TEOLOGIENS DILEMMA

IBLANT SER MAN IKKE SKOGEN FOR BARE TRÆR !?

Du vet hva det ordtaket betyr?

Ja, hva er teologiens dilemma??

Eller er det noe dilemma overhode??

Jeg kan risikere å bli oppfattet som mye rart med det jeg nå skal skrive. Det er helt greit. Du kan få lov til å mene det du vil........og det kan jo jeg også. 

Jeg mener imidlertid at det jeg tar opp er mer en reflektert vurdering, som veldig få innen våre etablerte bedehusvegger er villig til å gjøre seg. Kombinasjon av frykt for å stikke seg ut / forkastelse og "det å ikke se skogen for bare trær" er vel hovedårsaker til dette.

Vi har en kristen tradisjon. Jeg tenker da først og fremst på den vanlige tradisjon man ser i frikirker og bedehus rundt om i vårt land. Nå vil noen si at man ikke har tradisjoner, men da er vi i alle fall i utgangspunktet DYPT uenig. Men det er jo også lov. Forskjellene i struktur på de lokale menighetene er ikke store. Også lederskapsstrukturene gir i det store å hele samme resultat. Noen få styrer og bestemmer mye av hva resten skal mene, gjøre og tenke. Unntak er det alltid, men de er få.

Denne tradisjonen har gjennom lange tider utviklet vårt teologiske ståsted.  

Vi sier at BIBELEN er Guds ufeilbarlige ord. Det står og i skriften at ikke en tøddel skal forgå før alt som er skrevet har skjedd. Om vi nå forutsetter at dette er tilfelle så er det i alle fall ikke Guds Ord, Bibelen det er noe problem med. Er det noe problem da??

Ja, jeg synes det er en lang rekke problemer i forhold til Bibelen kontra virkeligheten. Jeg har vært aktiv med i kristne frimenigheter i over 30 år så litt erfaring har jeg da.

Hva er problemet?

Jo, teologien fungerer ikke. Fra talerstolene forkynnes og prekes teologien, men det blir færre og færre på møtene og færre og færre nordmenn som tror på Jesus. Færre blir helbredet og færre får møte Jesus, som er nåden og kjærligheten.

Hva er det vi holder på med? Hvor er det blitt av det glade budskapet som setter mennesker fri. Som bringer lys, kjærlighet, håp og trøst til verden. Selvsagt er det alltid noe som fungerer, men totalt sett så taper evangeliet og kristne terreng for hvert år som går.

Jeg synes ikke det er det minste rart at situasjonen er som den er. Vi har feil teologi. Vi surrer med teologien og tror mer på teologien enn på hovedpersonen JESUS. Vi er mer opptatt av å forsvare teologien enn å leve livet i Kristus. Vi roter sammen "den gamle pakt" og "den nye pakt". Eller også kalt loven og nåden. Moses kom med loven, men Kristus kom med NÅDEN.

Her tror jeg kjernen til problemet ligger. En detaljteologi som glipper med evangeliets hovedbudskap. 

NÅDE, KJÆRLIGHET og NYTT LIV, er istedenfor blitt til teologiske detaljer hvor det ut i fra kirkesamfunnenes teologiske ståsted er gitt hva som er rett og galt. Og det varierer faktisk en god del.

Mye av årsaken til dette er SYND teologien. Den har sin basis i LOVEN og ikke i NÅDEN. Av en eller annen grunn så kommer vi oss aldri ut av "strevet", av prestasjonen, av dette å dømme hverandre. Alltid med Bibelen i hånd.

Det er knappe 30 år siden trekkspill var djevelens instrument. Det er bare 30 år siden det var krangel i menigheten fordi ungdommene spilte trommer. Det var en vederstyggelighet. Nå er det normalt ikke noe problem lengre.

Noen mente, og mener kanskje fortsatt, at det er urett av en kvinne å tale i forsamlingen uten noe på hodet. Kvinnene har forresten ikke alltid hatt det lett i menighetene. At en kvinne kunne være øverste leder/pastor/prest var uhørt for noen få år siden. Hjelpe da meg så mye styr det var. 

Så har vi jo de to store "kampsakene" gjennom mange år. Abort og homofili. Så har vi Hor og ekteskapsbrudd. Ja, huff, der er mange ting.

Løgn, manipulasjon, kontroll, stolthet, krangel osv. er vel også ganske vanlig, men det er ikke så alvorlig og forbigås mer i stillhet!?

Man hev ut ungdommene av kirken fordi man ikke tålte den syndige høye musikken. Med Bibel i hånd. Man har hatt en masse styr og utestenging av kvinnene, med Bibel i hånd. Dette selv om det ofte har vært kvinnene som virkelig viste nestekjærlighet og var de beste diakoner.

Abort har vært et vanskelig tema og vært mer preget av moralaksjoner enn konstruktiv forståelse og nestekjærlighet.

Homofili er jo virkelig ille......eller noen har etterhvert funnet ut at det er greit at du er homofil, bare du ikke praktiserer legningen. Så er du homofil så kan du få lov å gå i kirken, men du kan ikke delta aktivt i arbeide i kirken. Noen få unntak finnes. Så man blir "spedalsk". Utestengt fra aktivt menighetsliv.

Mange som har gjennomgått ekteskapsbrudd av forskjellige årsaker har opplevd samme kalde skulder fra sine "søsken i troen".

Og alt med BIBEL i hånd. Og definisjonen er SYND.

Vel, da må det ganske logisk finnes noen som er syndere og noen som ikke er syndere, siden noen er verdig til å tjene i menigheten og andre ikke?

Noen typer "synd" har fra tid til annen resultert i utestengelse fra aktivt menighetsliv.

Der skar det seg med teologien igjen............. selvfølgelig......... det er jo allment akseptert at ALLE er syndere, men frelst ved Guds NÅDE i Jesus. 

Ja, heldigvis.

Men om da ALLE er syndere og er frelst ved Guds NÅDE i Jesus, hvorfor skal da noen utestenges fra aktivt menighetsliv? Alt i fra trommer og andre musikkinstrumenter 30 år tilbake i tid og til i dag homofile, ekteskapsbrytere og også andre som er på kollisjonskurs med  "anerkjent teologi". Mennesker som er "spesielle", kler seg anderledes, muslimer, alkoholikere, rusmissbrukere........ Joda, vi sier at der er verdifulle og velkommen, men sjelden klarer man å vise ekte hengiven kjærlighet å ta imot disse i våre fellesskap. Jeg har møtt alt for mange, som føler seg utstøtt eller uønsket.

Kjærligheten skjuler et mangfold av synder.

Nettopp. Kjærligheten. 

Løser det ikke veldig, veldig mye?

Kjærligheten til Gud, elske sin neste som seg selv og gi det å gi respekt til "den frie vilje". Den personlige integritet.

Er ikke det summen av Guds tanke? Kjærlighet og fri vilje.

Loven og budene fylte ikke hensikten. Mennesket var ikke ufeilbarlig og kommer heller aldri til å bli det. Derfor kom Jesus med frelsen og nåden. En ny tidsepoke ikke basert på menneskets prestasjoner, men på NÅDE og KJÆRLIGHET. 

Hvorfor holder vi da fortsatt på med alle våre prestasjoner for å forsøke å bli "god nok". Jesus tok et oppgjør med de religiøse lederne for deres hykleri av akkurat denne årsak. Vår "syndteologi" har nettopp dette i seg.

Summen av Guds ord er sannheten. Er ikke summen av Guds Ord Kristus? Er ikke Kristus kjærligheten personifisert? 

Er det ikke noe som heter SYND og omvendelse da ? Joda, selvsagt, men kanskje definisjonen av synd og vår teologiske iver har lagt tyngdepunktet på FEIL STED?

Synd er vel opprør mot Guds vilje?

Hva er Guds vilje? Jo, først og fremst at ALLE mennesker skal bli frelst og dernest at "loven og profeten oppfylles i dette ene at du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og din neste som deg selv".

Om du og jeg lar Guds kjærlighet treffe oss slik at vi lærer HAM å kjenne, da betyr vi en forskjell for andre mennesker og viser kjærlighet, omsorg og respekt for den frie vilje, så vi ikke trør inn og missbruker andre mennesker på noen måte............ Hva er da problemet om vi har denne fokus?

Da tror jeg ikke at Herren har problem.......men en god del kristne har det. 

Flisen i din brors øye......… bjelken i ditt eget……... og 

.......den som er ren kan kaste den første steinen........ 

La oss heller hjelpe hverandre i kjærlighet og gi hverandre respekt og inkludering, så vil kjærligheten og nåden få tingene på plass i våre liv.

Teologi uten denne basis roter bare det hele til. Og det har det definitivt gjort opp igjennom årene.

ALT som ikke er gjort i Kjærlighet er uten verdi. Klare ord fra 1. Korinterbrev 13.

Vi bør snart få rett fokus. Om alt vi er og gjør måles ut i fra vår kjærlighetsrelasjon til Jesus, og gir seg utslag i sann nestekjærlighet, så oppfyller vi loven og profetene. SUMMEN AV GUDS ORD.

Dette er et stort tema og vanskelig å belyse alle sider, men tenk over det og les gjerne også mitt blogginnlegg "Kjærligheten overvinner alt". Selv om du kan være uenig så har jeg i alle fall noen reflekterte tanker.

KJÆRLIGHETEN OVERVINNER ALT !!

Ordet KJÆRLIGHET gir mange assosiasjoner.

Jeg tenkte å dele noen tanker om kjærlighet. Nemlig at GUD ER KJÆRLIGHET.

MEN hva betyr det egentlig da at Gud er kjærlighet?

Guds natur, alt Han er og alt han gjør er av KJÆRLIGHET. 

Han har kjærlighet til alt han har skapt. Til deg og til meg. Til enkeltindividet.

Så høyt ELSKET Gud verden at han gav sin sønn, den ELSKEDE for at hver den som tro og tar imot SKAL BLI FRELST.

1 Johannes brev kap. 4, vers 9

Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham.

Gjennom årtusener har mennesket forsøk å "bli gode nok", "til å bli rettferdige innenfor Faderen", men aldri lykkes. 

Tenk at Skaperen var villig til å sende sin sønn til jorden for å gjenopprette vårt forhold til Faderen. Et fantastisk budskap. Tenk at Skaperen elsker lille deg og meg så høyt at Han vil ha fellesskap med oss. Og det er av KJÆRLIGHET. Det er gratis og det er NÅDE. Ufortjent og absolutt ikke pga. det vi kan prestere på noe felt i livet. Mennesket spilte fallitt i forhold til å leve etter Guddommelig standard. Det gikk ikke. Men Faderen elsket oss og gjenopprettet forholdet gjennom Jesus.

Vi som har tatt imot denne kjærligheten og nåden har fått "et nytt liv på innsiden". Fått Den Hellige Ånd og dermed også del i Guddommelig natur.

HAR DENNE KJÆRLIGHETEN VIRKELIG NÅDD VÅRE HJERTER? 

Eller forsøker vi fortsatt å være "gode nok"? 

Er vi fortsatt litt som fariseerne, som var opptatt av systemene, av reglene, budene og mer opptatt av systemdyrking enn ekte liv og kjærlighet til våre medmennesker og relasjon med Faderen i Jesus?

Ja, kjærlighet til våre medmennesker. Det burde vel være en selvfølge for kristne?

Johannes 13,34

"Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.  35 Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre".

Hvordan skal vi forstå dette da ? 

Det er vel helt klart snakk om den Guddommelige kjærligheten (AGAPE).

Jeg har vel 30 års fartstid i kristne menigheter og fellesskap. Her har vært mye bra og mye godt vennskap, men jammen mye krangel, utstøting og kontroll også. Og haugevis av prestasjonskristendom og systemer og læresetninger. Holder man seg innenfor systemet og har samme meningene som lederskapet, så går det stort sett bra, men om man ser annerledes på ting, eller oppfører seg annerledes, så er man i trøbbel. Da er du ute. Til og med utstøtt iblant. Eller man starter en krangel og ser hvem som "vinner". 

Var det en som sa KJÆRLIGHET til hverandre?

Hvorfor er det slik da ?

Det er selvsagt mange grunner, men er det ikke nettopp fariseismen hos ledere, som er en hovedårsak? Visst forsøker og ønsker man å gjøre godt mot alle, men når vi har en alvorlig "systemfeil" i vår kristne tradisjon så går det i stykker igjen og igjen. Er det ikke prestasjoner, kirkesystemer, menneskeverk og til og med teologiske forskjeller, som nettopp gjør dette?

Hvem er det da som har kjærlighet og hvem har ikke?

Kanskje ikke den Guddommelige kjærligheten har fått særlig tak i oss overhode?

Jesus gikk omkring og helbredet ALLE som var underkuet av mørket. Han skapte lys inn i menneskers hverdag og forandret liv. De eneste han var "i tottene på" var fariseere og skriftlærde. Nettopp fordi deres gudstro var preget av systemer og kontroll, av å være prektig nok, av å pålegge mennesker ting de ikke engang selv holdt. Jeg føler meg veldig sikker på at Jesus hadde gjort det samme i dag. Dessverre.

Hvorfor får vi ikke til å "elske vår neste som oss selv"?

Hvorfor er det lettere å kontrollere å styre mennesker enn å la ekte Guddommelig kjærlighet pulsere i relasjonene? Hvorfor får vi ikke til å kommunisere med verden? Jesus var jo glimrende på det. Han var ute blant folket og ble så populær at de ville ha han til konge. Men det var jo ikke oppdraget. Han skulle etablere den Guddommelige kjærligheten i praksis og være soning for all verdens synd.

Det tredje jeg vil sette fokus på er "Den frie viljen". 

Det første var Guds kjærlighet til enkeltindividet.

Det andre var "elske sin neste".

"Den frie vilje" er  en fantastisk gave fra Skaperen. Tenk at han ikke kontrollerer oss, manipulerer og styrer våre liv, men gir oss frihet til egne valg.

Dessverre så roter vi det ofte til nettopp fordi vi ikke har den nære kjærlighetsrelasjonen med Gud. Derfor fungerer heller ikke nestekjærligheten godt og derfor erstattes dessverre også mye av kristen virksomhet av kontroll, manipulasjon, overgrep, utroskap, selvhevdelse, hardhet osv. 

Med bibel i hånden hevder enhver sine læresetninger med "at GUDS ORD sier". Tross at teologien kan være svært så forskjellig.

Men hva er egentlig viktig?

Hva er summen av Guds ord?

1 Korinterbrev 13:1

Om jeg taler med menneskers og englers tunger,  men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.

Les gjerne hele kapittel 13. 

Jeg tror at vi i vår kristne tradisjon har glippet på viktige teologiske områder, men først og fremst på forståelsen og erfaringen av den Guddommelige kjærligheten. På Nåden. På den første kjærlighet.

OM VI MÅLER ALLT I MENIGHET OG LIVET ELLERS OPP MOT FØLGENDE TRE ELEMENTER TROR JEG MYE VILLE BLITT ANNERLEDES:

1. ER MITT LIV OG MINE HANDLINGER ET RESULTAT AV GUDS KJÆRLIGHET? AV INDRE RO OG VISSHET OM AT JEG ER ELSKET OG GODKJENT AV FADEREN?

2. ER MITT LIV OG MINE HANDLINGER ET RESULTAT AV AT JEG PÅ DYPET ELSKER OG BRYR MEG OM ANDRE MENNESKER? ALT DET JEG VIL AT ANDRE SKAL GJØRE MOT MEG SKAL JEG GJØRE MOT DEM.

3. ER MITT LIV OG MINE HANDLINGER SLIK AT JEG IKKE MANIPULERER, KONTROLLERER OG MISSBRUKER ANDRE MENNESKER?

Etter min mening er det disse tre elementene som sammenfatter den Guddommelige VILJE for oss mennesker. Om vi ikke har denne fokus fremst i våre liv, så kommer ikke Guds rike til å vokse i vårt land. Det er ikke enkelt, men om kjærligheten og nåden for treffe oss så støter vi ikke hverandre ut, men beskytter og elsker hverandre og ikke minst virkelig bryr oss om de som ennå ikke har funnet JESUS.

Kommenter gjerne :)

FINNES DET KJÆRLIGHET ? HAR MENIGHETEN SVIKTET NASJONEN ?

I en nokså urolig tid kan man lure på om det finnes kjærlighet. Vi har nettopp hatt ettårsdagen etter terroren mot regjeringskvartalet og grusomme drap både der og på Utøya.
Vi hører om krig, vold, drap, økonomisk krise og alt annet som er vondt og ødeleggende for mennesker.

DET FØRSTE: GUDS KJÆRLIGHET TIL MENNESKET!

Vi tror jo på en kjærlig Gud. Eller hva??

Så sant man tror på en Gud så tror man også at han er KJÆRLIGHET. 
Det er selve fundamentet i troen. At Gud ER kjærlighet.

En Gud som ikke elsker PÅ GRUNN AV, men som av egen vilje faktisk elsker mennesker uansett farge, bakgrunn, hva man har gjort eller ikke gjort. Det er uforståelig for oss som mennesker å begripe dette. Det er knyttet til tro.

Selv har jeg opplevd at troen på en GUD som ELSKER meg uansett, gir meg fred i mitt indre. Lyst til å leve. Gjør livet verdifullt. Gjør at jeg har fred i mitt indre. Trygghet for at jeg er 100 % ELSKET. Ikke på grunn av noe jeg har gjort eller ikke gjort, men på grunn av gjenopprettelsen i Jesus. Det er en gave.
I mine 30 år i menighetssammenheng så har jeg mange ganger forundret meg over forkynnelsen fra våre pastorer og predikanter. Det har vært lite NÅDE og KJÆRLIGHET, men mye tilrettevisning, mye krav og forventninger, veldig mye system forkynnelse, mye syndsforkynnelse og en lang rekke andre ting som skaper - etter min mening - et feil bilde av Gud. Det skaper usikkerhet, utrygghet, fordømmelse, frastøting og kontroll av andre mennesker.
Man har i alle år blandet sammen NÅDE og LOV. Man klarer ikke å akseptere at Guds kjærlighet er vilkårsløs og at frelsen hviler i Jesus og ikke i egne prestasjoner. 
Eller er det sånn at Guds kjærlighet gjelder alle mennesker....... men på visse vilkår. Jeg mener at det absolutt ikke er slik. Kjærligheten er endelig og uten vilkår. Frelsen også. Men det handler om tro. Om å ta imot. Det er en gave. Det fantastiske er at denne gaven kan man få gratis ved tro og så kan man ha et liv på innsiden, som kommuniserer med skaperen. Det gjør også at man vokser som person og i kjærlighet.

Menigheten har IKKE vært flink til å formidle Guds kjærlighet til nasjonen. Det er derfor en halv million færre nordmenn tror på Jesus og Gud i dag enn for 30 år siden. Kanskje vi burde våkne opp snart og komme inn til kjernen og ut av fastlåste menighetssystemer og lovvisk forkynnelse?


DET ANDRE: NESTEKJÆRLIGHET MELLOM MENNESKER!

Joda, det er lett å si at Gud elsker aller mennesker........ men er det et munnhell uten aktiv handling fra menighetens side?
Dessverre så har det ofte blitt slik. Men jeg skal selvsagt ikke undergrave sannheten om at det er mye vennskap og mye omtanke også i våre menigheter. For ellers så hadde det jo ikke vært folk i kirkene overhode.

Dessverre så har veldig, veldig man kristne opplevd sitt livs krise nettopp i menigheten. Krangel, uenighet, utstøting, partier, mot ditt og mot datt. Jeg vet, som tidligere skrevet på bloggen, ikke om noen menighet med vekst de siste 20 årene, som ikke har hatt splittelser og brutte relasjoner. Og selvfølgelig er alle like sikker på at de har rett og at de står for Guds vilje.

Det er bare et problem med dette......... og det er at det står ikke i forhold til kvaliteten i Guddommelig kjærlighet. Den elsker ikke på grunn av, men på tross av. Joda....... jeg vet at det står en del ting om tilrettevisning etc., men jeg har også sett mange ganger at tilrettevisning og uenigheter langt i fra bærer den Guddommelige kjærligheten. I beste fall mangel på visdom.

Hvordan skal man kunne elske sin neste om man ikke er trygg på at man selv er elsket av Skaperen? Det er vel neppe mulig i særlig stor grad? 

Ikke bare TRO at man er elsket av Skaperen, men faktisk kjenne VISSHETEN om å være elsket. Følelsen. Forelskelsen.

Hva forventes av en som elsker medmennesker med Guddommelig kjærlighet?

HANDLING !!!

Ikke tomme ord, men pasjon drevet av at man selv er elsket. En inderlig kjærlighet som gjør at mitt liv berører andre med den Guddommelige kjærlighetens kvaliteter. Jesus gikk omkring og gjorde vel og helbredet ALLE som var i fangenskap og trell under denne verdens negative krefter.

De kristne menighetene er flinke med ord...... av og til. Med hvor er den utstrakte hånden til menneskene der ute som lengter etter å bli elsket? Som lengter etter at menigheten skal bry seg? Etter den Guddommelige kjærligheten.
I fravær av menighetens - Kristi etterfølgeres - praktiske kjærlighet, så har samfunnet og styresmaktene blitt nødt til å bygge flere og flere offentlige institusjoner og tilbud til mennesker i nød. 

Men hvordan kan man elske om man ikke har trygghet i selv å være elsket?

DET TREDJE: DEN FRIE VILJE!

En utrolig og fantastisk gave er at vi kan VELGE. Vi er ikke født inn i denne verden som forhåndsprogrammerte roboter. Vi kan velge. 
Det er også en stor risiko ved dette. Man kan selvsagt velge feil.

Er du FRI? Er jeg FRI? Er du FRI i menigheten din? 
Selvsagt vil du svare JA. Men er du virkelig fri? 
Hvem styrer LIVET ditt og meningene dine? Er det pastoren og forkynnerne eller er det du selv. Er du en del av et system som er lagt til rette, eller er du havnet utenfor menigheten fordi du kom i konflikt med systemet.

SYSTEMET ??

Ja. Systemet. Det ferdig opplegget som enhver menighet har mer eller mindre av. Man har normalt visse oppgaver som skal fylles og når man har oppnådd det så er man tilfreds. Nesten uten unntak så handler systemene om det som skjer innenfor bedehusets fire vegger. Der er det trygt og godt.

Men hva med mennesker der ute da?? De som IKKE får møte Guds kjærlighet fordi vi troende har isolert oss og IKKE ER UTE OG GJØR VEL OG HELBREDER ALLE SOM ER UNDERKUET OG HAR DET VANSKELIG.

Jeg har absolutt ikke noe å skryte av, men jeg ønsker mer og mer at ikke systemer skal styre mitt liv, men at den ekte Guddommelige kjærligheten - vissheten av å være elsket - skal påvirke meg så sterkt at denne kjærligheten treffer min medmennesker gjennom aktiv handling. 
Kjærlighet skaper frihet, glede og forandrer mennesker fra innsiden og ut.

Så for å summere:

1.  VITE AT VI ER ELSKET !
2.  DELE KJÆRLIGHETEN MED MENNESKER I AKTIV HANDLING !
3.  IKKE LA OSS KONTROLLERE OG MANIPULERES I SYSTEMENE, MEN KJENNE   
     AT DEN GUDGITTE FRIE VILJE GIR DEG FRIHET TIL Å VÆRE DEN DU ER.

OM IKKE MENIGHETENE OG VI TROENDE SNART FÅR DETTE PERSPEKTIVET VIL VI HELLER IKKE NÅ NASJONEN.
DET ER DET KRISTNE LEDERSKAP SIN STORE, STORE UTFORDRING OG RADIKALE ENDRINGER I FORKYNNELSE OG SYSTEMER ER NØDVENDIG. 

MEN LA OSS BEGYNNE MED Å KJENNE AT VI ER ELSKET - PÅ DYPET AV VÅRE HJERTER.

REGJERINGENS GALSKAP GJØR NORGE TIL EUROPAS STØRSTE SOSIALKONTOR

Vår sosialistiske regjering har i mange år ført Norge ut i et stadig verre gjørmehull. Vi er i ferd med å synke dypere og dypere ned i gjørma til EØS avtalen og EU. Delvis også Schengenavtalen.

En av de tingene som virkelig er kostbart og hvor det finnes RIKELIG av "sorte hull" er problematikken rundt flyktninger og innvandere.

Det antas å koster ca 150 milliarder kroner hvert år (UDI, NAV, Mottak, Politi og alt det der til sammen).

Nå er ikke jeg imot innvandring, men jeg er imot mangel på intergrering og på et sosialsystem som på enkelte områder mildt sagt er idiotisk.

Når seksjonsleder Ingrid Døskeland i NAV går ut så sterkt som hun gjør er det vel på tide å stoppe opp. Hun sier at Norge er Europas største sosialkontor. Våre velferdsordninger er så gode at ALLE vil hit. Alle vil ha det bedre og en liten svipp innom Norge kan gjøre Europere og andre innvandrere til KAKSER i sine hjemland. 

Les hennes artikkel i Aftenposten:  http://www.aftenposten.no/meninger/Skal-Oslo-ta-denne-regningen-6693129.html#.Tx2HlYE-Ve8  

 

Jeg leste også at Norge har som formål (på papiret) å få ned offentlig administrasjon til ca 14,5 % av arbeidsstyrken slik det er generelt sett i EU. I Norge er 40% av arbeidsstokken ansatt i offentlig sektor. 

Offentlig sektor kommer IKKE til å bli redusert med en sosialistisk regjering. Å i alle fall ikke med SV i regjeringslokalene, som også vil at hele næringslivet skal være statsstyrt. Heldigvis er SV godt under sperregrensen med sin dårligste meningsmåling på 15 år. Utsiktene for Lysebakken ser heldigvis ikke gode ut.

De borgerlige har en enorm utfordring om man skal klare å redusere offentlig sektor noe vesentlig. Det er så mange sterke forbund "under sosialistisk flagg" at det kan bli tøft. Og Ap ville jo aldri finne på å bygge ned offentlig sektor, siden de henter de fleste av sine stemmer hos disse forbundene.

Basert på media, SSB og NAV kan vi se på noen tall. Følg med, følg med;
NAV, som er en av Norges største arbeidsgivere, har 16 000 ansatte.

I Norge har vi faktisk ca. 15% arb ledighet og ikke de 3,4% som NAV snakker om. NAV (regjeringen) gjemmer bort tallene. 

Det er 300 000 varig uføre - mange vil jobbe, og mange av de jobber opptil 1G (bto ca 75 000 pr år?). Mer får de jo ikke lov til uten å miste sin uførepensjon

Det er 400 000 på tiltak via NAV, det er ca 350 000 studenter som ikke kommer inn i tallene heller, og la oss si 75 000-100 000 reelt arb ledige (der noen og jobber svart). Men det betyr at i arbeidsfør alder er det over 1,1 millioner av en befolkning på nå faktisk 5 millioner som ikke er i jobb i arbeidsfør alder. Det er de som ikke har en jobb å gå til. 

Det er veldig graverende at ingen våger å snakke åpent om det.

Om Norge er rikt eller ikke - det hjelper ikke så mye fordi det er ekstreme kostnader med ekstrem offentlig sektor som er ikke- produserende.

Vi trenger produserende og verdiskapende utvikling i dette landet. Vi trenger fremtidsrettet forskning, kraftig utbygging av infrastruktur og en regjering som HEIER på næringslivet. Det kommer ALDRI en sosialistisk regjering til å gjøre.

LA OSS FORBEREDE OSS FOR "Å FORNYE NORGE". 

Hilsen en som nettopp betalte årets medlemskontigent i FRP :)