ER TRADISJONELL MENIGHETSSTRUKTUR EN TRUSSEL MOT GUDS RIKE I NASJONEN ?

Nå skal jeg begi meg ut på et tankeeksperiment de fleste innen tradisjonell kristendom og menighetsstruktur IKKE er villig til å bruke tid på.

Jeg har altså 30 års fartstid i denne sammenhengen og har hatt mye moro og godt vennskap. Rikelig med utfordringer har det også vært.

Når man kommer inn i en menighet som ung, så er det slik at man må tilpasse seg systemene og teologien. For mange så starter dette med en frelsesopplevelse eller annen åndelig erfaring. Så bli man fortalt og undervist fra prekestol og ellers hva som er "vår tro", "hva Bibelen sier om det ene og det andre" og ellers hva man stort sett skal mene om "troen" og samfunnet. Så lenge du finner deg til rette i et slikt menighetssystem, så er du velkommen og alt er positivt og greit. Slik blir menighetene veeldig ofte sin egen ghetto eller lukkede forsamlinger og fjerner seg stadig mer fra å kommunisere med mennesker utenfor kirkeveggene. Man kommuniserer til og med dårlig med de som er innenfor kirkeveggene. Det kan man vel konkludere med fordi menighetene vokser stort sett ikke mer enn den første generasjonen etter at den ble etablert, (opp til 15 år).

Det er statistisk dokumentert at det er mer en halv million færre nordmenn som tror på Jesus i dag enn for 30 år siden.

Når jeg kom med i kristne menigheter så var vi "DEN NYE GENERASJONEN". De som var eldre enn meg og som var predikater og menighetsledere fortalte oss unge at vi var de som var den nye generasjonen og som skulle forandre Norge. 

Vel, hva forandret vi ? Hva er resultatet av den generasjonen jeg var i ?

Etterhvert så vokste man opp og jeg har vært både menighetsleder, lovsangsleder, ungdomspastor osv. Og mye moro har vi hatt.

Når jeg var kommet i den alder at jeg ikke var ungdom selv lengre, rundt 30 års alderen, så kom det igjen dette at "VI TRENGER EN NY GENERASJON", nå "KOMMER DET EN NY GENERASJON". Nå rundt 15 år etter så kan man spørre seg, hva forandret de? Hva er resultatet av den generasjonen?

Så har jeg registrert at de som i dag er ledere, og mellom 30-40 år, gjør det samme for de som er tenåringer i dag. Vi må satse på ungdommen, sies det. De er den nye generajonen, som skal forandre Norge.

Når jeg satt der i kirkebenken under 2000 tallet, så var det stadig dette med "den nye generasjonen". Ungdommen må vi satse på.

Jeg er selvsagt OVERHODE ikke motstander om å satse på ungdommen. Skulle bare mangle.

Jeg så at veldig mange aktive ungdommer var aktive til de stiftet familie. Da var det veldig mange som "parkerte". Mange har forsvunnet ut av menighetene og andre sitter passive i benkeradene, mens noen få er aktive. Noen få av de aktive vedlikeholder SAMME SYSTEM, som man har holdt på med i generasjoner. Samme tradisjon, gjentar samme rutiner og preker det samme. Det er stort sett bare uttrykksformen i sang og musikk, som er endret i en del frikirker.

Man ber om en ny generasjon, om vekkelse, om syndenød og sier at nå er det rett før verdens ende og Jesus kommer snart tilbake. Dette har man holdt på med i generasjoner nå. INGEN merkbar forandring har inntruffet.

HVORDAN KAN MAN FORVENTE Å BLI TATT SERIØST ?

HVORFOR TAR IKKE DET KRISTNE LEDERSKAPET I NORGE DETTE PÅ ALVOR ?

HVORFOR LÆRER VI INGEN TING AV HISTORIEN OG GJØR DE SAMME FEILENE IGJEN OG IGJEN ?

Menigheten er GUDS FAMILIE. Det er alle generasjoner. Barn, unge, voksne og eldre. Det er alle slags nasjoner og alle slags mennesker. Alle som er født av Ånden. Hvorfor klarer vi aldri å ta vare på hverandre og inkludere hverandre ?

Når våre eldste frikirker med over 50 års historie, fortsatt ikke har kommet seg en millimeter lengre i forhold til antall møtebesøkende og påvirkningskraft i nasjonen, så burde man da virkelig våkne opp og spørre seg HVORFOR er det ikke en klar markant positiv utvikling over tid ? Menighetene lekker som en sil.

Er det bare alle andre som er blitt så mye mer syndige eller er det kanskje stukturene og mangel på fornyelse i tradisjonene, som hindrer oss i å få en progressiv vekst ?

Om ikke menighetslederne tar ansvar for dette i nær fremtid så kommer vi til å fortsette i samme spor. Det ender med at alt som har med kristendom får mindre og mindre innflytelse og får stadig verre vilkår.

ER VI VILLIG TIL Å TENKE RADIKALT NYTT ?

Utenfor tradisjonell menighetsstruktur ? Våge å realisere nye ideer og tanker om hvordan Guds kjærlighet kan nå nasjonen og folket ?

HAR DU som leser dette virkelig stilt deg selv eller det nærmeste lederskap disse spørsmålene ? Eller er du bare en som jatter med, tro mot tradisjonen og vedtatt og innøvd teologi ?

La oss i gang en reell debatt og idedugnad på dette. Er du med ?

MENIGHET FUNKER IKKE I PRAKSIS. Men hva er egentlig MENIGHET?

Er det sant? Funker ikke menighet?

Noen sier JA.
Andre sier NEI. 

Da er det kanskje slik at det fungere for noen og ikke for andre? 
Hvor mange menigheter har du opp igjennom årene tilhørt eller gått regelmessig i?

Menighet?
Tradisjonelt så tenker vi da automatisk på MIN menighet. Dvs. den gruppen av troende, som man selv tilhører. Tradisjonelt sett så er en menighet mindre og større grupper av troende, som samles i Guds navn. 
Menighet kommer fra det greske ordet eklesìa, som betyr "DE UTKALTE". Det er også slik det stort sett brukes i Det Nye Testamentet. Det henvises til de utkalte, de troende og ikke til de små eller større gruppene av troende. De utkalte/troende ER menigheten, uansett liten eller stor gruppe, land eller verdensdel.

Tradisjonelt så er disse gruppene oppstått fordi man finner sammen rundt felles teologi eller personer. Eller både og.
Resultatet er, som vi alle vet, er en lang rekke typer fellesskap/grupper/trossamfunn etc.

Disse har i sin tur forskjellig type "lederskap". Alt fra pave i Roma til biskoper for mindre geografiske områder, pastorer, forstandere, eldste, lederråd og andre ledere.
For å si det sånn, så er det som regel en målrettet organisering. Og vi kaller det MENIGHET.

Andre mener at all denne organiseringen er helt feil og et direkte hinder for at Guds rike skal blomstre. Man er motstander av organisert menighetsarbeide. Man mener at Gud er selv i stand til å lede sin menighet ved DHÅ.

Jeg for min del har et noe mer nyansert syn på dette. Jeg tror på at DHÅ skal lede MENIGHETEN. Jeg tror på overnaturlig innsikt og gaver, som setter standard og bidrar til at det guddommelige liv og kjærlighet blir synlig og virksom. 

Jeg tror absolutt IKKE på lederskap, som skal kontrollere og styre andre mennesker, slik det meste av tradisjonell menighetsledelse praktiseres.
Menighetsstruktur hvor ofte selvvalgte eller innvalgte ved flertall skal være de som formidler Guds tanker og ord, er etter min mening langt fra EKTE menighet. At noen få skal styre, lede, undervise og ha monopol på plattformen, er en uting. Det er selve kjernen til etablering av passivt kristenliv.
Denne strukturen alene fungerer åpenbart ikke. Joda, det er gøy i starten, men etter få år faller det enten sammen eller stagnerer.

MENIGHET er LEVENDE STENER, som bygges sammen sten for sten hvor hjørnsteinen er Kristus (IKKE pastoren eller et begrenset lederskap). 
Alle er like viktig og alle med sine gaver er med å bidrar til at Guds rike blir synlig i KJÆRLIGHET. Om ikke det vi gjør forløser en bevissthet om at ALLE ER VERDIFULL OG ELSKET, så bommer vi på målet.
Jeg tror det er svært viktig at det bygges ekte relasjoner, i kjærlighet. UTEN kontroll, manipulasjon og styring. Tjenestene skal tjene hverandre og utvikle hverandre. Ikke kontrollere, styre og manipulere. Dette er den STORE forskjellen på verdens struktur og den struktur som skal gjelde i Menigheten.

Jeg tror på styringsoppgaver, som evner å tilrettelegge og tjene. Ikke styre. Ser du forskjellen? Tjene er motsatt av å styre. Tjene i Guds rike gir retning og er derfor en form for styring, men den er uten hiraki, kontroll og manipulasjon. 
Menigheten skal ikke styres av "ledere" og regler, men av Åndens bevegelse i den enkelte og holdes sammen av hvert støttende bånd.

Jeg tror at det er viktig med fellesskapet. At troende finner hverandre, respekterer, oppmuntrer og betjener hverandre. Men mest av alt at man er truffet av den Guddommelige kjærlighet slik at man betjener og tjener mennesker, som ikke kjenner Kristus og som har behov for Guds inngripen.
Våre tradisjonelle lederstyrte strukturer er sannsynligvis det største årsaken til at de fleste kirker er innadvendte. Folk passiviseres i kirkebenken.

MENIGHETEN er et redskap for å bringe frelsen, kjærligheten, gjenopprettelse ut til verden. Ikke for å isolere oss i egne kostbare kirkebygg.
Våre innadvendte strukturer skaper grobunn for all uenighet, splittelse, kontroll, styring og manipulasjon.

Om vi er utadvente fordi Guds kjærlighet har tatt oss, så bringer vi frelsen, kjærligheten, gjenopprettelse og nåde ut til folket.

DA VIL FOLKET SE MENIGHETEN. DA VIL DE SE KRISTUS.

Er noen villig til å ta den nødvendige prosessen mot forandring ?

EN "KUR" SOM TIL OG MED ER STERKERE ENN DØDEN !

Finnes det en "KUR" som er sterkere enn døden og som faktisk kan endre verden ?
JA, det finnes en slik "KUR".

Du har sikkert reflektert over negative ting, som skjer både i eget liv, jobb, naboer, i menigheten, familie, nasjonen og verden.
Jeg har i alle fall reflektert over det fra tid til annen.

Vi mennesker har så lett for å bli opprømt. Det synes lettere å kritisere å finne feil enn å få fokus på de positive tingene.
Det er egentlig ikke grenser for hvor langt et menneske kan fornedre seg selv og andre. Iblant uttrykkes en grenseløs ondskap. Det skjer daglig overgrep mot andre både i Norge og verden ellers. Alt i fra massedrap til mord, mobbing, ekskludering og alt annet av ondskap.

Hvorfor er det slik?
Finnes det en "KUR"?

De fleste jeg vokste opp med i menighet er ikke lengre i en slik sammenheng.
Også foreldre generasjonen, når jeg var tenåring, er i stor grad borte fra menighetssammenheng. Jeg har også vært ute av menighetssammenheng i snart to år. Og jeg er blitt svært skeptisk til om jeg skal ta sjansen igjen. 
Vil det samme skje om 20-30 år med de som er tenåringer og unge i menigheter i dag? Vil de også forlate menighetene?
Sannsynligheten for at det samme skjer igjen er dessverre overhengende stor. Hvorfor makter ikke menighetene å ivareta alle generasjoner?

Er det ikke på høy tid at man spør seg om HVORFOR det er slik?

Hvorfor er det ingen menigheter i Norge som klarer å bygge et levende bestående fellesskap for alle generasjoner?

Jeg har tatt opp dette i mange sammenhenger og med mange ledere, men det er tydelig nesten INGEN som er interessert i å ta denne dialogen.

Er det fordi man føler det ubehagelig? 
Kan det være fordi at det forstyrrer den tradisjonelle kristne teologi og praksis?
Er det mulig at det er en alvorlig systemfeil i vår kristne teologi og tankegang?
Er det mulig at det i hele vår kristne tradisjon har feil fokus?

I Guds navn så har man fått seg til å gjøre de mest horrible ting. Etter Kristus og forsoningen har det dessverre ikke sett ut til at mye ble forandret. Eller?
Man "kristnet" Norge med sverdet og utallige kriger og overgrep er utført i "Guds navn". Joda, vi er heldigvis blitt litt mer humane nå.

Men er "sverdet" lagt ned eller har det bare tatt andre former? 

Det har alltid funnets mange ideologier, som godkjenner og aksepterer undertrykkelse og endog avstraffelse av andeledes tenkende mennesker. 
Til og med i Bibelen finnes det en lang rekke eksempler på at det er Gud, som angivelig skal ha stått bak krig, drap og overgrep av "vantro" etc.

Menneskets historie er uforandret.

Finnes det kanskje ikke en "KUR" allikevel ?

Jo, det finnes en "KUR" mot all onskap og overgrep.

Hva er så denne "KUREN" ?

Jeg tror at denne "KUREN" heter KJÆRLIGHET !!

Nærmere bestemt den KJÆRLIGHET som ble demonstrert gjennom Jesu LIV og forsoning.
KJÆRLIGHETEN som er gjennomsyret av omsorg for andre, respekt, gjenopprettelse, overbærenhet og som bringer NÅDE i stedenfor fordømmelse. Som tiilgir og bringer håp og nytt liv.
Jeg synes det er beskrivende hvordan Jesus viste omsorg og brakte legedom til folkemengden, mens han var svært alvorlig og irettesettende mot de religiøse lederne. De tok da også livet av han til slutt.

Har vår kristne teologi, tradisjon og lederskap "tatt livet av Jesus"?

Er vårt Gudsbilde fortsatt en Gud som dømmer og straffer eller er han KJÆRLIGHET ? 

Bibelen er klar og uklar. Mye kan tolkes og vår tradisjonelle teologi stiller Gud i en dobbeltrolle fortsatt. Han dømmer, men er også kjærlig. Han kan være litt lunefull fordi vi ikke vet helt hvor grensene går. Han har gitt nåde, men du risikerer å havne i helvete selv om du tror på Jesu forsoning. 
Bare TEST DEG SELV? Er det ikke slik vår tradisjonelle teologi er?

Liker jeg deg ikke så støter jeg deg bort. Er du anderledes eller har meninger som ikke stemmer med min teologi, så er du ikke velkommen. Fordi Bibelen sier sånn og sånn.
Jeg må si som Bjørn Eidsvåg i sangen "er du GUD med liten "g".

KJÆRLIGHETEN er selve Guds natur. Det er GUD med stor "G".

KJÆRLIGHET er ikke bare ORD, men det er mer enn noe annet HANDLING. Det er hva vi GJØR som uttrykker hvem vi ER.

Den eneste "KUREN" som kan forandre deg og meg, verden, våre menigheter, ja ALT er KJÆRLIGHETEN. KJÆRLIGHETENS natur er handling.

KJÆRLIGHETEN ER BESKREVET SLIK:

Om jeg har all verdens visdom, men ikke har kjærlighet,

da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.

Om jeg mener å ha den sanne teologi og kjenner alle hemmeligheter,

om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,

men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.

Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,

ja, om jeg gir meg selv til å brennes,

men ikke har kjærlighet,

da har jeg ingen ting vunnet.

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,

den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,

er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.

Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

Kjærligheten tar aldri slutt.

Kjærligheten driver FRYKTEN ut. 

Det er dette menigheten er kalt til å være og å gi til verden. Vi må ut av isolasjonen, surrete tradisjonell og forvirrende teologi og begynne å tenke veldig nytt.

Det finnes kun EN "KUR". Den heter KJÆRLIGHET.
Det er Skaperens natur. Kan ikke det vi gjør og mener måles opp mot KJÆRLIGHETEN, så er vi på galt spor.

Jeg skulle så inderlig gjerne håpe at vi erstatter teologi med ekte hengivenhet til KJÆRLIGHETENS prinsipper. 
Da, og bare da, vil det bli enhet i Kristi legeme og mennesker vil SE JESUS.

Da er selv DØDEN en vinning for KJÆRLIGHETEN er universets prinsipp.

OLJEFONDET - PENSJONSFONDET

Det er ganske morsomt å ta en titt på Norges Banks hjemmeside og se hvordan oljefondet, eller nå kalt PENSJONSFONDET ruller og går med "lynets hastighet". Det svinger opp og ned flere titalls millioner på et minutt.

Kl. 19.45 11.06.2013 var det 4 263 537 793 347 kroner i fondet.Kl. 19.57, 11.06.2013 var det 4 264 941 347 228 kroner i fondet.
På 12 minutter så endrer PENSJONSFONDET seg med

1 403 553 881

Altså med over 1,4 milliarder.........på 12 minutter.

Fondets størrelse utgjør pr. nordmann ca. 850 000,-. 

Så dette er mye penger.

Mitt tankekors er følgende......... og jeg synes det er skremmende.

Alle disse pengene er såkalt PENSJONSFOND. De er for fremtiden. Joda...... man har handlingsregelen, som tilsier at man kan bruke opp til 4% av oljefondets verdi pr. år. Det er 170 milliarder med dagens verdi i oljefondet. MYE PENGER.

Men tilbake til tankekorset. Når fondet svinger så utrolig mye som det gjør og når vi i 2008 mistet verdier i oljefondet på nærmere 700 milliarder på få dager, er det da smart å la oljefondet stå i papirverdier på børs?

ER DETTE VIRKELIG ET TRYGT PENSJONSFOND FOR FREMTIDENS PENSJONISTER?

Personlig synes jeg dette er en risikosport av dimensjoner......... med folkets penger.

Burde ikke en betydleig del av denne formuen vært investert i fremtidige og trygge abeidsplasser, som igjen ville gi inntekter til fellesskapet.

ALLE vet at vår nåværende regjering investerer minimalt i fremtidsrettet utdannelse, forskning, infrastruktur, fremtidsrettet tekonlogi og energi. 

Her burde man gjort en kraftig løft nå når man har mulighet.

Det er f.eks. dokumentert hos SSB at 1 krone i infrastruktur bygging gir i løpet av kort tid verditilbake på 3,4 kroner. Infrastruktur i et så langt land som Norge er av største betydning for vekst og for å få en god forvaltning av naturressurser langs bl.a. kysten.

Istedenfor er faktum at regjeringens politikk bygger ned næringslivet og bygger opp en stadig større offentlig sektor. HVEM SKAL BETALE GILDET TIL SLUTT?

Vi er vel 5 millioner mennesker.

Ca. 2,6 millioner er sysselsatt i arbeide. 850 000 av disse i offentlig sektor.

Under nåværende regjering har antall sysselsatte i offentlig sektor vokst med 110 000 personer.

Den beste og sikreste måten å spare i PENSJON for fremtiden er å investere i fremtiden. Slik jeg har nevnt over. Da bygger vi trygge verdier og gambler betydelig mindre med vår fremtid. Nå har vi råd til det. Ingen vet når børssystemet svikter.

I Europa er det vanskelige tider. Man kunne f.eks. leie inn på kontrakter kompetanse fra Europa til å bygge infrastruktur, til forskning, til helse etc. etter samme prinsipp som oljebransjen. Leie inn kompetanse med pendlingsløsninger osv. Handle i større grad med Europa og på den måten også hjelpe der.

VI TRENGER NY KURS. EN NY BORGERLIG REGJERING FRA I HØST. OG DET HASTER. 

KRISTEN POLITIKK. Kampen om de kristne VERDIER.

Nå kommer noen til å bli litt sur på meg ........ igjen. Men det er nå heldigvis ytringsfrihet og det hadde vært moro å fått litt konstruktiv debatt rundt dette.

DE KRISTNE VERDIER.

Det nye partiet - "DE KRISTNE" mener nå å være det fremste politiske talerøret i Norge for "de kristne verdier". Man har valgt et navn på partiet, som skulle indikere at man representerer DE KRISTNE i landet. Det er i alle fall slik alle utenforstående og media stort sett kommer til å vinkle det.

Man har valgt en profil, som omtales som Bibelsk og som en konservativ kristen linje.

Fanesaken er å få til en omkamp om ekteskapsloven og få etablert det tradisjonelle ekteskap, som eneste lovlige samlivsform.

Så har man også sterk fokus på kristendom i skolen og selvsagt mange andre verdimomenter.

Allerede starten av dette kan veldig fort bli svært problematisk.

Først og fremst navnet "DE KRISTNE". Det er absolutt ikke slik at alle kristne i Norge kan identifisere seg med dette nye partiet. Det kan det være mange grunner til. Jeg mener at navnet er svært spekulativt.

For det andre så kan dette veldig fort bli en katastrofe for folk flest sin forståelse og respekt for kristne. Det skal ikke mange feile vurderinger, utsagn og konflikter til før tillit og respekt raseres. Og om partiet "DE KRISTNE" kommer i slik posisjon og utløser dette vil det få konsekvenser for ALLE kristne. Med historikken fra kristne menigheter og fellesskap så ser det ikke særlig lyst ut. Jeg tenker på alle opprivende relasjonsbrudd og utestengelser av mennesker.

Når det dukker opp et nytt "kristent" parti så er det vanligvis fordi noen kristne er uenig med andre "kristne" partier. KrF - KS etc. "DE KRISTNE" er vel da etablert av mennesker, som ikke føler at de kan stemme på KrF.......som jo er/har vært et parti for "kristen norge"!? Når KrF er eneste "kristne" parti på Stortinget og ligger og vipper ned mot sperregrensen, er det ikke da lite smart å få ENNÅ en konkurrent, som skal sloss om "de kristne" stemmene?For meg synes dette som "å skyte seg selv i foten". Begge vil neppe overleve sperregrensen.

Mangel på evne til å samarbeide og fleksibilitet i kristne kretser ødelegger utrolig for kristent verdibygging. Det mener nå jeg.

HVA ER DET EGENTLIG VI TRENGER DA??

Jeg tror at vi trenger en helt annen "medisin" om vi skal profilere de "Kristne verdier" i nasjonene. Man trenger jo heller ikke være kristen (Jesustroende) for å fronte kristne verdier.

Jeg tror at vi som troende skulle i mye større grad kommet oss ut av bedehusene og kirkene og i praksis vist at vi brydde oss om naboer, kollegaer, mennesker med utfordringer og ikke minst hverandre. Våre menighetsstrukturer hindrer oss i å bry oss om folk. I stedenfor er vi opptatt av våre systemer og "verdier", som svært ofte har vært fremført i en anklagende tone.

Slik får man ikke tillit. Det hjelper ikke om budskapet er aldri så flott når vi undergraver budskapet med våre ord og vår praksis. Det trengs en gedigen revolusjon.

KRISTNE SOM BRYR SEG OM SIN NESTE OG SOM ELSKER ALLE MENNESKER !! Da legges grunnlag for kristne verdier. Dette mener jeg er det viktigste.

Når det gjelder kristne og politikk så synes jeg at navnet på partiet "DE KRISTNE" er en risikosport. Men nok om det. Poenget mitt er at jeg er veldig usikker på om typen "kristent" parti er veldig smart. For det første så er kristne også veldig forskjellig, slik som alle andre mennesker utenfor det kristne segmet er forskjellig.

For det andre så er det neppe lurt at vi lager våre egne "gettoer". Vi skulle vel være blant vanlige mennesker og utrykke Jesus og "kristne verdier" der. Ikke isolere oss i våre egne systemer.

Så med andre ord så hadde det kanskje vært smartere om kristne politikere var i andre partier og var med å beveget holdninger og sette dagsorden der!?

Da hadde man sluppet å være i opposisjon og i mindretall som parti. Kommer man i regjering så oppnår man selvsagt noe av dette, men i opposisjon så risikerer man bare å bli mindre og mindre og til slutt under sperregrensen.

Hadde menighetene og kristne fellesskap fungert rundt omkring i vårt land, så hadde også det politiske klima og muligheter vært langt bedre.

Vi bør rydde opp i eget hus før vi forsøker å rydde opp i andre sitt hus. I motsatt fall blir folk bare irritert og tillit svekkes. Det er tross alt gjennom oss troende at Jesus og Hans liv skal være synlig.

Jeg mener at kristne ledere forsømmer sin plikt og resultatet er at ledere holder folk fanget i systemet.


HVA MENER DU ?