Hva er egentlig menneskeverd ?
Finnes det noen absolutter eller kan vi egentlig fritt velge hva som er menneskeverd?
WIKPEDIA"Menneskeverd er et begrep som brukes i etiske og juridiske sammenhenger, og som kan defineres på ulike måter. Det kan forstås som «menneskelivets ukrenkelighet» eller «alle menneskers like verdi». Innen rettsteori er begrepet brukt om ideen om at alle mennesker har bestemte grunnrettigheter"."Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter som tilkommer ethvert menneske, uansett rase, kjønn, religion eller annen status, og regulerer først og fremst forholdet mellom staten og individet".
Hvem har retten til å bestemme hva som er MENNESKEVERD og MENNESKERETTIGHET ?
Det er mange røster rundt dette. Religion er en av de momenter, som forbeholder seg frihet til å skille mellom menneskeverd og menneskerettigheter. Generelt har i alle fall kristen tradisjonell tro og teologi definert at menneskeverdet er absolutt og likt for alle.
Derimot så er det noe helt annet når man snakker om menneskerettigheter. Så lenge man finner at det stemmer med teologien, så er det ok. Stemmer det ikke med ens teologi, så forbeholder man seg retten til å redusere menneskerettighetene for enkelte mennesker eller grupper.
Enkelte ting er vanskelig. Abort og homofili fremstår som to momenter, som er stadig tilbakevennende. Kanskje man skulle spørre seg om man med sin fokus og veivalg ivaretar grunnleggende menneskerett ?
Når man i betydelige kirkemiljø behandler enkelte som annen rangs medlemmer og nesten som om man er der "på nåde", så blir det komplisert.
Er det da menneskerettighet eller menneskeverd, som får en utfordring ?
Jeg mener at BEGGE får en utfordring. Imidlertid så er det verste ved dette at menneskeverdet krenkes. "Vi har noe i vår lære og teologi, som gjør at vi ikke kan inkludere deg helhjertet i fellesskapet". Mange mener at det er menneskerettigheten man tar tak i ved å være selektiv, men den som rammes opplever at det er menneskeverdet det rokkes ved.
Er ikke dette problematisk for kirken ?
Skal KIRKEN ta på seg å gradere menneskeverdet ut i fra teologi ?
Hva da med Gudsbildet som sier at alle er like mye elsket og verd ?
Skal kirken opptre som dommer og gradere menneskers verdi og rettigheter ?
Skal ikke kirken være åpen og inkluderenede for alle mennesker og bygge broer og finne løsninger som skaper rom for respekt, kjærlighet og inkludering ?
Jeg mener definitivt at det er på høy tid kirken tar dette på alvor. Å undergrave rettigheter de fleste oppfatter som naturlig og bygget på respekt og kjærlighet, fører i neste runde til nedgradering av menneskeverdet.
For mange kristne og kirker er det teologien som er avgjørende. Men når teologien gir en "legitim rett" til å undergrave det mange oppfatter som en rettighet, slår dette i neste runde ut i menneskeverdet.
I vårt samfunn i dag så har dette stor fokus. Derfor er det farlig for kirkens eksistens og respekt å avvise å ta klare valg, ovenfor det mange opplever som en rettighet i forhold til sin gudsrelasjon. Likekjønnet kjærlighet er ikke akseptert i mange kirker.
Man sier at alle er like mye verd, men det kan ikke oppfattes slik når man utestenges fra fellesskapet og muligheten til å tjene sin Gud.
Dette er nok litt å tenke på for mange. Hva mener du ?
Alle mennesker er skapt i Guds bilde, derfor tror ikke jeg, som du, at noen er mer eller mindre verdt enn andre. Drapsmenn har like stor verdi som et uskyldig barn. En tusenlapp er en tusenlapp selv om den ene er tråkket på, og den andre nettopp er blitt laget. Spørsmålet om respekt, kjærlighet og inkludering blir da om en kristen skal vise respekt, kjærlighet og inkludering mot alle mennesker, uansett rase, alder eller kjønn.
SvarSlettRESPEKT - Ja. Paulus sier at en ikke skal dømme dem som er utenfor, men de som er innenfor menigheten. For å være innenfor er jo en nødt til å ta steget å gjøre Jesus til herre - høre og gjøre det han sier. De som er utenfor menigheten må få respekt for de valgene dem tar. En skal ikke tråkke dem på tærne, eller dømme deres livstil, tanker o.l. uansett hvor gale det kan være.
KJÆRLIGHET - Ja. En kristen som følger Jesus sitt eksempel viser alltid kjærlighet og bærer med seg åndens frukter overalt han/hun går.
INKLUDERING - Ja og nei. Grunnholdningen for en kristen skal være "å få med seg som mange som mulig". Men noen ganger er det ikke mulig, og da er det fordi "de andre" ikke vil inkluderes. Men vi har også eksempler fra den første menighet hvor noen måtte ekskluderes, og det var ikke før en angret (i ord og gjerninger) at en ble inkludert igjen. Slik er det jo også når en person velger å gjøre Jesus til sin herre. En må først tro på forkynnelsen om Guds Rike og vise enn annen oppførsel - med kjærligheten til Gud som drivkraften for å gjøre ens beste.
Hva tenker du?
Jeg tenker som du, Felipe, med unntak av at jeg har litt andre nyanser rundt det du skriver om INKLUDERING.
SlettOm man IKKE skal inkludere noen i menighet, så er det normalt fordi noen mener at har rett og den andre feil. Det mener jeg er helt feil utgangspunkt.
Om man har en livsførsel hvor man skader andre eller seg selv, så er det jo bare logisk at det trengs en kursjustering. Trenger ikke lese bibelen for å skjønne det.
Så lenge mennesker ikke skader andre, så burde menigheten gjøre sitt ytterste for å ta vare på folk. Teologisk ståsted burde IKKE stå høyere enn nestekjærligheten.