ALKOHOLPOLITIKK I GRØFTEN

Alkoholpolitikk er et tema som stadig diskuteres høylytt.
Blant de som er restriktive så er det selvsagt alltid fokus på skadeomfanget i kjølvannet av alkoholbruk. 
Det blir en veldig ensidig vinkling. Alkohol i seg selv er da ikke problemet, men det er missbruket. Forøvrig som alt annet her i livet så kan alkohol også missbrukes. Jeg velger å tro at det er missbruket man vil til livs og det er det jo ikke vanskelig å være enig i. Missbruk fører aldri til noe positivt.

Nå skal jeg forsøke å si min mening om alkoholpolitikk, men først vil jeg dra frem en annen side.
For det første så hadde vi en topp i alkoholforbruk i 2008. Siden da har forbruket totalt sett sunket. Det er jo et positivt signal ? Drikkemønster har også endret seg. Det drikkes mer vin og mindre sterk drikk. Ekspertene sier at det tyder på det fakta at nordmenn reiser mer og trives med kosen slik drikke gir. Jeg tror på at det er realiteten.

Mange av disse KrF politikerne har aldri vært på en vinsmaking og aldri opplevd det lille eventyret som vin egentlig er.
Jeg har vært på vinsmaking flere ganger. En gang fikk vi smake på over 20 forskjellige viner. Det var en reise i smak man jammen skal lete lenge etter. Å høre historiene bak hver vinsort og smake disse var en flott opplevelse. 
Jeg var også en gang på vingård i Bainbridge Island og smakte rødvin. Jeg husker spesielt en som hadde en utrolig fin rund og frisk smak med det samme man drakk den. 15 sekunder etterpå kom en ennå mer fantastisk ettersmak. 

Jaja. Poenget er at vin og annen alkoholholdig drikk er både historie, kultur og fantastiske smaker til mat og kos, og slettes ikke bare negativt slik som enkelte fronter det til stadighet. 

Igjen så er det missbruket som skader. Og de aller fleste missbruker ikke alkohol, men kan kose seg med det til deilig mat og forskjellig lag. Dette må man ikke glemme når man diskuterer alkoholpolitikk.

Hvordan skal man så ta tak i missbruket ?
La meg si først at jeg er sterk motstander av offentlig overformynderi hvor man "skjærer alle over en kam". Det er elendig politikk og typisk sosialistisk og kristensosialistisk politikk.

Alkoholforbruket ned 8 prosent siden 2008.

Alkoholforbruket snart tilbake til 1980-nivå.

Alkoholforbruket opp 15 prosent de siste 25 år.

Les mer her: http://www.minervanett.no/nordmenn-drikker-mindre/

Kristensosialistene synes at alkoholpolitikken skal bli ennå strengere og at alkohol bør bli vanskeligere å få tak i, dyrere og innskrenkede skjenketider. I hele tatt gjøre dette så komplisert og dyrt som mulig.
Det er jo denne politikken som har vært kjørt i alle år og det funker jo overhode ikke i forhold til vold etc. På tross av letter tilgang, bl.a. pga. flere Vinmonopol, lettere å reise over grensene for taxfree, flere barer og serveringssteder med alkohol, så er FORBRUKET PÅ VEI NED!

Prisene gjør at ungdommene sitter hjemme på forspiel til midnatt og drikker alkohol kjøpt på butikken eller polet. Da er de ofte rimelig snurrig FØR de går på byen. I alle fall mange. Så er man på bar og drikker og jages ut mellom 02.30-03.30. Det er soleklart at det lett blir bråk og knuffing i taxikøene da.
Hvorfor stenge klokken 03.00 på natten da? Man kan vel ha åpent til ut på morrakvisten eller døgnåpent for den saks skyld? Da hadde vi sluppet lange taxikøer og fulle nattbusser i 3-4 tiden på natten, med full ungdom og andre. Dessutten så hadde natten blitt lengre og det ville garantert endret drikkemønsteret. Mindre fyll, men kanskje ikke mindre totalforbruk.
Dessutten så burde alle utesteder ha kompetent personale, som sørger for at gjester ikke er unødvendig beruset. Da kan de avvises og er man i tvil så kan de vel blåse en alkotest for kontroll. Promille over et visst nivå medfører avvisning.
Greie regler som vil gjøre at folk passer seg og moderer seg i utelivet. 

Det som er verre enn utelivet er hjemmefylla som går ut over barn etc. Hva kan man egentlig gjøre med det? At noen mister kontrollen er ikke alkoholens skyld, men missbruket. Hva skaper så missbruket? Det kan være mange årsaker til det, men som oftest et resultat av personlige problemer eller problemer mellom ektefeller. Da blir alkoholen bare en flukt bort fra det VIRKELIGE problemet. Hva kan man så gjøre med det? Det nærliggende må da være å senke terskelen for å få hjelp. Synliggjøre de hjelpeapparat som finnes for mennesker med livskriser. Virkningen av dyrere alkohol og dårligere tilgjengelighet vil ha nærmest null virkning på dette. Her snakker man om holdninger. Ett hvert menneske med normale preferanser skjønner at missbruk og barn ikke hører sammen. 
Å skylde på alkoholen blir for enkelt.

Jeg er imot tvang med det eneste unntak at når mennesker er fare for andres og eget liv. Da må det offentlige ha mulighet til å gripe inn. Når man griper inn med tvang i en slik setting så er det fordi noen har mistet kontrollen. Mange vil da være takknemlig for å "tvangsbehandles". Selvsagt må det da være etablert hjelpeapparat, som faktisk KAN hjelpe. Kompetanse finnes i massevis.

Så jeg mener altså at overformynderiet er bomskudd. Og så mener jeg at høye priser, struping av tilgjengelighet etc., ikke er løsningen. Dette handler om holdninger, frihet under ansvar og et fungerende forebyggende opplegg både i skole, på utesteder, gjennom helsesektor og i media og dernest reaksjonsmønster og rehabilitering som virker, enten den er offentlig eller privat.

Det trengs holdningsendringer. Frihet under ansvar. Man klarer det i land over hele verden. Da burde nordmenn klare det også.