Etterhvert som man blir eldre og får erfaringer med livet er det naturlig å evaluere seg selv og sine opplevelser. Man har fått mange gode opplevelser og mange uheldige og også vonde opplevelser og erfaringer. Fra jeg var 15 og ett halvt år har jeg vært innen det kristne miljøet og kristne menigheter. Her har vært og er fantastisk mye godt vennskap, men sannelig har det vært mange tøffe tak også.
Mange ganger har jeg måtte stoppe opp og undre meg litt. Stille noen evaluerende spørsmål. Da har det stadig oftere undret meg over hvorfor avstanden mellom oss som tror og "verden", de som ikke tror, stadig ser ut til å øke. Har du tenkt på det??
Noen avfeier det med å kalle det for "ÅNDSKAMPEN". Andre sier at Bibelen sier at det skal bli vanskeligere tider mot slutten på både den ene og andre måten. Så ser vi en del kristne ledere og forkynnere som i det ofentlige rom skal forkynne SANNHETEN! Veldig ofte så blir denne SANNHETEN synonymt med å fortelle "verden", "de ikke troende" om alt de gjør feil. At de synder mot Gud og er kommet på avveier og sannsynlivis vil havne i helvete.
KRISTEN KONSERVATIVE er i manges øyne synonymt med "mørkemenn", "moralens voktere", "forsiler", gammeldagse, osv. osv. Har man mistet grepet på å kommunisere med nåtidens mennesker?
De som hevder seg å være kristen konservative mener at de bare forkynner Guds Ord.
Så hevder noen at årsaken til denne avstanden er helt naturlig for "verden" vil ikke høre, er forblindet og kan ikke forstå osv.
Det er da jeg undrer på to ting.
1. Er det egentlig vår oppgave å refse "verden" og andre for det man mener de gjør og sier som ikke stemmer med Guds Ord??
Jeg kan ikke se at hovedbudskapet i bibelen er å forkynne synd og dom. Jeg finner at det man skulle gjøre var å "Gå ut i hele verden og forkynn et GLEDENS BUDSKAP, en FRELSER var født, han sonet verdens synd og brakte liv, kjærlighet og forandring til en døende verden. Nåde og kjærlighet.
2. Tjener såkalt kristen konservatisme egentlig formålet slik som mange formidler det? Å bruke "pisken" på folket........ blir det mindre synd av det og flere troende??
Nei. DET TROR JEG JAMMEN SKAL BLI TØFT Å DOKUMENTERE. Jeg synes at alt tyder på at denne såkalte konservative kristne "pisk" relaterte måten å forkynne eller formidle Gud på, virker mot sin hensikt. Det skaper avstand og hat. Å angripe visse "synder" hos mennesker som ikke har Ånden i seg er en dårlig løsning.......for Jesus sa vel faktisk at ÅNDEN skulle overbevise om synd, rettferdighet og dom.
Vi er vel bedt om å forkynne Jesus og når Jesus blir forkynt drar han alle til seg. Det har vi jo sett mange ganger også.
Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket!!
Først og fremst, du er flink og sette ord på tankene, Egil! Og jeg må si at jeg er meget enig med deg i at pekefingeren må bort fra samfunnet, både hos troende og ikke-troende. Den er overalt.
SvarSlettSom Michael Jackson sang: "if you wanna make the world a better place, take a look at yourself, and make that change!"
Det er jo synd å måtte si det, men jeg tror det de kristne mangler, er gode gjerninger. Jeg tror alt for mye dreier seg bare om å gå på et møte, og kanskje en tur ut på byen å snakke med mennesker i noen settinger. Dette er jo vel og bra det, og det skal vi gjøre. Men hvor mange ikke kristne (og kristne) kan egentlig si; om jeg bare kommer meg til menigheten så får jeg den hjelpen jeg trenger. Hadde dette vært tilfelle så hadde menigheten hatt køer utenfor døren sine, akkurat som Jesus. Men om vi er jordens salt, hvorfor tråkkes vi ned av mennesker? Eller om vi er verdens lys, hvorfor er det skjult? Jeg tror vi må være ærlige med oss selv om dette faktum, at et lys skal kunne sees fra lang avstand på et mørkt sted, men verden oppfatter oss ikke som lys. Hvorfor?
SvarSlettDet er klart at vi kan skylde på åndskrefter, eller at kjærligheten skal bli kald i de siste tider. Sistnevnte er jo henvist til de kristne. Men jeg tror de eneste åndskreftene vi brytes med er oss selv. Jeg tror den virkelige kampen ute i verden er kampen om de gode gjerninger. Mat 5:16 På samme måte skal dere la lyset deres skinne for menneskene slik at de kan se de gode gjerningene deres og ære/prise deres Far, Han som er i himmelen.
Hvorfor er det så vanskelig å gjøre godt, og hva menes med godt? Hva er det Jesus vil vi skal gjøre? Om det finnes en djevel, så tror jeg djevelen vil gjøre alt for å stoppe Gud i å bli æret. Og da nettopp sette en stopper for gode gjerninger, så Gud ikke skal bli æret. Så da er det vel sant at det kan skyldes åndskrefter. Men vi må ikke skylde på verden, men heller gå i oss selv.
Er gode gjerninger å gå på et møte, eller ta en tur ut på byen for å snakke med mennesker i noen settinger? Jeg tror gode gjerninger innbefatter et stort spekter, hvor bare fantasien setter grensene. Vi lever i en verden full av nød og rop, mennesker som lider og er ensome med sine problemer. Det er vel det vi kan kalde en hard og urettferdig verden. Jeg vet at det er menigheter som går hjem til de ensome, eller gir sitt brød til den som sulter. Men det er så utrolig lite av arbeidere der ute. Alle er så opptatt med sine egne liv, utanelser og familie osv, at tiden ikke strekker til annet en til sitt eget arbeid. Men tenk om alle de kristne var ute og betjente verden. Det ville vært mange millioner på verdens basis. Jeg tror ikke verden trenger formaninger, men forbilder som viser dem en vei ved gode gjerninger, så de kan se Gud i denne verden. Verden vet hva som er urettferdighet, alt ligger programmert i dem, og de kan kjenne den i sine liv. Teologi kan alltids diskuteres, men gode gjerninger taler for seg selv.
Fortsettelse følger under
Fortsettelse fra innlegget over.
SvarSlettDette er for eksempel noe vi kan gjøre for både den kristne og ikke kristne. Hva om vi gikk å brukte tid på den ensome, var en venn. Det er ikke så mye vi behøver å si til den som er ensom. Men bare være der for de. Invitere dem ut på middag, kino, eller la dem møte våre venner, hjelpe dem ut av ensomheten. Ofte så blir det heller til at vi kommer innom en gang iblant, men hjelpen ut av det uteblir. I dag har vi mange som er alene foreldre. Og det er jo ikke så lett bestandig. Noen av de har absolutt ingen barnevakt. Hva med å stille opp som barnevakt, og gi de en kveld ute på byen, eller sammen med venner, eller at de kan gå på et kveldsmøte. Dette er jo en gruppe som ofte er glemt. Også har vi barnefamiliene. I dag er vi 50% skilsmisse. Hva med å bidra til å senke statistikken, med å velsigne foreldrene med en kveld alene med hverandre hvor de kan dyrke kjærligheten. Vi kan få lov å berike mennesker med luft i en travel hverdag. Vi kunne strekke oss ut til de som sliter med skole arbeide og tilby leksehjelp, og få være med å hjelpe noen til bedre utanelse, og kanskje bedre jobb. Så har vi de eldre. Hva med å tilby dem hjelp i hjemmet, eller i hagen. Eller kanskje hjelpe dem med skyss til butikk eller møter. Mange av de eldre er jo ganske lystne på selskap. Det tristeste jeg ser er syke mennesker som blir sittende hjemme i ensomhet, fordi de ikke kan komme seg ut, noen ganger bare pga av et ondt ben. Hva med å ta de med på møte i for eksempel deres egen menighet. Ofte blir det med den ene eller sjeldne gangen. Men hva med å hjelpe den syke til å komme seg til møte regelmessig, om den syke har det som ønske. Man kunne snakket med menigheten, kanskje fått til en ordning med gjevnlig skyss. Husk vi skal være med å sette mennesker ut i frihet, og bryte lenker. Lenkene er ikke brutt før det egentlige problemet er brutt. Det er så utrolig mye vi kunne gjort av gode gjerninger som kunne gitt Gud æren. Det er ikke bare møtevirksomhet, eller bønn for syke som vi skal drive med, men grip tak i fantasien og empatien for andre, og bruk den til å ære Gud. Men tenk hvis alle kristne var med å betjene, det ville vært Guds rike på jord. Gå ut til behovene og møt dem, og sett mennesker i frihet så langt det står deg til. Da vil vi plutselig bli det lyset som Jesaja skriver om i Jesaja 58:8: Da skal ditt lys bryte fram som morgenrøden, din legedom skal snart springe ut, og din rettferdighet skal gå framfor deg. Herrens herlighet skal følge etter deg.
Det er vel dette menigheten skal være for verden. Kristi kropp i aksjon til Guds ære! Da ville kanskje verden kunne ha sagt; om jeg bare kommer meg til menigheten så får jeg hjelp. Men ofte er menigheten bare forbundet med en pekefinger om moral. Derfor kommer de kanskje ikke ditt når problemene oppstår. La oss kappes om å finne visdom om ideer til å betjene en sulten verden!
Bedre å være en glad og lykkelig synder, enn å være en utpint perfekt....... førstnevnte har skjønt litt mer av hva kjærlighet er. Glade mennesker vil ikke lokkes av ondskap, og avdekker med tiden problemer. I dagens samfunn er det vanskelig å fungere med et barnesinn, da andre verdier har sosial forrang. Det likner dårskap å henge seg opp i om det stod dét eller dét i Bibelen, vårt grunnleggende menneskeverd bør tillegges kun sann kjærlighet, medmenneskelighet og glede.
SvarSlett