KRISTEN POLITIKK. Kampen om de kristne VERDIER.

Nå kommer noen til å bli litt sur på meg ........ igjen. Men det er nå heldigvis ytringsfrihet og det hadde vært moro å fått litt konstruktiv debatt rundt dette.

DE KRISTNE VERDIER.

Det nye partiet - "DE KRISTNE" mener nå å være det fremste politiske talerøret i Norge for "de kristne verdier". Man har valgt et navn på partiet, som skulle indikere at man representerer DE KRISTNE i landet. Det er i alle fall slik alle utenforstående og media stort sett kommer til å vinkle det.

Man har valgt en profil, som omtales som Bibelsk og som en konservativ kristen linje.

Fanesaken er å få til en omkamp om ekteskapsloven og få etablert det tradisjonelle ekteskap, som eneste lovlige samlivsform.

Så har man også sterk fokus på kristendom i skolen og selvsagt mange andre verdimomenter.

Allerede starten av dette kan veldig fort bli svært problematisk.

Først og fremst navnet "DE KRISTNE". Det er absolutt ikke slik at alle kristne i Norge kan identifisere seg med dette nye partiet. Det kan det være mange grunner til. Jeg mener at navnet er svært spekulativt.

For det andre så kan dette veldig fort bli en katastrofe for folk flest sin forståelse og respekt for kristne. Det skal ikke mange feile vurderinger, utsagn og konflikter til før tillit og respekt raseres. Og om partiet "DE KRISTNE" kommer i slik posisjon og utløser dette vil det få konsekvenser for ALLE kristne. Med historikken fra kristne menigheter og fellesskap så ser det ikke særlig lyst ut. Jeg tenker på alle opprivende relasjonsbrudd og utestengelser av mennesker.

Når det dukker opp et nytt "kristent" parti så er det vanligvis fordi noen kristne er uenig med andre "kristne" partier. KrF - KS etc. "DE KRISTNE" er vel da etablert av mennesker, som ikke føler at de kan stemme på KrF.......som jo er/har vært et parti for "kristen norge"!? Når KrF er eneste "kristne" parti på Stortinget og ligger og vipper ned mot sperregrensen, er det ikke da lite smart å få ENNÅ en konkurrent, som skal sloss om "de kristne" stemmene?For meg synes dette som "å skyte seg selv i foten". Begge vil neppe overleve sperregrensen.

Mangel på evne til å samarbeide og fleksibilitet i kristne kretser ødelegger utrolig for kristent verdibygging. Det mener nå jeg.

HVA ER DET EGENTLIG VI TRENGER DA??

Jeg tror at vi trenger en helt annen "medisin" om vi skal profilere de "Kristne verdier" i nasjonene. Man trenger jo heller ikke være kristen (Jesustroende) for å fronte kristne verdier.

Jeg tror at vi som troende skulle i mye større grad kommet oss ut av bedehusene og kirkene og i praksis vist at vi brydde oss om naboer, kollegaer, mennesker med utfordringer og ikke minst hverandre. Våre menighetsstrukturer hindrer oss i å bry oss om folk. I stedenfor er vi opptatt av våre systemer og "verdier", som svært ofte har vært fremført i en anklagende tone.

Slik får man ikke tillit. Det hjelper ikke om budskapet er aldri så flott når vi undergraver budskapet med våre ord og vår praksis. Det trengs en gedigen revolusjon.

KRISTNE SOM BRYR SEG OM SIN NESTE OG SOM ELSKER ALLE MENNESKER !! Da legges grunnlag for kristne verdier. Dette mener jeg er det viktigste.

Når det gjelder kristne og politikk så synes jeg at navnet på partiet "DE KRISTNE" er en risikosport. Men nok om det. Poenget mitt er at jeg er veldig usikker på om typen "kristent" parti er veldig smart. For det første så er kristne også veldig forskjellig, slik som alle andre mennesker utenfor det kristne segmet er forskjellig.

For det andre så er det neppe lurt at vi lager våre egne "gettoer". Vi skulle vel være blant vanlige mennesker og utrykke Jesus og "kristne verdier" der. Ikke isolere oss i våre egne systemer.

Så med andre ord så hadde det kanskje vært smartere om kristne politikere var i andre partier og var med å beveget holdninger og sette dagsorden der!?

Da hadde man sluppet å være i opposisjon og i mindretall som parti. Kommer man i regjering så oppnår man selvsagt noe av dette, men i opposisjon så risikerer man bare å bli mindre og mindre og til slutt under sperregrensen.

Hadde menighetene og kristne fellesskap fungert rundt omkring i vårt land, så hadde også det politiske klima og muligheter vært langt bedre.

Vi bør rydde opp i eget hus før vi forsøker å rydde opp i andre sitt hus. I motsatt fall blir folk bare irritert og tillit svekkes. Det er tross alt gjennom oss troende at Jesus og Hans liv skal være synlig.

Jeg mener at kristne ledere forsømmer sin plikt og resultatet er at ledere holder folk fanget i systemet.


HVA MENER DU ?

TEOLOGIENS DILEMMA

IBLANT SER MAN IKKE SKOGEN FOR BARE TRÆR !?

Du vet hva det ordtaket betyr?

Ja, hva er teologiens dilemma??

Eller er det noe dilemma overhode??

Jeg kan risikere å bli oppfattet som mye rart med det jeg nå skal skrive. Det er helt greit. Du kan få lov til å mene det du vil........og det kan jo jeg også. 

Jeg mener imidlertid at det jeg tar opp er mer en reflektert vurdering, som veldig få innen våre etablerte bedehusvegger er villig til å gjøre seg. Kombinasjon av frykt for å stikke seg ut / forkastelse og "det å ikke se skogen for bare trær" er vel hovedårsaker til dette.

Vi har en kristen tradisjon. Jeg tenker da først og fremst på den vanlige tradisjon man ser i frikirker og bedehus rundt om i vårt land. Nå vil noen si at man ikke har tradisjoner, men da er vi i alle fall i utgangspunktet DYPT uenig. Men det er jo også lov. Forskjellene i struktur på de lokale menighetene er ikke store. Også lederskapsstrukturene gir i det store å hele samme resultat. Noen få styrer og bestemmer mye av hva resten skal mene, gjøre og tenke. Unntak er det alltid, men de er få.

Denne tradisjonen har gjennom lange tider utviklet vårt teologiske ståsted.  

Vi sier at BIBELEN er Guds ufeilbarlige ord. Det står og i skriften at ikke en tøddel skal forgå før alt som er skrevet har skjedd. Om vi nå forutsetter at dette er tilfelle så er det i alle fall ikke Guds Ord, Bibelen det er noe problem med. Er det noe problem da??

Ja, jeg synes det er en lang rekke problemer i forhold til Bibelen kontra virkeligheten. Jeg har vært aktiv med i kristne frimenigheter i over 30 år så litt erfaring har jeg da.

Hva er problemet?

Jo, teologien fungerer ikke. Fra talerstolene forkynnes og prekes teologien, men det blir færre og færre på møtene og færre og færre nordmenn som tror på Jesus. Færre blir helbredet og færre får møte Jesus, som er nåden og kjærligheten.

Hva er det vi holder på med? Hvor er det blitt av det glade budskapet som setter mennesker fri. Som bringer lys, kjærlighet, håp og trøst til verden. Selvsagt er det alltid noe som fungerer, men totalt sett så taper evangeliet og kristne terreng for hvert år som går.

Jeg synes ikke det er det minste rart at situasjonen er som den er. Vi har feil teologi. Vi surrer med teologien og tror mer på teologien enn på hovedpersonen JESUS. Vi er mer opptatt av å forsvare teologien enn å leve livet i Kristus. Vi roter sammen "den gamle pakt" og "den nye pakt". Eller også kalt loven og nåden. Moses kom med loven, men Kristus kom med NÅDEN.

Her tror jeg kjernen til problemet ligger. En detaljteologi som glipper med evangeliets hovedbudskap. 

NÅDE, KJÆRLIGHET og NYTT LIV, er istedenfor blitt til teologiske detaljer hvor det ut i fra kirkesamfunnenes teologiske ståsted er gitt hva som er rett og galt. Og det varierer faktisk en god del.

Mye av årsaken til dette er SYND teologien. Den har sin basis i LOVEN og ikke i NÅDEN. Av en eller annen grunn så kommer vi oss aldri ut av "strevet", av prestasjonen, av dette å dømme hverandre. Alltid med Bibelen i hånd.

Det er knappe 30 år siden trekkspill var djevelens instrument. Det er bare 30 år siden det var krangel i menigheten fordi ungdommene spilte trommer. Det var en vederstyggelighet. Nå er det normalt ikke noe problem lengre.

Noen mente, og mener kanskje fortsatt, at det er urett av en kvinne å tale i forsamlingen uten noe på hodet. Kvinnene har forresten ikke alltid hatt det lett i menighetene. At en kvinne kunne være øverste leder/pastor/prest var uhørt for noen få år siden. Hjelpe da meg så mye styr det var. 

Så har vi jo de to store "kampsakene" gjennom mange år. Abort og homofili. Så har vi Hor og ekteskapsbrudd. Ja, huff, der er mange ting.

Løgn, manipulasjon, kontroll, stolthet, krangel osv. er vel også ganske vanlig, men det er ikke så alvorlig og forbigås mer i stillhet!?

Man hev ut ungdommene av kirken fordi man ikke tålte den syndige høye musikken. Med Bibel i hånd. Man har hatt en masse styr og utestenging av kvinnene, med Bibel i hånd. Dette selv om det ofte har vært kvinnene som virkelig viste nestekjærlighet og var de beste diakoner.

Abort har vært et vanskelig tema og vært mer preget av moralaksjoner enn konstruktiv forståelse og nestekjærlighet.

Homofili er jo virkelig ille......eller noen har etterhvert funnet ut at det er greit at du er homofil, bare du ikke praktiserer legningen. Så er du homofil så kan du få lov å gå i kirken, men du kan ikke delta aktivt i arbeide i kirken. Noen få unntak finnes. Så man blir "spedalsk". Utestengt fra aktivt menighetsliv.

Mange som har gjennomgått ekteskapsbrudd av forskjellige årsaker har opplevd samme kalde skulder fra sine "søsken i troen".

Og alt med BIBEL i hånd. Og definisjonen er SYND.

Vel, da må det ganske logisk finnes noen som er syndere og noen som ikke er syndere, siden noen er verdig til å tjene i menigheten og andre ikke?

Noen typer "synd" har fra tid til annen resultert i utestengelse fra aktivt menighetsliv.

Der skar det seg med teologien igjen............. selvfølgelig......... det er jo allment akseptert at ALLE er syndere, men frelst ved Guds NÅDE i Jesus. 

Ja, heldigvis.

Men om da ALLE er syndere og er frelst ved Guds NÅDE i Jesus, hvorfor skal da noen utestenges fra aktivt menighetsliv? Alt i fra trommer og andre musikkinstrumenter 30 år tilbake i tid og til i dag homofile, ekteskapsbrytere og også andre som er på kollisjonskurs med  "anerkjent teologi". Mennesker som er "spesielle", kler seg anderledes, muslimer, alkoholikere, rusmissbrukere........ Joda, vi sier at der er verdifulle og velkommen, men sjelden klarer man å vise ekte hengiven kjærlighet å ta imot disse i våre fellesskap. Jeg har møtt alt for mange, som føler seg utstøtt eller uønsket.

Kjærligheten skjuler et mangfold av synder.

Nettopp. Kjærligheten. 

Løser det ikke veldig, veldig mye?

Kjærligheten til Gud, elske sin neste som seg selv og gi det å gi respekt til "den frie vilje". Den personlige integritet.

Er ikke det summen av Guds tanke? Kjærlighet og fri vilje.

Loven og budene fylte ikke hensikten. Mennesket var ikke ufeilbarlig og kommer heller aldri til å bli det. Derfor kom Jesus med frelsen og nåden. En ny tidsepoke ikke basert på menneskets prestasjoner, men på NÅDE og KJÆRLIGHET. 

Hvorfor holder vi da fortsatt på med alle våre prestasjoner for å forsøke å bli "god nok". Jesus tok et oppgjør med de religiøse lederne for deres hykleri av akkurat denne årsak. Vår "syndteologi" har nettopp dette i seg.

Summen av Guds ord er sannheten. Er ikke summen av Guds Ord Kristus? Er ikke Kristus kjærligheten personifisert? 

Er det ikke noe som heter SYND og omvendelse da ? Joda, selvsagt, men kanskje definisjonen av synd og vår teologiske iver har lagt tyngdepunktet på FEIL STED?

Synd er vel opprør mot Guds vilje?

Hva er Guds vilje? Jo, først og fremst at ALLE mennesker skal bli frelst og dernest at "loven og profeten oppfylles i dette ene at du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og din neste som deg selv".

Om du og jeg lar Guds kjærlighet treffe oss slik at vi lærer HAM å kjenne, da betyr vi en forskjell for andre mennesker og viser kjærlighet, omsorg og respekt for den frie vilje, så vi ikke trør inn og missbruker andre mennesker på noen måte............ Hva er da problemet om vi har denne fokus?

Da tror jeg ikke at Herren har problem.......men en god del kristne har det. 

Flisen i din brors øye......… bjelken i ditt eget……... og 

.......den som er ren kan kaste den første steinen........ 

La oss heller hjelpe hverandre i kjærlighet og gi hverandre respekt og inkludering, så vil kjærligheten og nåden få tingene på plass i våre liv.

Teologi uten denne basis roter bare det hele til. Og det har det definitivt gjort opp igjennom årene.

ALT som ikke er gjort i Kjærlighet er uten verdi. Klare ord fra 1. Korinterbrev 13.

Vi bør snart få rett fokus. Om alt vi er og gjør måles ut i fra vår kjærlighetsrelasjon til Jesus, og gir seg utslag i sann nestekjærlighet, så oppfyller vi loven og profetene. SUMMEN AV GUDS ORD.

Dette er et stort tema og vanskelig å belyse alle sider, men tenk over det og les gjerne også mitt blogginnlegg "Kjærligheten overvinner alt". Selv om du kan være uenig så har jeg i alle fall noen reflekterte tanker.

KJÆRLIGHETEN OVERVINNER ALT !!

Ordet KJÆRLIGHET gir mange assosiasjoner.

Jeg tenkte å dele noen tanker om kjærlighet. Nemlig at GUD ER KJÆRLIGHET.

MEN hva betyr det egentlig da at Gud er kjærlighet?

Guds natur, alt Han er og alt han gjør er av KJÆRLIGHET. 

Han har kjærlighet til alt han har skapt. Til deg og til meg. Til enkeltindividet.

Så høyt ELSKET Gud verden at han gav sin sønn, den ELSKEDE for at hver den som tro og tar imot SKAL BLI FRELST.

1 Johannes brev kap. 4, vers 9

Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham.

Gjennom årtusener har mennesket forsøk å "bli gode nok", "til å bli rettferdige innenfor Faderen", men aldri lykkes. 

Tenk at Skaperen var villig til å sende sin sønn til jorden for å gjenopprette vårt forhold til Faderen. Et fantastisk budskap. Tenk at Skaperen elsker lille deg og meg så høyt at Han vil ha fellesskap med oss. Og det er av KJÆRLIGHET. Det er gratis og det er NÅDE. Ufortjent og absolutt ikke pga. det vi kan prestere på noe felt i livet. Mennesket spilte fallitt i forhold til å leve etter Guddommelig standard. Det gikk ikke. Men Faderen elsket oss og gjenopprettet forholdet gjennom Jesus.

Vi som har tatt imot denne kjærligheten og nåden har fått "et nytt liv på innsiden". Fått Den Hellige Ånd og dermed også del i Guddommelig natur.

HAR DENNE KJÆRLIGHETEN VIRKELIG NÅDD VÅRE HJERTER? 

Eller forsøker vi fortsatt å være "gode nok"? 

Er vi fortsatt litt som fariseerne, som var opptatt av systemene, av reglene, budene og mer opptatt av systemdyrking enn ekte liv og kjærlighet til våre medmennesker og relasjon med Faderen i Jesus?

Ja, kjærlighet til våre medmennesker. Det burde vel være en selvfølge for kristne?

Johannes 13,34

"Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.  35 Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre".

Hvordan skal vi forstå dette da ? 

Det er vel helt klart snakk om den Guddommelige kjærligheten (AGAPE).

Jeg har vel 30 års fartstid i kristne menigheter og fellesskap. Her har vært mye bra og mye godt vennskap, men jammen mye krangel, utstøting og kontroll også. Og haugevis av prestasjonskristendom og systemer og læresetninger. Holder man seg innenfor systemet og har samme meningene som lederskapet, så går det stort sett bra, men om man ser annerledes på ting, eller oppfører seg annerledes, så er man i trøbbel. Da er du ute. Til og med utstøtt iblant. Eller man starter en krangel og ser hvem som "vinner". 

Var det en som sa KJÆRLIGHET til hverandre?

Hvorfor er det slik da ?

Det er selvsagt mange grunner, men er det ikke nettopp fariseismen hos ledere, som er en hovedårsak? Visst forsøker og ønsker man å gjøre godt mot alle, men når vi har en alvorlig "systemfeil" i vår kristne tradisjon så går det i stykker igjen og igjen. Er det ikke prestasjoner, kirkesystemer, menneskeverk og til og med teologiske forskjeller, som nettopp gjør dette?

Hvem er det da som har kjærlighet og hvem har ikke?

Kanskje ikke den Guddommelige kjærligheten har fått særlig tak i oss overhode?

Jesus gikk omkring og helbredet ALLE som var underkuet av mørket. Han skapte lys inn i menneskers hverdag og forandret liv. De eneste han var "i tottene på" var fariseere og skriftlærde. Nettopp fordi deres gudstro var preget av systemer og kontroll, av å være prektig nok, av å pålegge mennesker ting de ikke engang selv holdt. Jeg føler meg veldig sikker på at Jesus hadde gjort det samme i dag. Dessverre.

Hvorfor får vi ikke til å "elske vår neste som oss selv"?

Hvorfor er det lettere å kontrollere å styre mennesker enn å la ekte Guddommelig kjærlighet pulsere i relasjonene? Hvorfor får vi ikke til å kommunisere med verden? Jesus var jo glimrende på det. Han var ute blant folket og ble så populær at de ville ha han til konge. Men det var jo ikke oppdraget. Han skulle etablere den Guddommelige kjærligheten i praksis og være soning for all verdens synd.

Det tredje jeg vil sette fokus på er "Den frie viljen". 

Det første var Guds kjærlighet til enkeltindividet.

Det andre var "elske sin neste".

"Den frie vilje" er  en fantastisk gave fra Skaperen. Tenk at han ikke kontrollerer oss, manipulerer og styrer våre liv, men gir oss frihet til egne valg.

Dessverre så roter vi det ofte til nettopp fordi vi ikke har den nære kjærlighetsrelasjonen med Gud. Derfor fungerer heller ikke nestekjærligheten godt og derfor erstattes dessverre også mye av kristen virksomhet av kontroll, manipulasjon, overgrep, utroskap, selvhevdelse, hardhet osv. 

Med bibel i hånden hevder enhver sine læresetninger med "at GUDS ORD sier". Tross at teologien kan være svært så forskjellig.

Men hva er egentlig viktig?

Hva er summen av Guds ord?

1 Korinterbrev 13:1

Om jeg taler med menneskers og englers tunger,  men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.

Les gjerne hele kapittel 13. 

Jeg tror at vi i vår kristne tradisjon har glippet på viktige teologiske områder, men først og fremst på forståelsen og erfaringen av den Guddommelige kjærligheten. På Nåden. På den første kjærlighet.

OM VI MÅLER ALLT I MENIGHET OG LIVET ELLERS OPP MOT FØLGENDE TRE ELEMENTER TROR JEG MYE VILLE BLITT ANNERLEDES:

1. ER MITT LIV OG MINE HANDLINGER ET RESULTAT AV GUDS KJÆRLIGHET? AV INDRE RO OG VISSHET OM AT JEG ER ELSKET OG GODKJENT AV FADEREN?

2. ER MITT LIV OG MINE HANDLINGER ET RESULTAT AV AT JEG PÅ DYPET ELSKER OG BRYR MEG OM ANDRE MENNESKER? ALT DET JEG VIL AT ANDRE SKAL GJØRE MOT MEG SKAL JEG GJØRE MOT DEM.

3. ER MITT LIV OG MINE HANDLINGER SLIK AT JEG IKKE MANIPULERER, KONTROLLERER OG MISSBRUKER ANDRE MENNESKER?

Etter min mening er det disse tre elementene som sammenfatter den Guddommelige VILJE for oss mennesker. Om vi ikke har denne fokus fremst i våre liv, så kommer ikke Guds rike til å vokse i vårt land. Det er ikke enkelt, men om kjærligheten og nåden for treffe oss så støter vi ikke hverandre ut, men beskytter og elsker hverandre og ikke minst virkelig bryr oss om de som ennå ikke har funnet JESUS.

Kommenter gjerne :)

FINNES DET KJÆRLIGHET ? HAR MENIGHETEN SVIKTET NASJONEN ?

I en nokså urolig tid kan man lure på om det finnes kjærlighet. Vi har nettopp hatt ettårsdagen etter terroren mot regjeringskvartalet og grusomme drap både der og på Utøya.
Vi hører om krig, vold, drap, økonomisk krise og alt annet som er vondt og ødeleggende for mennesker.

DET FØRSTE: GUDS KJÆRLIGHET TIL MENNESKET!

Vi tror jo på en kjærlig Gud. Eller hva??

Så sant man tror på en Gud så tror man også at han er KJÆRLIGHET. 
Det er selve fundamentet i troen. At Gud ER kjærlighet.

En Gud som ikke elsker PÅ GRUNN AV, men som av egen vilje faktisk elsker mennesker uansett farge, bakgrunn, hva man har gjort eller ikke gjort. Det er uforståelig for oss som mennesker å begripe dette. Det er knyttet til tro.

Selv har jeg opplevd at troen på en GUD som ELSKER meg uansett, gir meg fred i mitt indre. Lyst til å leve. Gjør livet verdifullt. Gjør at jeg har fred i mitt indre. Trygghet for at jeg er 100 % ELSKET. Ikke på grunn av noe jeg har gjort eller ikke gjort, men på grunn av gjenopprettelsen i Jesus. Det er en gave.
I mine 30 år i menighetssammenheng så har jeg mange ganger forundret meg over forkynnelsen fra våre pastorer og predikanter. Det har vært lite NÅDE og KJÆRLIGHET, men mye tilrettevisning, mye krav og forventninger, veldig mye system forkynnelse, mye syndsforkynnelse og en lang rekke andre ting som skaper - etter min mening - et feil bilde av Gud. Det skaper usikkerhet, utrygghet, fordømmelse, frastøting og kontroll av andre mennesker.
Man har i alle år blandet sammen NÅDE og LOV. Man klarer ikke å akseptere at Guds kjærlighet er vilkårsløs og at frelsen hviler i Jesus og ikke i egne prestasjoner. 
Eller er det sånn at Guds kjærlighet gjelder alle mennesker....... men på visse vilkår. Jeg mener at det absolutt ikke er slik. Kjærligheten er endelig og uten vilkår. Frelsen også. Men det handler om tro. Om å ta imot. Det er en gave. Det fantastiske er at denne gaven kan man få gratis ved tro og så kan man ha et liv på innsiden, som kommuniserer med skaperen. Det gjør også at man vokser som person og i kjærlighet.

Menigheten har IKKE vært flink til å formidle Guds kjærlighet til nasjonen. Det er derfor en halv million færre nordmenn tror på Jesus og Gud i dag enn for 30 år siden. Kanskje vi burde våkne opp snart og komme inn til kjernen og ut av fastlåste menighetssystemer og lovvisk forkynnelse?


DET ANDRE: NESTEKJÆRLIGHET MELLOM MENNESKER!

Joda, det er lett å si at Gud elsker aller mennesker........ men er det et munnhell uten aktiv handling fra menighetens side?
Dessverre så har det ofte blitt slik. Men jeg skal selvsagt ikke undergrave sannheten om at det er mye vennskap og mye omtanke også i våre menigheter. For ellers så hadde det jo ikke vært folk i kirkene overhode.

Dessverre så har veldig, veldig man kristne opplevd sitt livs krise nettopp i menigheten. Krangel, uenighet, utstøting, partier, mot ditt og mot datt. Jeg vet, som tidligere skrevet på bloggen, ikke om noen menighet med vekst de siste 20 årene, som ikke har hatt splittelser og brutte relasjoner. Og selvfølgelig er alle like sikker på at de har rett og at de står for Guds vilje.

Det er bare et problem med dette......... og det er at det står ikke i forhold til kvaliteten i Guddommelig kjærlighet. Den elsker ikke på grunn av, men på tross av. Joda....... jeg vet at det står en del ting om tilrettevisning etc., men jeg har også sett mange ganger at tilrettevisning og uenigheter langt i fra bærer den Guddommelige kjærligheten. I beste fall mangel på visdom.

Hvordan skal man kunne elske sin neste om man ikke er trygg på at man selv er elsket av Skaperen? Det er vel neppe mulig i særlig stor grad? 

Ikke bare TRO at man er elsket av Skaperen, men faktisk kjenne VISSHETEN om å være elsket. Følelsen. Forelskelsen.

Hva forventes av en som elsker medmennesker med Guddommelig kjærlighet?

HANDLING !!!

Ikke tomme ord, men pasjon drevet av at man selv er elsket. En inderlig kjærlighet som gjør at mitt liv berører andre med den Guddommelige kjærlighetens kvaliteter. Jesus gikk omkring og gjorde vel og helbredet ALLE som var i fangenskap og trell under denne verdens negative krefter.

De kristne menighetene er flinke med ord...... av og til. Med hvor er den utstrakte hånden til menneskene der ute som lengter etter å bli elsket? Som lengter etter at menigheten skal bry seg? Etter den Guddommelige kjærligheten.
I fravær av menighetens - Kristi etterfølgeres - praktiske kjærlighet, så har samfunnet og styresmaktene blitt nødt til å bygge flere og flere offentlige institusjoner og tilbud til mennesker i nød. 

Men hvordan kan man elske om man ikke har trygghet i selv å være elsket?

DET TREDJE: DEN FRIE VILJE!

En utrolig og fantastisk gave er at vi kan VELGE. Vi er ikke født inn i denne verden som forhåndsprogrammerte roboter. Vi kan velge. 
Det er også en stor risiko ved dette. Man kan selvsagt velge feil.

Er du FRI? Er jeg FRI? Er du FRI i menigheten din? 
Selvsagt vil du svare JA. Men er du virkelig fri? 
Hvem styrer LIVET ditt og meningene dine? Er det pastoren og forkynnerne eller er det du selv. Er du en del av et system som er lagt til rette, eller er du havnet utenfor menigheten fordi du kom i konflikt med systemet.

SYSTEMET ??

Ja. Systemet. Det ferdig opplegget som enhver menighet har mer eller mindre av. Man har normalt visse oppgaver som skal fylles og når man har oppnådd det så er man tilfreds. Nesten uten unntak så handler systemene om det som skjer innenfor bedehusets fire vegger. Der er det trygt og godt.

Men hva med mennesker der ute da?? De som IKKE får møte Guds kjærlighet fordi vi troende har isolert oss og IKKE ER UTE OG GJØR VEL OG HELBREDER ALLE SOM ER UNDERKUET OG HAR DET VANSKELIG.

Jeg har absolutt ikke noe å skryte av, men jeg ønsker mer og mer at ikke systemer skal styre mitt liv, men at den ekte Guddommelige kjærligheten - vissheten av å være elsket - skal påvirke meg så sterkt at denne kjærligheten treffer min medmennesker gjennom aktiv handling. 
Kjærlighet skaper frihet, glede og forandrer mennesker fra innsiden og ut.

Så for å summere:

1.  VITE AT VI ER ELSKET !
2.  DELE KJÆRLIGHETEN MED MENNESKER I AKTIV HANDLING !
3.  IKKE LA OSS KONTROLLERE OG MANIPULERES I SYSTEMENE, MEN KJENNE   
     AT DEN GUDGITTE FRIE VILJE GIR DEG FRIHET TIL Å VÆRE DEN DU ER.

OM IKKE MENIGHETENE OG VI TROENDE SNART FÅR DETTE PERSPEKTIVET VIL VI HELLER IKKE NÅ NASJONEN.
DET ER DET KRISTNE LEDERSKAP SIN STORE, STORE UTFORDRING OG RADIKALE ENDRINGER I FORKYNNELSE OG SYSTEMER ER NØDVENDIG. 

MEN LA OSS BEGYNNE MED Å KJENNE AT VI ER ELSKET - PÅ DYPET AV VÅRE HJERTER.

REGJERINGENS GALSKAP GJØR NORGE TIL EUROPAS STØRSTE SOSIALKONTOR

Vår sosialistiske regjering har i mange år ført Norge ut i et stadig verre gjørmehull. Vi er i ferd med å synke dypere og dypere ned i gjørma til EØS avtalen og EU. Delvis også Schengenavtalen.

En av de tingene som virkelig er kostbart og hvor det finnes RIKELIG av "sorte hull" er problematikken rundt flyktninger og innvandere.

Det antas å koster ca 150 milliarder kroner hvert år (UDI, NAV, Mottak, Politi og alt det der til sammen).

Nå er ikke jeg imot innvandring, men jeg er imot mangel på intergrering og på et sosialsystem som på enkelte områder mildt sagt er idiotisk.

Når seksjonsleder Ingrid Døskeland i NAV går ut så sterkt som hun gjør er det vel på tide å stoppe opp. Hun sier at Norge er Europas største sosialkontor. Våre velferdsordninger er så gode at ALLE vil hit. Alle vil ha det bedre og en liten svipp innom Norge kan gjøre Europere og andre innvandrere til KAKSER i sine hjemland. 

Les hennes artikkel i Aftenposten:  http://www.aftenposten.no/meninger/Skal-Oslo-ta-denne-regningen-6693129.html#.Tx2HlYE-Ve8  

 

Jeg leste også at Norge har som formål (på papiret) å få ned offentlig administrasjon til ca 14,5 % av arbeidsstyrken slik det er generelt sett i EU. I Norge er 40% av arbeidsstokken ansatt i offentlig sektor. 

Offentlig sektor kommer IKKE til å bli redusert med en sosialistisk regjering. Å i alle fall ikke med SV i regjeringslokalene, som også vil at hele næringslivet skal være statsstyrt. Heldigvis er SV godt under sperregrensen med sin dårligste meningsmåling på 15 år. Utsiktene for Lysebakken ser heldigvis ikke gode ut.

De borgerlige har en enorm utfordring om man skal klare å redusere offentlig sektor noe vesentlig. Det er så mange sterke forbund "under sosialistisk flagg" at det kan bli tøft. Og Ap ville jo aldri finne på å bygge ned offentlig sektor, siden de henter de fleste av sine stemmer hos disse forbundene.

Basert på media, SSB og NAV kan vi se på noen tall. Følg med, følg med;
NAV, som er en av Norges største arbeidsgivere, har 16 000 ansatte.

I Norge har vi faktisk ca. 15% arb ledighet og ikke de 3,4% som NAV snakker om. NAV (regjeringen) gjemmer bort tallene. 

Det er 300 000 varig uføre - mange vil jobbe, og mange av de jobber opptil 1G (bto ca 75 000 pr år?). Mer får de jo ikke lov til uten å miste sin uførepensjon

Det er 400 000 på tiltak via NAV, det er ca 350 000 studenter som ikke kommer inn i tallene heller, og la oss si 75 000-100 000 reelt arb ledige (der noen og jobber svart). Men det betyr at i arbeidsfør alder er det over 1,1 millioner av en befolkning på nå faktisk 5 millioner som ikke er i jobb i arbeidsfør alder. Det er de som ikke har en jobb å gå til. 

Det er veldig graverende at ingen våger å snakke åpent om det.

Om Norge er rikt eller ikke - det hjelper ikke så mye fordi det er ekstreme kostnader med ekstrem offentlig sektor som er ikke- produserende.

Vi trenger produserende og verdiskapende utvikling i dette landet. Vi trenger fremtidsrettet forskning, kraftig utbygging av infrastruktur og en regjering som HEIER på næringslivet. Det kommer ALDRI en sosialistisk regjering til å gjøre.

LA OSS FORBEREDE OSS FOR "Å FORNYE NORGE". 

Hilsen en som nettopp betalte årets medlemskontigent i FRP :)

EIENDOMSSKATT øker husleien din med 1000,- kr. pr. måned.

De rødgrønne mangler penger i Bergen. De blir nødt til å innføre eiendomsskatt. Skatt på din bolig. Det vil også gå ut over alle som leier, pensjonister, de med svak økonomi - ALLE !!

Frp i Bergen har lansert en kalkulator på Facebook der man kan regne ut hva eiendomsskatten vil bli dersom de rødgrønnes forslag om å øke skatten blir vedtatt. Du finner den HER: 

KALKULATOR FOR EIENDOMSSKATT

På Facebook-siden har vi i Frp regnet på seks boligeksempler fra Bergen. En eier av en tomannsbolig i Arna, med markedsverdi 1,8 millioner kroner, betaler 540 kroner pr. år i eiendomsskatt i dag. 

Får de rødgrønne makten, vil eiendomsskatten mest sannsynlig øke til 9 100,- kroner. Nesten 1000,- mer pr. måned !!??

17 ganger høyere eindomsskatt med rødgrønt bystyre

Har du råd til det?

Regneeksemplene er basert på takstnemndens forslag til nye takster. Det er også dratt en parallell til Trondheim sitt rødgrønne bystyres modell.

Med andre ord er alle seks regnestykkene foretatt slik:

• Dagens eiendomsskatt = markedsverdi) x 10% x 0,003 (0,003 = 3 promille)
• Rødgrønn eiendomsskatt = markedsverdi*) x 0,007 (0,007 = 7 promille)

En bolig med et takstgrunnlag på 1,8 mill. i Arna, vil med fratrekk av minstefradrag på 500 000,- ha en skattetakst på 1,3 mill. med 7 promille skatt. 

DE RØDGRØNNE VIL HA  9 100,- i skatt på dette.

I dag er skatten på 540,-. 

FRP vil ha gå for 0,-

Gammelt system

Dagens eiendomsskatt i Bergen baserer seg på et gammelt takstgrunnlag fra 1984. Systemet fører til at eiere av nyere hus betaler relativt sett mer eiendomsskatt enn eiere av eldre hus. Noen deler av kommunen betaler ikke eiendomsskatt i det hele tatt.

På begynnelsen av 2000-tallet ble det gjennomført en retaksering av hele kommunen. Hensikten var å kunne jevne ut noen av forskjellene og innføre eiendomsskatt for alle boliger.

Denne retakseringen er aldri blitt innført i Bergen. FRP har hindret det med VELGERNES hjelp. 

Istedenfor er de gamle takstene videreført, men skattesatsen er redusert. I 2009 kuttet bystyreflertallet eiendomsskatten ned til maksimalt tre promille (tre tusendeler) av takstverdien på boligen.

De rødgrønne, her representert ved det største opposisjonspartiet Arbeiderpartiet, vil innføre retakseringen og øke eiendomsskatten til maksimalt syv promille av markedsverdien, på nivå med 2006.

Ap har flere ganger foreslått å tilbakeføre eiendomsskatten til 2006-nivå. 2007-regnskapet til Bergen forteller at Bergen tjente 367 millioner kroner på eiendomsskatt i 2006. Justert for prisstigning utgjorde dette 402 millioner kroner i 2010.

I sitt budsjettforslag for 2011 skrev Ap at takseringen «... som ble besluttet, og foretatt, i 2003 og som ble avsluttet i 2006, må innføres i kommunen.»

VI I FRP VIL FJERNE EIENDOMSSKATTEN. 

Vi trenger den heller ikke. NHO har i en undersøkelse gjort av alle større byer i Norge konkludert med at Bergen kan spare 700 millioner på å effektivisere og mordernisere byråkatriet. 

FRP vil heller forenkle og effektivisere enn å øke skattene for å bare gjøre byråkatriet ennå tyngre og vanskeligere enn det er i dag. Og vanskeligere for DEG!

En stemme til FRP er en stemme for et enklere samfunn, med mindre skatter og byråkatri. Vi tror at DU vet best. Vi tror på deg. Vi tror på valgfrihet og vi tror på privat verdiskapning heller enn offentlig forbruk og overformyderi, som skal ha styringen på alt.

Neida, vi vil ikke få dårligere omsorgstjenester, men vi vil omfordele og sørge for at Bergens befolkning har frihet til verdiskapning.

Stem FRP.

Egil Nerhovde på TV2 velgerguiden

JEG HAR IKKE TID !!!!

JEG HAR IKKE TID !!!!
Har du også sagt det? Sikkert 100-vis av ganger.
Jeg sa også dette veldig ofte........ HAR IKKE TID!!!

Ved en hendelse her om dagen så ble jeg påminnet om dette igjen.
Mange av oss går rundt hele tiden og sier at "vi har ikke tid".

Og man kan virkelig føle at man ikke har TID.
Som regel så benytter man uttrykket som en unnskylding for at man ikke har gjort noe eller ikke ønsker å gjøre noe man blir spurt om.

JO.... MEN JEG HAR VIRKELIG IKKE TID !!!!!  Sier du kanskje?

FAKTUM er at dette er egentlig en helt feil formulering. Hvorfor er det feil?
Jo, det er feil fordi at TID ikke er noe relativt. Tiden er ikke et tidspunkt for den ene og et annet tidspunkt for den andre. TID ER TID.

Det er;
24 timer i et døgn.
168 timer i uken.
720 timer i en måned med 30 dager
8761,81 timer i et år med 365,242199 dager

Det er likt for ALLE.

Ingen har 20 timer i et døgn - eller 27 timer - eller 23 timer og 59 minutter.

Det er likt for alle!! 24 timer pr. døgn så lenge man lever.
Tiden går heller ikke sent eller fortere. Spesielt når man blir eldre så føler man og sier ofte at "TIDEN GÅR SÅ FORT", men det gjør den selvsagt IKKE.

Jeg hadde en periode da det var veldig travelt. Full rulle på alle plan. Familie, jobb, fritidssysler etc. etc. Jeg følte at jeg fikk vært med på og gjort veldig mye...... men det var hektisk.
Da hadde jeg noen rundt meg som "aldri hadde tid". Og jeg visste at mitt program var veldig mye mer travelt en flere av disse som "ikke hadde tid".

Det fikk meg til å tenke litt.

Det kan umulig stemme at man ikke har tid. For den er lik for alle. Hva er det da egentlig det handler om?

Jo, det handler om PRIORITERING !

Hva man PRIORITERER. La oss heller si det som det er. Jeg kan ikke eller vil ikke, prioritere å ha fokus på eller å gjøre, det du ber meg om.

Om du FØLER at du ikke har tid så er saken egentlig det at du sannsynligvis har gjort noen prioriteringer, som stresser deg. Men da handler det ikke om at du ikke har tid, men om at du har prioritert noe du følte at du måtte eller burde.

Det var en som sa "bekymre dere ikke for morgendagen for den har nok med sin egen plage". Det var han som visste at tid er uendelig. Den er evig. Det er et bra perspektiv å ha på TID. IKKE bekymre seg.

Føler man at man mistet kontroll på "TIDEN" så bør man snarest OMPRIORITERE. Når alle gjøremål blir som en "pisk" så er det på tide å omprioritere for å unngå å gå på en smell eller på annen måte skade seg selv.

Vi har 24 timer i døgnet alle sammen. Hva PRIORITERER vi?
Av og til så trenger vi å stoppe opp og tenke over "HVA ER VIKTIG?".

Jeg forsøker å trene meg på å prioritere det jeg opplever som viktig for meg NÅ og kanskje også på lengre sikt. Da blir ikke livet så komplisert.......når jeg prioriterer det jeg synes er viktigst.

Det vi prioriterer i dag trenger vi ikke prioritere i morgen. Vi kan endre på hva vi prioriterer for tiden kommer hver dag så lenge vi lever.

Dette var bare et forsøk på å minne hverandre på at DU HAR TID, men HVA prioriterer du og jeg?
Er vi flinke å prioritere så blir heller ikke livet et stress eller et jag etter å prestere for seg selv eller andre. Gode prioriteringer gir også bedre fokus på det du synes er viktig i livet ditt.

Så neste gang du blir spurt eller utfordret på noe så kan du selv velge om du vil PRIORITERE din TID til akkurat det.

MENIGHET FOR ALLE?? ER DET MULIG??

"Klok av skade" er det et ordtak som sier.

Nå skal vel ikke vi akkurat håndtere dette ut i fra det ordtaket, men historien vår har i alle fall vist oss at tradisjonell menighetsstruktur har mange utfordringer og sliter helt klart med å bli det redskapet vi alle egentlig forventer og ønsker. I tidligere innlegg på denne bloggen har jeg skrevet litt om de utfordringene tradisjonell menighetsstruktur har. Menighetene når ikke verden. De når heller ikke sine egne medlemmer da det jevnt over er under 30% av medlemmene som faktisk går på søndagsmøtene og ennå færre som faktisk er aktive. Slik vil vi vel ikke ha det??

Om vi ikke gjør noen forandringer, vil de tradisjonelle strukturene fortsatt være et hinder.

 
Jeg vil dele noen tanker rundt dette med strukturelle løsningene og peke på noen LØSNINGER. Er ikke sikkert at jeg har rett........ men det er i alle fall et forsøk på å se muligheter. 

HVA ER DET EGENTLIG VI SOM TROENDE ØNSKER?

For det første så tror jeg at vi alle ønsker å ”se Jesus”.
Hans frelse. Hans kraft. Hans kjærlighet. Hans nåde. Hans helbredelse. Ikke bare i egne liv, men at mennesker omkring oss og i denne BYEN får oppleve Hans frelse, kraft, kjærlighet, nåde og helbredelse, slik vi selv har opplevd.

For det andre så tror jeg at vi ønsker å dele et fellesskap UTEN kontroll, manipulasjon og konkurranse. Derimot så ønsker man å være en del av et livskraftig fellesskap, som gjør at den enkelte kan få blomstre med sine gaver og utrustning. Ikke mest for egen del, men fordi man har en brann i hjertet for andre mennesker.

HVORDAN KAN VI SÅ OPPNÅ VÅR FELLES DRØM...... EN MENIGHET FOR ALLE?

Jeg påberoper meg ikke å ha ”løsningen”. Jeg har i mange år vært opptatt av dette og vil dele noen tanker jeg selv opplever som veldig spennende og kjenner glede ved. Kanskje det er noe her som DHÅ forsøker å få frem.

Det jeg tror kan være en god struktur vil jeg dele inn i 4 hovedområder. Jeg har satt det opp i den rekkefølge jeg tror er en god og riktig prioritering:

1.       Cellegrupper
2.       Utadrettede møter og samlinger / Stormøter
3.       Et tjenerråd
4.       Et sekretariat

For å forklare nærmere hva jeg tenker om dette:

1.     CELLEGRUPPER

Jeg ser for meg at alle troende i byen er med i en cellegruppe. Jeg kaller det cellegruppe, men det kan hete hva som helst. Poenget er mindre enheter der alle kjenner hverandre og får dele liv og fellesskap. Jeg bruker også betegnelsen nettverk, men i bibelsk terminologi så snakker vi om menighet. Når du tenker menighet må du ikke tenke tradisjonell struktur, fordi menighet i bibelsk terminologi kort og godt er troende. Troende uten fellesskap. Troende i liten gruppe. Troende i tradisjonelle strukturer. Troende i byen eller det lokale stedet. Troende i landet. Troende i verden. ALT DETTE ER MENIGHETEN.

Cellegruppene har en kontaktperson/tjener. Strukturen må være enkel og styrt av de som er med i gruppen. Ikke en masse statutter og ”lover”. Jeg synes at cellegruppene skal være et sted hvor alle kan delta. Et sted for bønn og forbønn, lovsang og tilbedelse, frie vitnesbyrd, utvikle nådegavene, nestekjærlighet – det å bry seg om verden utenfor cellegruppen og hele tiden invitere inn nye i fellesskapet.

Jeg ser også for meg at mange cellegrupper kan ha felles interesser som grunnlag for gruppen. Det kan være friluftsgrupper, idrett av forskjellig art, misjon, sang- og musikk, business, hobbygrupper og ellers så er det vel bare fantasien som setter begrensinger.

Fokus i alt: Jesus og å gi videre til andre det vi har fått. Hans kjærlighet og liv.

 

2.     UTADRETTEDE MØTER OG SAMLINGER / STORMØTER / KONSERTER ETC.

Jeg tror det er viktig med å ha større fellessamlinger. Både for å møtes som troende i større settinger for å dele mangfoldet og som et redskap til å invitere inn mennesker.

Stormøter kan være søndagsmøter, men ikke søndagsmøter hvor man sitter og ser hverandre i nakken og hvor det stort sett er de samme som står fremme hver gang med sin "underholdning". Stormøtene trenger ikke være en pastors tale til forsamlingen, men heller en presentasjon av det mangfoldet og livet, som faktisk finnes blant de troende. Levende vitnesbyrd, herlig lovsang, sang og musikk og ALLE generasjoner.

Man kan ha sangkafé. Konserter med allsidighet og bredde. Gospelnight, Familiefest på en lørdagskveld og andre storsamlinger rettet mot bestemte grupper. Her finnes et utall av muligheter.......og jeg er sikker på at kreativiteten finnes der ute. 

Uansett form så bør alt vi gjør ha en grunntanke om "hvordan kan vi bringe Jesus og hans kjærlighet til mennesker omkring oss"?. 

3.     TJENERRÅD

Et tjenerråd kan man for eksempel bygge på Apostelmøtet i Jerusalem (Ap. gj. 15) , hvor det tydelig fremgår at ”ledende brødre” var samlet for å be, diskutere strategi og finne løsninger for fremtiden.

Jeg tenker også på Efeserbrevet kap. 4 om tjenestegavene. ”Gud satte noen i menigheten……..”. Det var ikke for å styre, men for å UTRUSTE de hellige. Tjene, tjene, tjene. 

Jeg ser altså for meg et tjenerråd som består av modne og erfarne troende, som sammen søker Herren for løsninger som gagner Guds rike. Jeg vil legge vekt på RÅD. Ikke et styrende organ, som skal bestemme over andre, men som gir RÅD. Modne troende og personer som har anerkjennelse og respekt blant andre.

Konkret betyr det at jeg ser for meg at man har et tjenerråd bestående av minst 10 personer og kanskje maks 20 personer.

Tjenerrådet må bestå av modne troende som bærer en genuin lengsel og forståelse av at nettverket/menighetens oppgave er å betjene mennesker med alt som er I KRISTUS .  

Jeg ser for meg at et slikt tjenerråd for eksempel kan ha følgende prioriteringer:

1.     Søke Gud sammen for å finne Hans løsninger for byen og spesielle utfordringer, som måtte komme.

2.     Være opptatt av BYEN BERGEN (eller der du bor). Hvordan kan vi betjene denne byen med evangeliet?

3.     Være opptatt av å inkludere de ikke troende, men også troende som er frafalne eller uten et aktivt fellesskap.

4.     Jobbe aktivt for å knytte kontakter med mellom de forskjellige menigheter og nettverk i byen og ellers for å bidra til åpenhet.

5.     Være ressurspersoner som målrettet tenker og jobber for å vise ekte kristen nestekjærlighet. Å bry seg om andre.

6.     Være rådgivere i teologiske spørsmål som måtte komme.

Dette tror jeg er en veldig viktig funksjon. Jeg personlig vil gjerne vektlegge FOR BYEN. Kanskje noen av de etablerte menighetene, eller andre grupper, ønsker å bli med i et slikt nettverket. Tjenerrådet må kunne inkludere troende fra forskjellige sammenhenger.

Modenhet og utrustning bør være vesentlig faktor for å være med i dette tjenende organet.

4.     SEKRETÆRIAT

For å binde alt dette sammen ser jeg for meg et sekretæriat. Et ressurssenter. Et organ som legger til rette og som jobber målrettet for å hjelpe til og finne praktiske løsninger slik at Guds rike i byen kan utvikle seg. Sekretæriatet skal heller ikke være et styrende organ, men tilretteleggere. 

EKSEMPLER:

1.     Jeg ser for meg at sekretæriatet drifter en internettportal / hjemmeside. Denne kan ha mange funksjoner, men hovedoppgaven er å formidle kontakt, binde tingene sammen og å informere om ting som skjer. Her kan alle som er med i nettverket formidle sine behov og tilbud. Så kan folk selv velge hva de ønsker å prioritere å være med på.

2.     Sekretæriatet kan organisere forkynnelse. Kanskje i form av seminarer og kurs. Vi har mange forkynnere som i dag ikke får bruke gaven sin. De aller fleste av disse har yndlingstema. Endetiden, Jesu hjemkomst, nåden, ledertrening, den gamle pakt kontra den nye pakt, de første steg på veien/nyfrelstkurs osv. osv. Her kan sekretæriatet skaffe lokale, ordne med påmelding og sette dette i system. Noen kurs kan man ta betaling for. Jeg tror at folk er villig til å betale for å få være med på ting de selv velger. På denne måten kan vi utvikle seminarer og kurs som går hele året og flere av disse kan gå flere ganger i året. Da kan vi også gjennom dette sørge for å få bredde i forkynnelsen.

3.     Sekretæriatet kan bistå i organisering av andre møter/seminarer, stormøter, sangkafeer, konserter, misjonsarbeide, nødhjelpsarbeide og ellers hva som måtte være behov for.

4.     Jeg ser for meg at sekretæriatet kan være et bindledd mellom alle som er i nettverket. Om etablerte menigheter ønsker å benytte sekretæriatet må det bare sees på som en fordel. Ingen murer.

5.     Sækretæriatet kan være et viktig bindeledd ut mot næringsliv og offentlige etater på mange måter. Ikke minst for å skaffe økonomi og velvilje.

Jeg tror at vi med ovennevnte 4 punkt kan ivareta helheten og oppnå et adskillig mer allsidig og dynamisk menighetsliv. Gjennomgående må det være at i alt vi foretar oss så ønsker vi å velsigne byen, menneskene som bor her, og i praktisk handling vise at vi byr oss og elsker mennesker.

Det er helt sikkert mange spørsmål og detaljer rundt det jeg har skrevet over, men kanskje dette er spennende tanker for en "MENIGHET FOR ALLE"?

Er veldig glad om du tar kontakt eller kommenterer det jeg har skrevet.

ER DU GAMMELDAGS OG UTGÅTT PÅ DATO??

Er du gammeldags og utgått på dato??
Er jeg gammeldags og utgått på dato??

Hva er egentlig kriteriene for å "være GAMMELDAGS og UTGÅTT PÅ DATO?".

Jo, MUSIKKSTIL!!??
Hvilken sang- og musikkstil du liker setter deg i fare for å komme i kategorien "gammeldags og utgått på dato". Det er sant. Noen mener faktisk det.

Jeg har nemlig selv i det siste hørt denne formuleringen og jeg har også hørt at flere menigheter i Bergen og i Norge har problemer i form av splittelser og lignende pga. av stridigheter om hva som er gammelt og hva som er nytt. Altså noen mener at forskjellig sang- og musikkstil er utgått på dato fordi det er gammelt.

Er det en korrekt vurdering når det gjelder sang og musikk?
Er en salme fra 1800-tallet utgått på dato fordi den er fra 1800 tallet?
For eksempel Magnus Brostrup Landstad salme "Velt alle dine veie". Er den gammeldags og utgått på dato? Aldeles ikke. Den synges fortsatt i dag og betjener mennesker.

Er sang og musikkstil utgått på dato fordi noen ikke liker det?

Jeg mener at det er komplett feil innfallsvinkel. Om mennesker/menigheter eller andre finner glede og inspirasjon i gamle sanger og musikkstil så er man vel ikke utgått på dato og gammeldags? Man lever i 2011, men musikk og sang som ble skrevet for ti-tall og endog 100-talls av år siden kan være like levende og kraftfullt i dag.

Også verdenskjente komponister som Grieg, Bull, Mozart, Bach ++++ er MER moderne og MER spilt i dag enn noensinne. Det er ikke gammeldags og utgått på dato fordi om det ble laget for mange, mange år siden.

Jeg har altså observert en trend hvor man setter musikk- og sangstiler opp imot hverandre. Etter min mening blir det veldig banalt og det blir i alle fall håpløst om man ønsker menigheter som inkluderer alle generasjoner. Mennesker er forskjellig. GUD har skapt oss forskjellig. INGEN av oss er like. Alle er forskjellige både i utseende, i erfaring og hva man liker og ikke liker. GUD gjorde det sånn. Og sånn har det vært siden han skapte de første menneskene.

Forskjeller må ALDRI bli en trussel. Man må heie på hverandre uansett alder og hvilken musikkstil man liker. Skal man ha menigheter for alle generasjoner så kreves det at aktivitetene i menighetene GJENSPEILER akkurat dette. MANGFOLDET!

Jeg sitter av og til og hører på musikk jeg ikke liker. Går til og med på konserter med musikk jeg ikke liker. Det må vi alle akseptere iblant. Uansett alder så vil man høre på sang- og musikkstiler man IKKE liker. Man trenger ikke bli sur av den grunn. Heller ikke melde seg ut av fellesskapet.

Imidlertid synes jeg det er HELT uakseptabelt å bare kjøre "en stil". Uansett om det er sanger som er laget i går, eller for 100 år siden. MANGFOLDET er viktig. Lærer vi oss å sette pris på MANGFOLDET så vil det sprudle av livsutfoldelse i alle generasjoner. ALLE MENNESKER ER LIKE VIKTIG!! Derfor er også alles interesser viktig. Skal man ha et levende og pulserende fellesskap for ALLE generasjoner så må man lage løpebaner for nettopp dette og sørge for at ALLE FØLER SEG LIKE VERDIFULL OG VERDSATT.

Derfor blir det etter min mening like galt å kritisere sanger og musikkstil som ungdommer av 2011 liker, som sanger og musikkstil fra Gaither. Gaither, Hillsong, Donald Bergagård, Social Suicide, Åge Samuelsen ++++++ Alt tilhører oss.

LA OSS GLEDE OSS OVER MANGFOLDET!!!