IBLANT SER MAN IKKE SKOGEN FOR BARE TRÆR !?
Du vet hva det ordtaket betyr?
Ja, hva er teologiens dilemma??
Eller er det noe dilemma overhode??
Jeg kan risikere å bli oppfattet som mye rart med det jeg nå skal skrive. Det er helt greit. Du kan få lov til å mene det du vil........og det kan jo jeg også.
Jeg mener imidlertid at det jeg tar opp er mer en reflektert vurdering, som veldig få innen våre etablerte bedehusvegger er villig til å gjøre seg. Kombinasjon av frykt for å stikke seg ut / forkastelse og "det å ikke se skogen for bare trær" er vel hovedårsaker til dette.
Vi har en kristen tradisjon. Jeg tenker da først og fremst på den vanlige tradisjon man ser i frikirker og bedehus rundt om i vårt land. Nå vil noen si at man ikke har tradisjoner, men da er vi i alle fall i utgangspunktet DYPT uenig. Men det er jo også lov. Forskjellene i struktur på de lokale menighetene er ikke store. Også lederskapsstrukturene gir i det store å hele samme resultat. Noen få styrer og bestemmer mye av hva resten skal mene, gjøre og tenke. Unntak er det alltid, men de er få.
Denne tradisjonen har gjennom lange tider utviklet vårt teologiske ståsted.
Vi sier at BIBELEN er Guds ufeilbarlige ord. Det står og i skriften at ikke en tøddel skal forgå før alt som er skrevet har skjedd. Om vi nå forutsetter at dette er tilfelle så er det i alle fall ikke Guds Ord, Bibelen det er noe problem med. Er det noe problem da??
Ja, jeg synes det er en lang rekke problemer i forhold til Bibelen kontra virkeligheten. Jeg har vært aktiv med i kristne frimenigheter i over 30 år så litt erfaring har jeg da.
Hva er problemet?
Jo, teologien fungerer ikke. Fra talerstolene forkynnes og prekes teologien, men det blir færre og færre på møtene og færre og færre nordmenn som tror på Jesus. Færre blir helbredet og færre får møte Jesus, som er nåden og kjærligheten.
Hva er det vi holder på med? Hvor er det blitt av det glade budskapet som setter mennesker fri. Som bringer lys, kjærlighet, håp og trøst til verden. Selvsagt er det alltid noe som fungerer, men totalt sett så taper evangeliet og kristne terreng for hvert år som går.
Jeg synes ikke det er det minste rart at situasjonen er som den er. Vi har feil teologi. Vi surrer med teologien og tror mer på teologien enn på hovedpersonen JESUS. Vi er mer opptatt av å forsvare teologien enn å leve livet i Kristus. Vi roter sammen "den gamle pakt" og "den nye pakt". Eller også kalt loven og nåden. Moses kom med loven, men Kristus kom med NÅDEN.
Her tror jeg kjernen til problemet ligger. En detaljteologi som glipper med evangeliets hovedbudskap.
NÅDE, KJÆRLIGHET og NYTT LIV, er istedenfor blitt til teologiske detaljer hvor det ut i fra kirkesamfunnenes teologiske ståsted er gitt hva som er rett og galt. Og det varierer faktisk en god del.
Mye av årsaken til dette er SYND teologien. Den har sin basis i LOVEN og ikke i NÅDEN. Av en eller annen grunn så kommer vi oss aldri ut av "strevet", av prestasjonen, av dette å dømme hverandre. Alltid med Bibelen i hånd.
Det er knappe 30 år siden trekkspill var djevelens instrument. Det er bare 30 år siden det var krangel i menigheten fordi ungdommene spilte trommer. Det var en vederstyggelighet. Nå er det normalt ikke noe problem lengre.
Noen mente, og mener kanskje fortsatt, at det er urett av en kvinne å tale i forsamlingen uten noe på hodet. Kvinnene har forresten ikke alltid hatt det lett i menighetene. At en kvinne kunne være øverste leder/pastor/prest var uhørt for noen få år siden. Hjelpe da meg så mye styr det var.
Så har vi jo de to store "kampsakene" gjennom mange år. Abort og homofili. Så har vi Hor og ekteskapsbrudd. Ja, huff, der er mange ting.
Løgn, manipulasjon, kontroll, stolthet, krangel osv. er vel også ganske vanlig, men det er ikke så alvorlig og forbigås mer i stillhet!?
Man hev ut ungdommene av kirken fordi man ikke tålte den syndige høye musikken. Med Bibel i hånd. Man har hatt en masse styr og utestenging av kvinnene, med Bibel i hånd. Dette selv om det ofte har vært kvinnene som virkelig viste nestekjærlighet og var de beste diakoner.
Abort har vært et vanskelig tema og vært mer preget av moralaksjoner enn konstruktiv forståelse og nestekjærlighet.
Homofili er jo virkelig ille......eller noen har etterhvert funnet ut at det er greit at du er homofil, bare du ikke praktiserer legningen. Så er du homofil så kan du få lov å gå i kirken, men du kan ikke delta aktivt i arbeide i kirken. Noen få unntak finnes. Så man blir "spedalsk". Utestengt fra aktivt menighetsliv.
Mange som har gjennomgått ekteskapsbrudd av forskjellige årsaker har opplevd samme kalde skulder fra sine "søsken i troen".
Og alt med BIBEL i hånd. Og definisjonen er SYND.
Vel, da må det ganske logisk finnes noen som er syndere og noen som ikke er syndere, siden noen er verdig til å tjene i menigheten og andre ikke?
Noen typer "synd" har fra tid til annen resultert i utestengelse fra aktivt menighetsliv.
Der skar det seg med teologien igjen............. selvfølgelig......... det er jo allment akseptert at ALLE er syndere, men frelst ved Guds NÅDE i Jesus.
Ja, heldigvis.
Men om da ALLE er syndere og er frelst ved Guds NÅDE i Jesus, hvorfor skal da noen utestenges fra aktivt menighetsliv? Alt i fra trommer og andre musikkinstrumenter 30 år tilbake i tid og til i dag homofile, ekteskapsbrytere og også andre som er på kollisjonskurs med "anerkjent teologi". Mennesker som er "spesielle", kler seg anderledes, muslimer, alkoholikere, rusmissbrukere........ Joda, vi sier at der er verdifulle og velkommen, men sjelden klarer man å vise ekte hengiven kjærlighet å ta imot disse i våre fellesskap. Jeg har møtt alt for mange, som føler seg utstøtt eller uønsket.
Kjærligheten skjuler et mangfold av synder.
Nettopp. Kjærligheten.
Løser det ikke veldig, veldig mye?
Kjærligheten til Gud, elske sin neste som seg selv og gi det å gi respekt til "den frie vilje". Den personlige integritet.
Er ikke det summen av Guds tanke? Kjærlighet og fri vilje.
Loven og budene fylte ikke hensikten. Mennesket var ikke ufeilbarlig og kommer heller aldri til å bli det. Derfor kom Jesus med frelsen og nåden. En ny tidsepoke ikke basert på menneskets prestasjoner, men på NÅDE og KJÆRLIGHET.
Hvorfor holder vi da fortsatt på med alle våre prestasjoner for å forsøke å bli "god nok". Jesus tok et oppgjør med de religiøse lederne for deres hykleri av akkurat denne årsak. Vår "syndteologi" har nettopp dette i seg.
Summen av Guds ord er sannheten. Er ikke summen av Guds Ord Kristus? Er ikke Kristus kjærligheten personifisert?
Er det ikke noe som heter SYND og omvendelse da ? Joda, selvsagt, men kanskje definisjonen av synd og vår teologiske iver har lagt tyngdepunktet på FEIL STED?
Synd er vel opprør mot Guds vilje?
Hva er Guds vilje? Jo, først og fremst at ALLE mennesker skal bli frelst og dernest at "loven og profeten oppfylles i dette ene at du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og din neste som deg selv".
Om du og jeg lar Guds kjærlighet treffe oss slik at vi lærer HAM å kjenne, da betyr vi en forskjell for andre mennesker og viser kjærlighet, omsorg og respekt for den frie vilje, så vi ikke trør inn og missbruker andre mennesker på noen måte............ Hva er da problemet om vi har denne fokus?
Da tror jeg ikke at Herren har problem.......men en god del kristne har det.
Flisen i din brors øye......… bjelken i ditt eget……... og
.......den som er ren kan kaste den første steinen........
La oss heller hjelpe hverandre i kjærlighet og gi hverandre respekt og inkludering, så vil kjærligheten og nåden få tingene på plass i våre liv.
Teologi uten denne basis roter bare det hele til. Og det har det definitivt gjort opp igjennom årene.
ALT som ikke er gjort i Kjærlighet er uten verdi. Klare ord fra 1. Korinterbrev 13.
Vi bør snart få rett fokus. Om alt vi er og gjør måles ut i fra vår kjærlighetsrelasjon til Jesus, og gir seg utslag i sann nestekjærlighet, så oppfyller vi loven og profetene. SUMMEN AV GUDS ORD.
Dette er et stort tema og vanskelig å belyse alle sider, men tenk over det og les gjerne også mitt blogginnlegg "Kjærligheten overvinner alt". Selv om du kan være uenig så har jeg i alle fall noen reflekterte tanker.
Dette er en fin påminnelse om at Jesus er Alfa og Omega, Begynnelsen og Enden. HAN SOM HAR BEGYNT DEN GODE GJERNING SKAL FULLFØRE ETC.
SvarSlettNåde er at Gud utsletter misgjerningene til en angrende synder som vender om. Hvis man ikke omvender seg, er det ikke vits å påberope seg Guds nåde, slik jeg har forstått Bibelen. Dette er kanskje grunnen til at man blir stengt ute av "aktivt menighetsliv", at man har synd i livet som man ikke vender seg om fra? Det farligste man kan gjøre er å begynne å rettferdiggjøre synden. Da er man godt på vei til forherdelse.
SvarSlettJesu blod utsletter våre misgjerninger. Korset brøt syndens makt. Vi er ikke treller under synden lenger, vi er Kristi treller. Det betyr at vi trenger ikke å gjøre etter kjødets lyst. Fristelser og kjødet selv vil alltid være der, men det har ikke makt over oss lenger. Jesus gir styrke til å holde budene hans. Som Paulus selv skrev; "opphever vi så loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven." (Rom. 3:31).
"Å elske Gud er å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge." (1. Joh 5:3)
TIL ANONYM fra 12.02.
SlettVel..... Som Anonym sier så er NÅDEN at Gud UTSLETTER MISSGJERNINGENE. Er de da utslettet eller er det noe som ikke er utslettet? Har Gud utslettet missgjerningene, men alle NYE missgjerninger....... eller noen utvalgte missgjerninger lar han være å utslette?
For meg henger ikke argumentasjonen på greip.
Det er her den tradisjonelle teologien har kjørt seg fast. Den har fokus på "detalj synder" hvor noen utvalgte synder ikke er aksepterte, mens andre synder ikke blir tema. Det er dette jeg mener med at man har fått fokus tilbake på loven og forstår ikke frelsen og NÅDEN. Gud graderer ikke synder og syndere. Hans kjærlighet og rettferdighet er mye større enn dette. Enten må det finnes en soning for synder eller så finnes det ikke. Enten har Faderen innstiftet en ny pakt eller så har han ikke gjort det.
Slik jeg forstår summen av Guds ord er ikke Faderen opptatt av synder, men av tro. Tro på Jesus. Og den kjærlighetsrelasjon med Faderen i Kristus former våre liv.
Vår syndteologi, fordommer og tradisjonsteologi i kristne menigheter resulterer at vi utestenge mennesker fra fellesskapet. Skal man "renske huset" så får man gjøre det til ytterste konsekvens. Men da blir jo bedehusene tomme. De fleste tenkende skjønner at noe ikke stemmer her.........eller ??
Som jeg sa... Det kreves at man omvender seg. Omvender man seg ikke, er det ingen nåde å få tak i. Gud utsletter alle misgjerninger vi bekjenner og vender oss om fra. Det er også forskjell på å leve i synd og å falle i synd. Sistnevnte gjør vi alle, og derfor har vi Jesu blod som renser oss fra dette. Men dersom man sliter med synd i livet sitt, tror man ikke på at det gamle livet har blitt korsfestet med Kristus.
SlettHei Egil, veldig bra reflektert i bloggen din. Vi har nok mange like erfaringer, men for min egen del har jeg én teologi igjen: Gud er trofast! Gud ser hele mennesket, og sendte sin sønn for å gjenopprette mennesker med riper i lakken. Etablerte, såkalt vellykkede mennesker som har for lite å gjøre, tyr så lett til pekefingeren. De som ikke har opplevd noen større utfordringer i livet selv, har lett for å sparke, skyte og slå de som ligger nede. Kanskje for at de da opplever å styrke sin egen posisjon? Uansett, så finnes det nåde nok hos Gud til å riste av seg dette gufset og støvet, og oppsøke menigheter og fellesskap hvor ufullkomne mennesker med hele liv ønskes velkommen. De finnes! Dessverre er det en innesnødd naivitet innenfor mange etablerte kristne sammenhenger, som gjør at de ikke har en ANELSE om reelle utfordringer som vanlige folk rundt oss sliter med. Enten det er ekteskap med pornografi, utroskap etc. Aldri i livet om de ville turt å be om hjelp og støtte i menighetene våre, da risikerer de å bli utstøtt og miste hele sitt nettverk. Har man vært ute en vinternatt før, og fått oppleve Guds nåde, trofasthet og kraft til gjenopprettelse, så kan man som enkeltpeson være til hjelp for andre som ikke får teologien til å gå opp med virkeligheten. Ser man innover er det trangt, ser man oppover er det luftig - og et fritt rom hvor Gud kan få vise sin nåde.
SvarSlett...så langt eg kan tolke Skriften, så er det bare de som velger egenrettferdighet i stedet for Guds Rettferdighet (i Kristus), som ligger tynt an. Rom 10:3-4, DISSE må bli frelst (v.1) Ellers er vel Bibelen aldeles tydelig på at den som tror (er født på ny) HAR FÅTT Guds Rettferdighet, Guds Hellighet, Guds Visdom 1 Kor 1:30. ... er Hellighet, gjort Fullkomne/Perfekte med ETT offer Heb 10:10,14. ....ta på det GJENFØDTE mennesket (daglig valg) som er skapt (LIKT Gud) i Guds Hellighet og Guds Rettferdighet Ef 4:24.
SlettDen som TROR på Sønnen, ER INNEHAVER av (eier) Evig Liv Joh 3:36. Bibelen gir jo oss det "med teskje" :)
Når vi oppfordres til å f'óre sinnet med "mat" fra Den Nye Skapningen (vår fullkomne ånd) Rom 12:2 og Testamentet (som forteller om den "overvettes" fantastiske arven), er det jo for at vi skal få leve maksimalt Kjærlighet, Glede, Fred, Tro osv Gal 5:22. Gud ER fantastisk - e det lov å rope et "lite" HALLELUJAAAAAAA!!!!!!! ? :)
Dette Anonym tar opp her er svært, svært viktig og egentlig en tragedie at det er blitt slik. Menigheten skulle være et fristed, men er i stedet blitt det stedet hvor man støtes ut. Frykt og forkastelse er en sykdom midt i menigheten. (Anonym: Ta gjerne kontakt med meg)
SlettLa meg begynne med å sitere noe du skriver: Det står og i skriften at ikke en tøddel skal forgå før alt som er skrevet har skjedd.
SvarSlettDet er alltid viktig å lese bibelen i sin sammenheng. Dette sitatet er fra Matt.5 hvor Jesus sier at Han ikke er kommet for å oppheve loven eller profetene, men for å oppfylle dem.
Da Jesus ropte: Det er fullbrakt var hele loven og alle profetene oppfylt.
Det største problemet kristen teologi sliter med, er at vi har gjort Bibelen til den fjerde person i Guddommen. Det er Faderen, Sønnen, Den Hellige Ånd og Bibelen.
Da Jesus skulle forlate sine disipler sa han at han skulle sende Talsmannen, og Han skulle veilede dem til hele sannheten. Jesus sa ikke at Han skulle sende oss ei bok.
Nei, jeg sier ikke at Bibelen ikke har noen verdi for oss. Men Bibelen har aldri vært og kommer aldri til å bli ei feilfri bok.
Når jeg hører noen sier at Bibelen er klinkende klar på det eller det punktet, svarer jeg at hvis bibelen hadde vært klinkende klar - da hadde vi ikke behøvd å være uenige om en eneste ting.
Og hvis Bibelen er feilfri - hvilken oversettelse er det som er feilfri?
1930 oversettelsen?
1978 oversettelsen?
Eller er det den oversettelsen som blant annet Gilbrant var med på å oversette?
Eller er det "Bibelen Guds Ord" fra Hermond forlag?
Eller er det den aller nyeste oversttelsen fra bibelfolaget?
For ikke å snakke om hvis vi går til det engelske språket. Etter hva jeg har brakt på det rene, finnes det mer en 100 ulike engelske oversettelser.
Enig med siste innlegg her.
SvarSlettDet er derfor viktig å få øye på kjernebudskapet i den Kristne tro og så måle ut alt med den basis.
Jeg mener at kjernen er:
1. GUDS KJÆRLIGHET ufortjent til alle (Nåden)
2. NESTEKJÆRLIGHET (Dele den Guddommelige kjærlighet med mennesker i praktisk handling)
3. DEN FRIE VILJE. Evnen og rettet til å velge og bestemme over eget liv.
Måler man alt opp mot disse tre parametre, skal det godt gjøres å bomme på målet.
Enig med deg i det meste av det du skriver her.
SvarSlettMen jeg har en del usikkerheter omkring det vi kaller "den frie vilje."
At vi har en vilje, og at vi har valgmuligheter er det ingen tvil om.
Men alle våre valg er til syvende og sist tatt på grunnlag av våre personlige parametre.
Bare hvis det var mulig for oss å isolere oss fra vår egen historie, antropologiske identitet og kultur ville det vært mulig å ta frie valg.
Men dette er et stort og omfattende emne som filosofer og teologer har grublet over og diskutert i uminnelige tider.
Men kjernen i evangeliet er som du sier.
Guds kjærlighet, og som en frukt av Han kjærlighet, så bringer vi denne kjærligheten videre.
Evangeliet handler ikke om å ha den rette teologien, eller "læren" som mann liker å kaller det i pinse/karismatiske miljøer.
Evangeliet handler om Guds kjærlighet.
Mitt hovedpoeng med åta frem det med den FRIE VILJE er ikke bare det å kunne VELGE fritt. Der er mange parametre, som du (Anonym) påpeker. Det som er mitt poeng er at det gjøres svært mange overtramp i forhold til respekt av andres FRIE VILJE (Evne - rett og mulighet, til å bestemme over eget liv). Man utøver kontroll, manipulasjon etc., som er overgrep mot personers frie vilje. Dette er en stor utfordring bl.a. i våre menighetsstrukturer.
SvarSlettJeg er helt enig med deg om hvordan menneskers frihet blir underkuet av veldig mange (kanskje de fleste) ledere i de fleste kristne miljøer.
SvarSlettDessverre er det også slik at dette er særlig påfallende i de lavkirkelige miljøene.
Alt dette bunner til syvende og sist ut i at det i disse miljøene er blitt forkynt et "evangelium" hvor synd, skyldfølelse og skam er hovedfokus. Jeg vet hva jeg snakker om, for jeg har 40 års "fartstid" i disse miljøene.
Forkynnelsen har hatt som hovedmål å fremprovosere en følelse av skyld og skam, eller frykt og usikkerhet. Før trodde jeg at dette var Guds ånd som frembrakte disse følelsene, for det førte jo til at mennesker kom fram til forbønn. Og mange predikanter og pastorer måler møtets kvalitet etter hvor mange som kommer fram til forbønn.
I dag ser jeg helt annerledes på dette. Det er ikke Den Hellige Ånd som framprovoserer dette. Det er rett og slett manipulasjon og hersketeknikk.
Når det er sagt, vil jeg selvsagt ikke påstå at Den Hellige Ånd ALDRI kan virke til sønderknusselse og anger. Men når jeg ser at det er de samme menneskene som kommer fram i møte etter møte i 20-30 år. Da må jeg ha lov å spørre - hva er det som skjer. Eller rettere sagt, hva er det som IKKE skjer.
Evangeliet er et budskap som setter mennesker fri.
Nåden i Kristus handler om mye mer enn tilgivelse.
Jesus hadde ingen problemer med å dele ut tilgivelse, før Han ble korsfestet og sto opp fra graven.
Nåden er Guds kraft åpenbart i Jesus Kristus.
Nåden frelser oss og den "opptukter" oss til å leve et hellig liv.
Det sørgelige faktum er at evangeliet blir forkynt som en "billett" til Himmelen. Og når vi har fått den billetten skal vi ved Guds hjelp prøve å leve så hellig som mulig. I hvert fall skal vi prøve å unngå de "verste" syndene.
Men vi faller lett tilbake til den gamle runddansen omkring kunnskapens tre. Vi forventer at folk skal bære "åndens frukt"
Men hvordan kan vi forventer at noen skal gjøre dette når vi fortsetter å spise av kunnskapens tre.
Vi tror at bare folk bli opplyst om hva som er rett og galt, og bare vi gir dem nok regler, påbud og forbud, så vil åndens frukter etter hvert vokse fram.
Men det skjer ikke!
Og da er det lett for predikanter og pastorer å peke på manglende frukt.
Men hvordan kan de forvente å se åndens frukt, når det eneste de gir folk er frukt fra treet til kunnskap om godt og vondt?
Ja, ja - det var litt filosofering på morgenkvisten :)
Synes dette er veldig bra refleksjoner på morgenkvisten.
SvarSlett