsikt til å forstå disse holdningene. Deretter forsøkte jeg så å få greie på hvilket ansvar denne lederen (og de som er med han) hadde påtatt seg ovenfor mange mennesker.

Dette ville vedkommende ikke svare på og forsøker å skyve det hele over på artisten.

Denne saken viser en maktarroganse og et kontrollsystem over mennesker som er mer enn betenkelig. Tror man ikke at mennesker selv er i stand til å vurdere hva de vil og ikke vil? Trenger de overformynderiet fra kontrollerende ledere, som har opphøyet seg selv til en slags overhyrde og talsperson på vegne av Gud?

Man går i praksis ut og gjør homofile til verstinger....... bare det å besøke dem med hyggelig sang og musikk er altså totalt uakseptabelt for ledere i enkelte frikirke kretser. Siden man ser på homofile og lesbiske som syndere og avvikere, så burde man vel nettopp derfor i større grad vært interessert i å vise kjærlighet, omsorg for å kanskje "omvende dem"? 

Det er jo ikke til å undre seg over at frihetssøkende mennesker ikke vil ha noe med menigheter styrt av slike ledere å gjøre. De har heller ingen appell i forholdet til kjærlighetsbudskapet, men fremstår som motsatsen til kjærlighet, respekt, menneskeverd osv.

De skaper et feilaktig Gudsbilde, frykt og et irkesystem av kontrollerende innadvendthet.

Skal vi fortsette å tie dette ihjel eller kalle en spade for en spade? Finnes det noe ærlighet og selvransakelse igjen blant de som mener seg å bære så "rettroende?".

Jeg har fått bekreftet fra flere SOS nødtelefoner og andre hjelpeapparat at de mottar betydelig med telefoner HVER uke fra kristne, som sliter med sin seksuelle legning. For mange er det så alvorlig og vanskelig at de har vurdert å ta sitt eget liv. Vi har også eksempler på at dette faktisk skjer.
Synes virkelig konservative kristne at det er greit å kjøre denne fordømmende og tøffe linjen ovenfor mennesker. Er det forenlig med et troverdig Gudsbilde? Hvem sa noe om å kaste den første steinen? Hvem sa noe om at alle bud og loven oppfylles i dette ene, "du skal elske din neste". Hvem sa noe om å velsigne og ikke forbanne". Hvem snakket ALDRI om homofili eller nedsettende om kjærlighet mellom samme kjønn?". 

Om kirken fortsetter å håndtere dette slik som nevnt over, så kommer den til å undergrave sin egen eksistens. Teologien lager et Gudsbilde ingen klarer å forholde seg til.

ALKOHOLPOLITIKK I GRØFTEN

Alkoholpolitikk er et tema som stadig diskuteres høylytt.
Blant de som er restriktive så er det selvsagt alltid fokus på skadeomfanget i kjølvannet av alkoholbruk. 
Det blir en veldig ensidig vinkling. Alkohol i seg selv er da ikke problemet, men det er missbruket. Forøvrig som alt annet her i livet så kan alkohol også missbrukes. Jeg velger å tro at det er missbruket man vil til livs og det er det jo ikke vanskelig å være enig i. Missbruk fører aldri til noe positivt.

Nå skal jeg forsøke å si min mening om alkoholpolitikk, men først vil jeg dra frem en annen side.
For det første så hadde vi en topp i alkoholforbruk i 2008. Siden da har forbruket totalt sett sunket. Det er jo et positivt signal ? Drikkemønster har også endret seg. Det drikkes mer vin og mindre sterk drikk. Ekspertene sier at det tyder på det fakta at nordmenn reiser mer og trives med kosen slik drikke gir. Jeg tror på at det er realiteten.

Mange av disse KrF politikerne har aldri vært på en vinsmaking og aldri opplevd det lille eventyret som vin egentlig er.
Jeg har vært på vinsmaking flere ganger. En gang fikk vi smake på over 20 forskjellige viner. Det var en reise i smak man jammen skal lete lenge etter. Å høre historiene bak hver vinsort og smake disse var en flott opplevelse. 
Jeg var også en gang på vingård i Bainbridge Island og smakte rødvin. Jeg husker spesielt en som hadde en utrolig fin rund og frisk smak med det samme man drakk den. 15 sekunder etterpå kom en ennå mer fantastisk ettersmak. 

Jaja. Poenget er at vin og annen alkoholholdig drikk er både historie, kultur og fantastiske smaker til mat og kos, og slettes ikke bare negativt slik som enkelte fronter det til stadighet. 

Igjen så er det missbruket som skader. Og de aller fleste missbruker ikke alkohol, men kan kose seg med det til deilig mat og forskjellig lag. Dette må man ikke glemme når man diskuterer alkoholpolitikk.

Hvordan skal man så ta tak i missbruket ?
La meg si først at jeg er sterk motstander av offentlig overformynderi hvor man "skjærer alle over en kam". Det er elendig politikk og typisk sosialistisk og kristensosialistisk politikk.

Alkoholforbruket ned 8 prosent siden 2008.

Alkoholforbruket snart tilbake til 1980-nivå.

Alkoholforbruket opp 15 prosent de siste 25 år.

Les mer her: http://www.minervanett.no/nordmenn-drikker-mindre/

Kristensosialistene synes at alkoholpolitikken skal bli ennå strengere og at alkohol bør bli vanskeligere å få tak i, dyrere og innskrenkede skjenketider. I hele tatt gjøre dette så komplisert og dyrt som mulig.
Det er jo denne politikken som har vært kjørt i alle år og det funker jo overhode ikke i forhold til vold etc. På tross av letter tilgang, bl.a. pga. flere Vinmonopol, lettere å reise over grensene for taxfree, flere barer og serveringssteder med alkohol, så er FORBRUKET PÅ VEI NED!

Prisene gjør at ungdommene sitter hjemme på forspiel til midnatt og drikker alkohol kjøpt på butikken eller polet. Da er de ofte rimelig snurrig FØR de går på byen. I alle fall mange. Så er man på bar og drikker og jages ut mellom 02.30-03.30. Det er soleklart at det lett blir bråk og knuffing i taxikøene da.
Hvorfor stenge klokken 03.00 på natten da? Man kan vel ha åpent til ut på morrakvisten eller døgnåpent for den saks skyld? Da hadde vi sluppet lange taxikøer og fulle nattbusser i 3-4 tiden på natten, med full ungdom og andre. Dessutten så hadde natten blitt lengre og det ville garantert endret drikkemønsteret. Mindre fyll, men kanskje ikke mindre totalforbruk.
Dessutten så burde alle utesteder ha kompetent personale, som sørger for at gjester ikke er unødvendig beruset. Da kan de avvises og er man i tvil så kan de vel blåse en alkotest for kontroll. Promille over et visst nivå medfører avvisning.
Greie regler som vil gjøre at folk passer seg og moderer seg i utelivet. 

Det som er verre enn utelivet er hjemmefylla som går ut over barn etc. Hva kan man egentlig gjøre med det? At noen mister kontrollen er ikke alkoholens skyld, men missbruket. Hva skaper så missbruket? Det kan være mange årsaker til det, men som oftest et resultat av personlige problemer eller problemer mellom ektefeller. Da blir alkoholen bare en flukt bort fra det VIRKELIGE problemet. Hva kan man så gjøre med det? Det nærliggende må da være å senke terskelen for å få hjelp. Synliggjøre de hjelpeapparat som finnes for mennesker med livskriser. Virkningen av dyrere alkohol og dårligere tilgjengelighet vil ha nærmest null virkning på dette. Her snakker man om holdninger. Ett hvert menneske med normale preferanser skjønner at missbruk og barn ikke hører sammen. 
Å skylde på alkoholen blir for enkelt.

Jeg er imot tvang med det eneste unntak at når mennesker er fare for andres og eget liv. Da må det offentlige ha mulighet til å gripe inn. Når man griper inn med tvang i en slik setting så er det fordi noen har mistet kontrollen. Mange vil da være takknemlig for å "tvangsbehandles". Selvsagt må det da være etablert hjelpeapparat, som faktisk KAN hjelpe. Kompetanse finnes i massevis.

Så jeg mener altså at overformynderiet er bomskudd. Og så mener jeg at høye priser, struping av tilgjengelighet etc., ikke er løsningen. Dette handler om holdninger, frihet under ansvar og et fungerende forebyggende opplegg både i skole, på utesteder, gjennom helsesektor og i media og dernest reaksjonsmønster og rehabilitering som virker, enten den er offentlig eller privat.

Det trengs holdningsendringer. Frihet under ansvar. Man klarer det i land over hele verden. Da burde nordmenn klare det også.

TIGGING MÅ FORBYS

Det er sikkert kjent for de fleste at FrP er FOR et totalforbud mot organisert tigging.
Det har undret oss stort at den politiske siden, som kjemper for stadig større midler til bistand og hevder seg å være forkjempere for menneskeverd, samtidig kan få seg til å marsjere i protesttog under fanen "Stopp FORBUD mot tigging".

En side som er svært lite fremme i media er tigging kontra menneskeverd. Når de som er FOR tigging promoterer dette i media, så er det i hovedsak for å å fortelle omverden hvor forferdelig dårlig menneskesyn de har som er IMOT tigging.
Det er da vi lurer på om tigging har noe som helst med MENNESKEVERD å gjøre.
Er det menneskeverd å fornedres til å sitte på gaten å be om penger?
Er det menneskeverd å fornedres til å FORBLI fattig?
Er det menneskeverd å akseptere at disse menneskene skal missbrukes, som en del av et kriminelt nettverk, styrt av ligaer og overhoder i familieimperier.
Er dette menneskeverd?
Et utall av andre kriminelle handlinger ligger i kjølvannet av dette.
FrP har til hensikt å jobbe for menneskeverdet og at alle skal ha rett og mulighet til et godt liv og fremtid. Derfor må tigging FOBYS og så må alle parter være villig til å se på løsninger, som kan gi dette folkeslaget (romfolket) menneskeverd. Flere hundre års historie som "fattige", tyver, kriminelle osv. er ikke lett å snu, men tigging løser ingen ting. Det er ren strutsepolitikk, dumsnillhet og fraværende av respekt for menneskeverd å godta tigging.
Vi mener også at humanitær hjelp for tiggerne IKKE skal skje i Norge, men i deres hjemland. I både eksisterende bistandsbudsjetter og i budsjetter til humanitære organisasjoner etc. finnes det midler, hvor man kan starte et arbeide for å gi tiggerne fra utlandet en mulighet for en ny fremtid i sitt hjemland. Det er HVORDAN man kan forandre organisert kriminalitet til å bli ærlig arbeid for eget livsopphold, som bør være diskusjonstema. Men spørsmålet vi stiller oss da er om de egentlig er villig til å ta imot skole, utdannelse, utvikle arbeidsplasser for seg selv og forandre livsstil?

Å akseptere tigging løser ikke noe for noen. Det er degradering av menneskeverdet og direkte forkastelig å opprettholde.

Styret i Alna FrP

FRYKTEN FOR FORANDRING - SKRIFTENS SNARE

Jeg har gjort noen spennende observasjoner i gjennom arbeidet med boken min "Kjærlighetens Reformasjon".
Å reformere noe eller å endre på bestående tankesett, holdninger og praksis er alltid en utfordring. Da får man alt i fra dem som heier på deg til dem som vil ha minst mulig med deg å gjøre. Helst ingen ting. Jeg kan vel sikkert være glad for at jeg lever i 2014, så slipper jeg det som værre er. Nå er vi tross alt mer opplyst og også humane i denne delen av verden enn for noen år tilbake.

Det jeg også har oppdaget er at når man møter på noe som rokker ved det bestående tankesettet, så har "gode og trofaste" kristne veldig lett for å bare avvise slike utfordringer. Det gjøres enten ved å neglisjere eller ved forsvar via bibelsteder. Naturlige menneskelige reaksjoner, men lite konstruktive.
Når man gjennom mange år har innarbeidet en praksis og en tro er det vanskelig å forandre på dette. Det som imidlertid gjør dette veldig komplisert er at de som går i forsvarsposisjon bruker bibelen som forsvar og selv så kaller de seg bibeltro og hevder at bibelen er ufeilbarlig.
Da bedrar man seg selv.
Hvorfor det?
Det er egentlig mange grunner til det. Det at man nekter å ta hensyn til at ikke en eneste bok i vår norske bibel kommer fra originalskrift, men er kopier og overleveringer er en årsak.
En annen årska er at bibelen ikke er skrevet av Gud, (slik de 10 bud er beskrevet), men det er viderefortalt og nedskrevet av mennesker.

Dødehavsrullene tas bl.a. til inntekt som en bekreftelse av andre tidligere skrifter man har funnet. Skriftene i Dødehavsrullene har opphav i en gruppe som omtalte seg selv som «Samfunnet» (hebraisk: Jachad) og som også er kjent som esenerne; dette var en gruppe gammeltroende som ca. 150 f.Kr. brøt med de jødiske makkabeerkongene og den teologiske skolen som de beskyttet. Bruddet var etter alt å dømme dels begrunnet med ulike normer for rituell renhet, og og dels med ulike festkalendre. Samfunnets aktive periode er sammenfallende med dødehavsrullenes produksjonsår: mellom 200 f.Kr. og 70 e.Kr.

Samfunnets første leder var en prest som ble titulert som «Den rette lærer» eller «Rettferdighetens lærer». Han inngår i flere av tekstene, i en rivalisering med sin motpol «Den onde prest». Det er flere teorier om hvilken historisk person denne onde presten skal være en metafor for.

Samfunnet skal ha hatt en sterk endetidsbevissthet, og skal ha levd i klosterlignende arbeids- og trosfellesskap med felles økonomi.

Dette er et typisk eksempel på hvordan mennesker med sin bakgrun, forståelse og teologi former en lære. Og det er dette som er vår bibelske arv.

Jeg tror at bibelen er innblest av Gud, men jeg tror ikke at den er "Guds fullkomne og ufeilbarlige ord". Det er få deler av bibelen, som faktisk gjengir at "Gud sa / har sagt / talte", som direkte avskrift. Det meste av bibelen fremstår som en historiebok hvor man, sikkert etter beste evne og gode hensikter, forsøker å gi det guddommelige et riktig bilde.

Det at konservative kristne gir bibelen en "overguddommelig" posisjon, som den absolutte autoritet har mange snarer i seg.

Foruten skriftenens variable kvalitet og sterke påvirkning av menneskelige faktorer, så er det da også i dag en håndtering av skriftene, som langt i fra er "bibeltro". Vi står i vår kristne arv fortsatt i en tolkningstradisjon. Den gir seg da utslag i at noen hevder å ha "sannheten". De hevder det sågar så sterkt at de som ikke tror det samme som dem er vranglærere, forført av djevelen, skyldig evig helvete.

Jeg leste forresten i dag en artikkel i Dagen hvor Ulf Ekman skal ha fortalt om sin konvertering til katolisismen. I leserinnleggene ser man at Ulf Ekman får slike beskrivelser. En forfører, vranglærer, villedet av djevelen osv.

Ikke bare forbanner man og taler ille om en bror, men man viser at kjærligheten er til læren og ikke til mennesker Gud har skapt. Man bruker læren som et påskudd til å fordømme, kontrollere, manipulere og spre hat og negative holdninger til andre mennesker. Når ble det "bibelsk" da ??

Kjærlighetens reformasjon betyr at det grunnleggende i Guds natur er kjærlighet og dessutten grunnlaget for den frihet og frie vilje man har. "Læren" har gjennom alle generasjoner skapt død, splittelser, avstand, utestengelser, forkastelse, frykt, utrygghet og alt annet som er vondt og negativt. 

Jeg ber till Gud; "Når skal din kjærlighet gripe våre hjärter fra innsiden, så vår trofasthet blir til deg og din natur og ikke til menneskelagde læresetninger. Når skal vi kristne komme til enhet så verden forstår at du er Gud?".

All krangling og harde ord om læren bringer sjelden noe positivt.

Men hvorfor er man så redd for forandring da?

Jo, som jeg har skrevet over så har man et skriftsyn at bibelen er Guds ufeilbarlige ord. Det resulterer i en frykt for alt som truer forståelsen av den teologiske tradisjon. Denne frykten er et resultat av at man ikke ønsker og iblant ikke våger, å tenke anderledes fordi man da mener at man går imot Gud. Noen ganger også frykten for å gå imot sine ledere og konsekvensen av det. Å stille spørsmål er sjelden godtatt. Det er farlig. Man har gjort sin tolkning av skriften til sin Gud.

Vi trenger forandring. Ikke for å tillpassa oss verden, men for å få rett fokus. Ikke på læren men på kjærlighetsrelasjoner med mennesker og med Skaperen.

En fokus på relasjon og kjærlighetsforhold med Skaperen leder til et rett forhold til medmennesker. En fokus på "læren" leder oss ofte bort fra Skaperens natur til å innta vår egen posisjon som Gud hvor vi dømmer og bedømmer ut i fra vår egen synsing og teologiske tradisjon og lære. Det er derfor vi ikke når verden med gledens budskap. Verden kan ikke se kristus fordi de ser kristne, som ikke lever i kjærlighetens prinsipp, men i "lærens trelldom".

DERFOR TRENGS EN KJÆRLIGHETEN REFORMASJON !

KJÆRLIGHETENS REFORMASJON er i salg NÅ !

Min nye bok "KJÆRLIGHETENS REFORMASJON" er nå i salg.
Den kan fås kjøpt direkte fra forfatter eller på diverse nettsteder og i bokhandlere.
PRIS fra forfatter er 175,- + porto.
Send be stilling til egil.nerhovde@live.no

ER SKAPEREN EN BØDDEL ?

Jeg våknet en morgen og ble forskrekket over stemmen som sa; "Jeg er ingen bøddel".
Så dvelte jeg litt ved dette og lurte på hva det skulle bety.

"Mange mennesker tror ikke på meg fordi menigheten har gitt dem et feil bilde av hvem jeg er".
Jeg dvelte videre over dette.
Bibelen er full av historier om kriger, massedrap og de verste ting, som beskrives som Guds dom og Guds vilje.
Steining av horkvinner og uekte barn, drap av alle førstefødte egyptere var den siste av de syv trengsler.
Også i nytestamentet gjengis det som om Gud straffet Annanias og Saffira til døden pga. av løgn. De hadde holdt unna noen penger og løy om dette.
Bibelen er en historiebok hvor slike ting beskrives og det beskrives som om det var Guds vilje. Så har man selvsagt alle korstogene og andre hendelser hvor man i Guds navn har tatt livet av tusentalls mennesker.

For oss i dag er dette ikke noe moro å tenke på. Det er historier og beskrivelser vi ikke liker og ikke ønsker å identifisere oss med. 
Når man skal forklare disse tingene teologisk, så er det stort sett på det grunnlaget at Gud er kjærlighet, men han er også en streng Gud som hater synden.

Nå er det da også en lang rekke andre historier, som forteller om grove synder, men der det ikke skrives om noen straff. Så den rammer litt vilkårlig. 

Disse tingene bør reise noen spørsmål og det kan være ubehagelige spørsmål.

Er Gud slik? Har han bare blitt litt mildere med årene, men så skal han ta igjen senere ved å dømme alle "urettferdige", de som ikke tror osv. til evig fortapelse og ildsjø? Og hele vår nåværende menneskelige eksistens skal ende med en mega krig som mer eller mindre utsletter alle?

Dette er jo det som er vår anerkjente teologi hevder.

Kan det tenkes at vi også her har noen hull i vår teologi? Kan det tenkes at vi faktisk har et feil bilde av Skaperen?
Kan det være klare historiske egenskaper i menneskenaturen, som har forårsaket dette?

Til alle tider og i alle kulturer og religioner så har man hatt en eller annen form for en "gudeskikkelse", som man har trodd på og som man tilber. Vi kaller det religion. Religion  er overtatt fra det latinske ordet «religionem» («respekt for det hellige, aktelse for gudene). Dette har alltid vært fulgt opp med ritualer for å tilfredsstille "gudene". Til og med menneskeofring er brukt i enkelte religioner. Vår bibel inneholder også eksempler på at mennesker skulle dø for å tilfredsstille Guds vrede.

Mennesker har til alle tider hatt et enormt behov for å tilfredsstille "gudene", for å slippe deres vrede. Dette ligger dypt i menneskets sjel. Det ligger faktisk helt opp i dagen også i vår kristne lære. Syndteologien om dom og adskillelse, om å leve rett og "fortjene" frelsen (synde til død), om å ikke falle i fra troen osv.

Generelt så sier vi at Guds Nåde rekker, men vi er ikke helt sikker fordi det er visse synder og det at man ikke tror, som er en sikker vei til evig fortapelse. Eller det at man holder seg borte fra forsamlingen, så kan man risikere å miste troen og frelsen.

Om man er ærlig så er det ganske innlysende at vi også i dag generelt har et gudsbilde, som preges av mye av dette å prestere. Være god nok. Få Guds aksept.

Slik jeg har oppfattet og trodd så var det Guds vilje å skape mennesket. Og bibelen beskriver også at han skapte oss i sitt bilde og ville ha fellesskap og kommunikasjon med oss. Dernest at han elsket menneske så høyt at han sendte Jesus for å demostrere denne kjærligheten i praksis. Dernest også bli soningsoffer og stedsfortreder for den dommen menneske skulle hatt. Guds dom.

Vi sitter altså med et bilde av en Skaper som på ene siden elsker mennesker og på andre siden er streng, sint og tar livet av og utsletter det han har skapt.

Så sier man som så at Gud HATER synden og derfor rammer dommen syndere, som ikke tar imot tilgivelsen.

Men hvorfor skulle Gud, SOM ER KJÆRLIGHET, drepe og pine i all evighet de som faller utenfor mønsteret? Er det å forstå som kjærlighet? Hva med alle de som aldri har hørt og kjent Skaperen? Skal de da få evig fortapelse fordi de ikke visste eller fordi andre troende ikke rakk å fortelle dem før de døde? 

Gud er en rettferdig Gud, svarer man da.

Uansett hvor my man tror at bibelen er 100% Guds ord, så må man vel klare å tilstå at dette ikke er lett. Først skaper Gud i sitt eget bilde, Han er kjærligheten personifisert, vil ha fellesskap med oss for deretter å dømme mennesket som ikke får fatt i troen eller har gjort "grove synder".

Dette er det gjeldene Gudsbilde jeg har fått forkynt i 30 år i frikirkesammenheng. Er Gud sånn eller kan det tenkes at det er menneskets evige behov for å tilfredsstille sin Gud, som har skapt dette gudsbildet?

Men hvorfor skulle Skaperen ha behov for å drepe og ødelegge det han selv har skapt?

Jo, Han er en hellig gud sier man da. Men det er jo heller ingen god forklaring all den tid Gud er allvitende og måtte ha visst svært godt at mennesket hadde en svak natur.

Hadde jeg vært en hellig gud så hadde jeg jo da aldri skapt menneske med alt det trøbbel det innebar. Og hvor bare noen yttest få ville bry seg om å ha felleskap med meg.

Jeg er klar over at dette er "sprengstoff" for etablert og sementert tradisjonell teologi. Det er like fullt sant at denne teologien gjør Skaperen til en bøddel. Den største morder i historien. Hva skal vi med en djevel i tillegg om det er slik?

Min Gud er ingen bøddel. Han er KJÆRLIGHET. Han kan ikke hate og han ville aldri foreta seg noe som ødelgger mennesker.

Det er mennesket selv som ødelegger seg ved å aldri bli ferdig med eget strev, teorier og læresetninger for å tilfredsstille sin Gud. Jeg har en sterk misstanke om at dette er årsaken til mye av den teologi, som gjør Skaperen til en bøddel.

ALL TEOLOGI, som ikke 100% bærer i seg kjærligheten til Faderen og medmennesker strider mot Skaperens natur, som ER KJÆRLIGHET. Det betyr i praksis at sementert teologi MÅ revurderes. Denne teologien hindrer et klart Gudsbilde og holder millioner av mennesker borte fra fellesskapet med sin Skaper.

Torbjørn Egner var nå inne på noe også. Det er IKKE nødvendig å gjøre det så vanskelig.

Våger vi erkjenne at vi kan ha tatt feil av vårt gudsbilde?

RUSPOLITIKK ER STRUTSEPOLITIKK

Støres sønn Magnus (24) om norsk narkopolitikk: - Det er menneskeofring

Jonas' sønn og Jens' pappa tar oppgjør med forbudslinjen

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/narkotika/stoeres-soenn-magnus-24-om-norsk-narkopolitikk-det-er-menneskeofring/a/10131459/ 

Det er MYE rart man får fra den sosialistike venstresiden. 

Staten skal liksom ta seg an narkosalget. Så skattebetalernes penger skal legalisere narkotikamissbruk?

Da skal det bli mindre dødsfall blant narkotika missbrukere? 

Unge Støre snakker om menneskeofring.

DET er jeg enig med, men virkemiddelet må bli helt anderledes enn det artikkelen her antyder.

Man skal altså kunne gå på et offentlig utsalgssted for å kjøpe alle typer narkotiske stoffer.

Selv om det i noen tilfeller kan hjelpe på livskvaliteten til tung belastede narkomane så mener jeg at dette er VIRKELIG "strutsepolitikk". Det forsterker problemet og reduserer det ikke.

For det første så vil det garantert bli en formidabel økning i brukere. Spesielt på de lettere stoffene. Noen vil alltid tjene penger på andres missbruk.

Når narkotiske stoffer nærmest blir legalisert gjennom offentlige utsalgssteder er det selvsagt at det illegale salget vil øke og problemet forsterkes. 

At narkopolitikken har vært strutsepolitikk er helt sikkert. Og det er venstesiden selv som har laget den politikken. Så Støre juior er uenig med sin far og Stoltenberg senior er uenig med sin sønn. Litt morsomt.

Jeg har ALDRI hørt om en som sitter fast i narkotikamissbruk, som IKKE vil ut av det og leve et "normalt" liv. Har du?

Skal man gi missbrukere hjelp tilbake til et normalt liv eller skal man la dem fortsette å la dem lide under rusens fangeskap? Jeg synes virkelig at det er en falitterklæring, brudd på menneskerett og verdighet å la norske ungdommer og voksne lide seg frem til en alt for tidlig død. Selv en såkalte regulerte utslag vil de dø en alt for tidlig død fordi de fortsatt er missbrukere. Er det verdig behandling av mennesker?

Jeg tror på en aktiv innsats fra fellesskapet for å endre dette og redde liv. En tiårs plan kunne endret dette totalt.

Totalforbud av salg

Lovverket skulle vært endres slik at myndigheter, politi og helsepersonell fikk nødvendig myndighet, virkemidler og ressurser til å håndheve et totalforbud.

Harde straffer 

Dessutten må det gjøres en solid innsats over år fra politiet for å ta opp kampen mot alt salg av narkotiske stoffer. Politiet er allerede vel kjent med miljøene, men mangler ressurser, lovverk og virkemidler or å håndtere dette effektivt.

Dessutten må det harde og lange straffer til. Utenlandske borgere dømmes i Norge og sendes til sitt hjemland for å sone og norske borgere kan straffes og brukes i samfunnsnyttig arbeide innenfor begrenset frihet.

Tvangsbehandling 

Klarer man ikke å komme seg ut av rus selv burde det vært en menneskerett at man kan tvangsbehandles. Da kan man virkelig redde liv. Det finnes en lang rekke veldig godt fungerende behadlingsløsninger både i Norge og utlandet.

Den største utfordringen i rusomsorgen har vært ettervernet og hjelp tilbake til en trygg ramme med jobb og bolig. Utdannelse og andre tiltak er også viktig. Her burde det gjøres mye, mye mer.

10 år med et skikkelig krafttak hadde endret dette bildet totalt. Det er bare snakk om vilje til å ta en kostnad som kan redde kanskje flere tusen ut av missbruket. (Det er 6-7000 som bruker LAR systemet) Det er mellom 250-300 som dør av missbruk hvert år.

Det hadde vært en investering i liv som ble reddet og det hadde vært en samfunnsnyttig investering for fremtiden å gjøre noe seriøst med disse tre punktene. DET hadde vært  HANDLEKRAFT og IKKE strutsepolitikk, som denne artikkelen med Støre junior og Stoltenberg senior fremmer.

Eller hva synes du ?

PÅSKEN. BARE ET RITUALE ?

Det er påske igjen.

Det er min 50ende påske.

Hver eneste påske har vært forskjellig. 

Noen har vært fylt med større glede enn andre. 

Noen med større bevissthet enn andre.

Over det meste av verden feirer man påske. Og til minne om en mann som levde på denne planeten for ca. 2000 år siden. Påske kommer av ordet pasha og betyr å gå forbi. Bakgrunn for det ordet er fra tiden da Israelsfolket (jødene) var slaver i Egypt. Folket led og lengtet tilbake til sitt hjemland, Israel, slik som Gud hadde talt til dem. Kongen i Egypt, Farao, ville ikke la folket reise og lendet ble hjemsøkt av 7 plager/ katastrofer. Farao tok til slutt dette som et tegn på at han måtte la Israelsfolket forlate Egypt.

Den siste plagen var at eldstegutten i hvert hjem døde. Men jødene hadde fått beskjed om at dersom de slaktet et lam og strøk blodet på dørkarmen på huset sitt, skulle dødsengelen gå forbi deres hus og alle som var i huset skulle være reddet. Det var denne påskefeiringa jødene markerte på Jesu tid. 

FRI FRA EGYPTENS SLAVERI. En spesiell historie og sterke virkemidler.

Alle som kan litt bibelhistorie husker dette og dessutten at det ble et slags forbilde, eller profeti om du vil, på Han som skulle komme å befri menneskeheten fra "slaveriet". På tross av at de hadde feiret påske i 100-vis av år, så skjønte de jo ikke noe som helst når Jesus kom. Han slo de nesten til døde for deretter å henge han på korset, hvor han døde i sterk smerte. 

Man kan lure på hvordan det er mulig å ha en slik intens påskefeiring over mange 100-år og IKKE skjønne og forstår det som egentlig gjalt? De drepte sin frelser, men forsod ikke hva de gjorde. Tragisk. Selv om Jesus måtte dø for å kunne bli vårt soningslam, så er det et faktum at folket ikke forstod hva som hendte. 

Vi feirer i dag også. Over hele verden. 

I San Fernando, nord for Manilla på Filippinene, går noen så langt at de korfester seg. Det har vært et rituale nå i over 50 år. Det er blitt svært komersielt med egne suvenirsjapper og alt annet som hører med. Det spesielle er jo at man i grovt alvor, ikke bare her, men over hele verden tar på seg en synderattityd og lar seg korfeste eller gjør andre ritualer for å få syndstilgivelse. 

Hva er det med våre religiøse hoder, som vi ikke klarer å begripe? Hvorfor klarer man ikke å en gang for alle falle til ro med det Jesus faktisk HAR GJORT !

Det er FULLBRAKT. 

Synden ER sonet. 

Den SKAL ikke bli sonet. 

Det er fullkommet, en gang for alltid gjort FERDIG. 

Ingen religiøse øvelser er lengre nødvendig. Man trenger KUN å åpne sitt hjerte og sinn og ta imot denne tilgivelse, som ER fullkommen og 100 % vanntett, fordi Skaperen gjøre det ordentlig. Man kan stole på Hans "håndverk". 

Når man tar imot denne tilgivelse/forsoning, så blir man Født PÅ NY, befruktet av Guds Ånd i vår ånd. Da åpnes den åndelige "telefonlinje" med Skaperen og vi kan pleie vår gudsrelasjon fra ånd til ånd. Det gir fred i ens indre. Tryggehet. Vissshet om å være elsket. Ønske om å leve for han og å dele hans LIV med andre medmennesker.

TENK at jeg kan få feire påske. Være koblet på "den himmelske telefonlinje" og være 100 % trygg i NÅDEN og kjenne og vite i mitt indre at jeg er elsket og godkjent og at INGEN TING  kan rokke ved det.

DET FORTJENER ET STORT OG RUNGENDE HALLELUJA !!!!!

GOD PÅSKE ALLE SAMMEN !!

MYTER OG VIRKELIGHET OMKRING BIBELEN

MYTER

En av de mytene mange bibellesere klynger seg til, er myten om «grunnteksten.»
Mange tror at det et eller annet sted i verden finnes en bibelsk grunntekst, og at denne grunnteksten skal være bibelens originale manuskript.Virkeligheten er en helt annen. Det finnes i dag over 5500 nytestamentlige håndskrevne manuskripter. Disse varierer både i omfang, kvalitet og ikke minst varierer de i alder. De aller eldste håndskriftene som finnes er fra år 200, muligens er noen enda litt eldre. De yngste håndskriftene er fra 13-1400 tallet. Det minste av disse manuskriptene er ikke større enn et kredittkort og inneholder noen linjer fra Johannes evangeliet. De største manuskriptene inneholder det meste av det vi i dag kjenner som vårt nytestamente. Men originalene som Paulus, Peter, Johannes eller noen av de andre apostlene skrev finnes ikke lenger.



Textus Receptus

Ideen om en grunntekst stammer fra arbeidet til en katolsk prest som bodde i Rotterdam og het Desiderius Erasmus. I år 1516 utgav han en bok med tittelen Novum Instrumentum. Dette var første gang det ble trykket en samlet utgave av Det Nye testamentet på gresk. 

Vi skal huske på at dette var en tid da latin og ikke gresk var de læres språk, og bibelen som ble brukt i alle kirker var på Latin. Dette var før reformasjonen. 

Da Erasmus jobbet med sin Novum Instrumentum, hadde han bare tilgang til 8-9 håndskrevne manuskripter. Ingen av disse manuskriptene var komplette, og ingen av dem var eldre en fra år 1100. Etter hvert kom det flere opplag av denne boken, og stadig måtte den revideres, rettes og forandres. Etter hvert fikk denne greske teksten fra Erasmus tilnavnet Textus Receptus (den mottatte teksten) Det var også denne teksten som etter hvert dannet grunnlaget både for Martin Luthers første tyske oversettelse av bibelen, og etter hvert også den danske og norske bibel. Textus Receptus ble også brukt som grunnlag for den etter hvert så kjente King James bibel.

I løpet av de neste hundre årene begynte det å dukke opp mengder av andre greske manuskripter og mange av disse manuskriptene skilte seg på mange områder fra de 8-9 manuskriptene Erasmus hadde hatt til rådighet. De konservative teologene begynte da å hevde at den teksten som Erasmus hadde skrevet var den ekte og originale teksten. De mente også at det var denne teksten Gud hadde bevart og derfor var dette «grunnteksten». De valgte derfor å se bort ifra alle de manuskriptene som dukket opp etter hvert, og holdt fast på at Textus Receptus var den eneste gudommelige teksten. 

Men hvis den boken Erasmus publiserte i 1516 var den teksten Gud hadde bevart som originalen, hvorfor var det da nødvendig med en REDIGERING allerede ved andre opplag?

Vår norske virkelighet

Det som er merkelig er at mange konservative kristne i Norge mener at 1930 oversettelsen er den beste og den mest korrekte oversettelsen. Men det de ikke vet er at 1930 oversettelsen er en revidert utgave av 1904 oversettelsen. De vet heller ikke at da 1904 oversettelsen kom, var det veldig store reaksjoner fra konservative kristne kretser.1904 oversettelsen var nemlig den første norske bibel som IKKE brukte Textus Receptus som eneste grunnlag for oversettelsen. Det vil si at man da også tok hensyn til ordlyden i de mange andre håndskrifter som hadde dukket opp etter at Erasmus publiserte sin Novum Instrumentum.

Gjengitt med tillatelse fra Wiggo Abrahamsen.

Som blogginnehaver synes jeg dette er viktig for alle "bibeltroende" å vurdere. Eller rett og slett for alle. Det blir etter min mening HELT feil å hevde at Bibelen, slik vi kjenner den, er Guds ufeilbarlige ord. Den ER tolket av mennesker. Den har vært gjenstand for en lang rekke endringer og justeringer de siste 500 år.

Derimot så må man kunne regne med at mye av det som står forteller noe om hvem Gud er. Og man må også regne med at en del av det som står er tolkning og mennesketanker. Helt sikkert i beste mening.

Det er selvsagt vondt for enkelte å erkjenne dette. Men sannheten skulle da faktisk gjøre oss fri og det åndelige felleskapet med Skaperen er vår guide.