MYTER
En av de mytene mange bibellesere klynger seg til, er myten om «grunnteksten.»
Mange tror at det et eller annet sted i verden finnes en bibelsk grunntekst, og at denne grunnteksten skal være bibelens originale manuskript.Virkeligheten er en helt annen. Det finnes i dag over 5500 nytestamentlige håndskrevne manuskripter. Disse varierer både i omfang, kvalitet og ikke minst varierer de i alder. De aller eldste håndskriftene som finnes er fra år 200, muligens er noen enda litt eldre. De yngste håndskriftene er fra 13-1400 tallet. Det minste av disse manuskriptene er ikke større enn et kredittkort og inneholder noen linjer fra Johannes evangeliet. De største manuskriptene inneholder det meste av det vi i dag kjenner som vårt nytestamente. Men originalene som Paulus, Peter, Johannes eller noen av de andre apostlene skrev finnes ikke lenger.
Textus Receptus
Ideen om en grunntekst stammer fra arbeidet til en katolsk prest som bodde i Rotterdam og het Desiderius Erasmus. I år 1516 utgav han en bok med tittelen Novum Instrumentum. Dette var første gang det ble trykket en samlet utgave av Det Nye testamentet på gresk.
Vi skal huske på at dette var en tid da latin og ikke gresk var de læres språk, og bibelen som ble brukt i alle kirker var på Latin. Dette var før reformasjonen.
Da Erasmus jobbet med sin Novum Instrumentum, hadde han bare tilgang til 8-9 håndskrevne manuskripter. Ingen av disse manuskriptene var komplette, og ingen av dem var eldre en fra år 1100. Etter hvert kom det flere opplag av denne boken, og stadig måtte den revideres, rettes og forandres. Etter hvert fikk denne greske teksten fra Erasmus tilnavnet Textus Receptus (den mottatte teksten) Det var også denne teksten som etter hvert dannet grunnlaget både for Martin Luthers første tyske oversettelse av bibelen, og etter hvert også den danske og norske bibel. Textus Receptus ble også brukt som grunnlag for den etter hvert så kjente King James bibel.
I løpet av de neste hundre årene begynte det å dukke opp mengder av andre greske manuskripter og mange av disse manuskriptene skilte seg på mange områder fra de 8-9 manuskriptene Erasmus hadde hatt til rådighet. De konservative teologene begynte da å hevde at den teksten som Erasmus hadde skrevet var den ekte og originale teksten. De mente også at det var denne teksten Gud hadde bevart og derfor var dette «grunnteksten». De valgte derfor å se bort ifra alle de manuskriptene som dukket opp etter hvert, og holdt fast på at Textus Receptus var den eneste gudommelige teksten.
Men hvis den boken Erasmus publiserte i 1516 var den teksten Gud hadde bevart som originalen, hvorfor var det da nødvendig med en REDIGERING allerede ved andre opplag?
Vår norske virkelighet
Det som er merkelig er at mange konservative kristne i Norge mener at 1930 oversettelsen er den beste og den mest korrekte oversettelsen. Men det de ikke vet er at 1930 oversettelsen er en revidert utgave av 1904 oversettelsen. De vet heller ikke at da 1904 oversettelsen kom, var det veldig store reaksjoner fra konservative kristne kretser.1904 oversettelsen var nemlig den første norske bibel som IKKE brukte Textus Receptus som eneste grunnlag for oversettelsen. Det vil si at man da også tok hensyn til ordlyden i de mange andre håndskrifter som hadde dukket opp etter at Erasmus publiserte sin Novum Instrumentum.
Gjengitt med tillatelse fra Wiggo Abrahamsen.
Som blogginnehaver synes jeg dette er viktig for alle "bibeltroende" å vurdere. Eller rett og slett for alle. Det blir etter min mening HELT feil å hevde at Bibelen, slik vi kjenner den, er Guds ufeilbarlige ord. Den ER tolket av mennesker. Den har vært gjenstand for en lang rekke endringer og justeringer de siste 500 år.
Derimot så må man kunne regne med at mye av det som står forteller noe om hvem Gud er. Og man må også regne med at en del av det som står er tolkning og mennesketanker. Helt sikkert i beste mening.
Det er selvsagt vondt for enkelte å erkjenne dette. Men sannheten skulle da faktisk gjøre oss fri og det åndelige felleskapet med Skaperen er vår guide.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar