PÅSKEN. BARE ET RITUALE ?

Det er påske igjen.

Det er min 50ende påske.

Hver eneste påske har vært forskjellig. 

Noen har vært fylt med større glede enn andre. 

Noen med større bevissthet enn andre.

Over det meste av verden feirer man påske. Og til minne om en mann som levde på denne planeten for ca. 2000 år siden. Påske kommer av ordet pasha og betyr å gå forbi. Bakgrunn for det ordet er fra tiden da Israelsfolket (jødene) var slaver i Egypt. Folket led og lengtet tilbake til sitt hjemland, Israel, slik som Gud hadde talt til dem. Kongen i Egypt, Farao, ville ikke la folket reise og lendet ble hjemsøkt av 7 plager/ katastrofer. Farao tok til slutt dette som et tegn på at han måtte la Israelsfolket forlate Egypt.

Den siste plagen var at eldstegutten i hvert hjem døde. Men jødene hadde fått beskjed om at dersom de slaktet et lam og strøk blodet på dørkarmen på huset sitt, skulle dødsengelen gå forbi deres hus og alle som var i huset skulle være reddet. Det var denne påskefeiringa jødene markerte på Jesu tid. 

FRI FRA EGYPTENS SLAVERI. En spesiell historie og sterke virkemidler.

Alle som kan litt bibelhistorie husker dette og dessutten at det ble et slags forbilde, eller profeti om du vil, på Han som skulle komme å befri menneskeheten fra "slaveriet". På tross av at de hadde feiret påske i 100-vis av år, så skjønte de jo ikke noe som helst når Jesus kom. Han slo de nesten til døde for deretter å henge han på korset, hvor han døde i sterk smerte. 

Man kan lure på hvordan det er mulig å ha en slik intens påskefeiring over mange 100-år og IKKE skjønne og forstår det som egentlig gjalt? De drepte sin frelser, men forsod ikke hva de gjorde. Tragisk. Selv om Jesus måtte dø for å kunne bli vårt soningslam, så er det et faktum at folket ikke forstod hva som hendte. 

Vi feirer i dag også. Over hele verden. 

I San Fernando, nord for Manilla på Filippinene, går noen så langt at de korfester seg. Det har vært et rituale nå i over 50 år. Det er blitt svært komersielt med egne suvenirsjapper og alt annet som hører med. Det spesielle er jo at man i grovt alvor, ikke bare her, men over hele verden tar på seg en synderattityd og lar seg korfeste eller gjør andre ritualer for å få syndstilgivelse. 

Hva er det med våre religiøse hoder, som vi ikke klarer å begripe? Hvorfor klarer man ikke å en gang for alle falle til ro med det Jesus faktisk HAR GJORT !

Det er FULLBRAKT. 

Synden ER sonet. 

Den SKAL ikke bli sonet. 

Det er fullkommet, en gang for alltid gjort FERDIG. 

Ingen religiøse øvelser er lengre nødvendig. Man trenger KUN å åpne sitt hjerte og sinn og ta imot denne tilgivelse, som ER fullkommen og 100 % vanntett, fordi Skaperen gjøre det ordentlig. Man kan stole på Hans "håndverk". 

Når man tar imot denne tilgivelse/forsoning, så blir man Født PÅ NY, befruktet av Guds Ånd i vår ånd. Da åpnes den åndelige "telefonlinje" med Skaperen og vi kan pleie vår gudsrelasjon fra ånd til ånd. Det gir fred i ens indre. Tryggehet. Vissshet om å være elsket. Ønske om å leve for han og å dele hans LIV med andre medmennesker.

TENK at jeg kan få feire påske. Være koblet på "den himmelske telefonlinje" og være 100 % trygg i NÅDEN og kjenne og vite i mitt indre at jeg er elsket og godkjent og at INGEN TING  kan rokke ved det.

DET FORTJENER ET STORT OG RUNGENDE HALLELUJA !!!!!

GOD PÅSKE ALLE SAMMEN !!

MYTER OG VIRKELIGHET OMKRING BIBELEN

MYTER

En av de mytene mange bibellesere klynger seg til, er myten om «grunnteksten.»
Mange tror at det et eller annet sted i verden finnes en bibelsk grunntekst, og at denne grunnteksten skal være bibelens originale manuskript.Virkeligheten er en helt annen. Det finnes i dag over 5500 nytestamentlige håndskrevne manuskripter. Disse varierer både i omfang, kvalitet og ikke minst varierer de i alder. De aller eldste håndskriftene som finnes er fra år 200, muligens er noen enda litt eldre. De yngste håndskriftene er fra 13-1400 tallet. Det minste av disse manuskriptene er ikke større enn et kredittkort og inneholder noen linjer fra Johannes evangeliet. De største manuskriptene inneholder det meste av det vi i dag kjenner som vårt nytestamente. Men originalene som Paulus, Peter, Johannes eller noen av de andre apostlene skrev finnes ikke lenger.



Textus Receptus

Ideen om en grunntekst stammer fra arbeidet til en katolsk prest som bodde i Rotterdam og het Desiderius Erasmus. I år 1516 utgav han en bok med tittelen Novum Instrumentum. Dette var første gang det ble trykket en samlet utgave av Det Nye testamentet på gresk. 

Vi skal huske på at dette var en tid da latin og ikke gresk var de læres språk, og bibelen som ble brukt i alle kirker var på Latin. Dette var før reformasjonen. 

Da Erasmus jobbet med sin Novum Instrumentum, hadde han bare tilgang til 8-9 håndskrevne manuskripter. Ingen av disse manuskriptene var komplette, og ingen av dem var eldre en fra år 1100. Etter hvert kom det flere opplag av denne boken, og stadig måtte den revideres, rettes og forandres. Etter hvert fikk denne greske teksten fra Erasmus tilnavnet Textus Receptus (den mottatte teksten) Det var også denne teksten som etter hvert dannet grunnlaget både for Martin Luthers første tyske oversettelse av bibelen, og etter hvert også den danske og norske bibel. Textus Receptus ble også brukt som grunnlag for den etter hvert så kjente King James bibel.

I løpet av de neste hundre årene begynte det å dukke opp mengder av andre greske manuskripter og mange av disse manuskriptene skilte seg på mange områder fra de 8-9 manuskriptene Erasmus hadde hatt til rådighet. De konservative teologene begynte da å hevde at den teksten som Erasmus hadde skrevet var den ekte og originale teksten. De mente også at det var denne teksten Gud hadde bevart og derfor var dette «grunnteksten». De valgte derfor å se bort ifra alle de manuskriptene som dukket opp etter hvert, og holdt fast på at Textus Receptus var den eneste gudommelige teksten. 

Men hvis den boken Erasmus publiserte i 1516 var den teksten Gud hadde bevart som originalen, hvorfor var det da nødvendig med en REDIGERING allerede ved andre opplag?

Vår norske virkelighet

Det som er merkelig er at mange konservative kristne i Norge mener at 1930 oversettelsen er den beste og den mest korrekte oversettelsen. Men det de ikke vet er at 1930 oversettelsen er en revidert utgave av 1904 oversettelsen. De vet heller ikke at da 1904 oversettelsen kom, var det veldig store reaksjoner fra konservative kristne kretser.1904 oversettelsen var nemlig den første norske bibel som IKKE brukte Textus Receptus som eneste grunnlag for oversettelsen. Det vil si at man da også tok hensyn til ordlyden i de mange andre håndskrifter som hadde dukket opp etter at Erasmus publiserte sin Novum Instrumentum.

Gjengitt med tillatelse fra Wiggo Abrahamsen.

Som blogginnehaver synes jeg dette er viktig for alle "bibeltroende" å vurdere. Eller rett og slett for alle. Det blir etter min mening HELT feil å hevde at Bibelen, slik vi kjenner den, er Guds ufeilbarlige ord. Den ER tolket av mennesker. Den har vært gjenstand for en lang rekke endringer og justeringer de siste 500 år.

Derimot så må man kunne regne med at mye av det som står forteller noe om hvem Gud er. Og man må også regne med at en del av det som står er tolkning og mennesketanker. Helt sikkert i beste mening.

Det er selvsagt vondt for enkelte å erkjenne dette. Men sannheten skulle da faktisk gjøre oss fri og det åndelige felleskapet med Skaperen er vår guide.

KIRKEMØTET KLARTE DET IGJEN - STAKKARS KIRKE

I dag avgjorde kirkemøtet om de skulle stemme for ett av fire forslag, som kunne inkludere likekjønnede i kirken på en troverdig måte.
Et knapt flertall klarte å avvise samtlige fire forslag og fortsette å holde fast ved gammel konservativ teologi, som forøvrig ikke henger "på greip".

Hva eller hvem har "SEIRET" ved at kirken avviste vigsel eller forbønn for likekjønnede par?
En av de som er mot likekjønnede par sa at det ikke var noen seier, men en vanskelig sak for kirkemøtet.
En annen sa følgende; "hadde det vært for noen år tilbake, så hadde halvparten av de som stemte på kirkemøtet ikke vært der". Altså kvinnene. Vi som har levd en stund husker det forferdelige styret, som også var rundt kvinnens plass i forsamlingen.
Vel, nå har den debatten stilnet. Hvorfor det da? Er det noen som har forandret skriften?
Neida, det er bare de religiøse hodene, som har forandret seg. Hvor lenge skal man holde på slik?

For meg er det ubegripelig at kirken ikke tar et oppgjør med sin konservative teologi. Som jeg har skrevet i annet bloginnlegg tidligere om detaljteologien, så henger den ofte ikke sammen med HOVEDBUDSKAPET i Bibelen.

Men hele denne problemstillingen oppstår fordi man i sitt religiøse hode skal tolke skriftene og henger seg opp i tolkingsdetaljer og overser hovedbudskapet. Det er jo dessutten selvsagt at HELE Bibelen er en gjenfortelling gjort av mennesker. Å tro at Bibelen er GUDS ufeilbarlige ord har jo konservative kristne for lengst avkreftet. Ååååå ? Ja, selvsagt. Gjennom stadige nye Bibeloversettelser, så er det mye som er forandret og justert. Tolkningsoversettelser. Til og med såkalte "ord for ord" oversettelser trenger tolkning for å få språk og mening når det oversettes fra såkalt grunntekst. Det vet jo alle, om man våger å være ærlig. Problemet med konservativ kristendom er at du egentlig ikke har lov å stille spørsmål ved "læren". Den skal bare godtas. Kristent diktatur. Det er kontroll og manipulering i system. Og slikt er jo SYND!

Man handler som om kristne homfile ikke skulle være troende og ikke ha et personlig fellesskap med sin Gud. De er syndere og lever i flg. tolkningen i synd. Synd mot HVA DA?
Synd mot Gud eller synd mot konservativ tolkning av Ordet?

Man vil selvsagt hevde at det er to sider av samme sak. MEN DET ER DET JO IKKE. Kvinnesynet, som jeg nevnte over er jo et eksempel. Og så var det dette med musikk og klær ++++. Det har vært mange faser.

Er ekteskap og sex det samme?
Er ikke det seksuelle bare en kroppslig funksjon og ekteskap en pakt mellom to mennesker? Det er også verd å merke seg at Det Nye Testamentet ikke bruker ordet Ekteskap, men konsekvent ordet hor. Hor er jo å bedra den man har en pakt med.
Skulle liksom Skaperen bry seg om hvem man er intim med så lenge det i kjærlighet og respekt? 
De eldste i menigheten var sinte og kjeftet på oss ungdommene når vi spilte musikk på bedehuset med trommer og fullt orkester. Det var av djevelen og det var uakseptabelt. Tror du Faderen var sint på oss for det? Neida, Han var helt sikker så lykkelig fordi vi brukte musikken til å prise han og i tillegg komme nærmere felleskapet med han.

Jeg mener at kirken med vedtaket i dag er i utakt både med det grunnleggende fundament i Guds natur, vilje og kjærlighetens prinsipp.

Vedtaket får store følger for kirken. Folket vender kirken mer og mer ryggen og man mister respekten og troen. Kjrælighetsbudskapet om frelse og gjenopprettelse for alle menneseker drukner nok en gang i konservativ kristendom hvor tolkning av detaljteologi 
veier tyngre en selve den Guddommelige natur. Slik overlever ikke kirken.