Hvordan behandle og omgås mennesker med en annen seksualitet enn den hetrofile?
Mennesker er svært ulike. Mange ting spiller inn og former ens liv på godt og vondt. Noe ligger der før man er født, mens andre ting som former oss er en del av vår utvikling og vandring som mennesker. Livet er skjørt. Det er så mange ting som kan ødelegge og knuse et menneske.
Det er imidlertid EN TING som aldri kan ødelegge et menneske. Det er
sann kjærlighet, som deles uten baktanker, manipulasjon og kontroll, men i
respekt for den man deler kjærligheten med.
Denne kjærligheten er selve Den Guddommelige natur. Det er basis og
fundamentet for alt godt liv. Når dette fundamentet ikke legges, så får det ofte store følger. De
som rammes av mangel på kjærlighet får ofte en skadet sjel. Det kan utvikle
hat, empati, skyldfølelse, sykdom og en lang rekke andre vonde og vanskelige ting i livet.
Jeg gikk på tur og svingte innom på en gravplass her jeg bor. Der gikk
jeg forbi en grav, som hadde masse blomster, hilsener og ord om savn.
Det var graven til en 17 år gammel jente, som ble skutt og drept i
masakren på Utøya 22. juli 2011. En ungdom, som bare timer før var i livets vår
og hadde det fantastisk sammen med venner. Skutt og drept av en mann, som hadde
sluppet ondskapen inn i sitt sinn og sitt liv. Livet er skjørt.
Alle kristne er enig om at GUD ER KJÆRLIGHET, men allikevel godtar mange
at vi kan såre, fordømme og utstøte, medmennesker med støtte av sine teologiske
meninger. «Er du ikke enig med min teologi, så er det noe feil med deg. Det gir
meg rett til å avvise deg og være hard og ukjærlig mot deg».
Det har jeg dessverre sett så alt for mye av.
ALT, uansett hva det måtte gjelde og som ikke er fundamentert i
kjærligheten og menneskeverdet, må vike
plass for kjærlighetsbudet.
Ingen teologi eller lære teori er større en kjærlighetsbudet.
Dette gjelder også LHBT personer (lesbiske, homofile, bifile og trans
personer). Den ekskluderende og negative holdning til kristne, som er homofile
er ikke i samsvar med den guddommelige natur. Å fordømme andre menneskers
kjærlighet er styrt av begrenset teologisk tolkning.
Å si til kristne LHBT personer at man elsker dem som mennesker,
men........
* vår teologi gjør at vi ikke kan akseptere at du lever ut din legning
* vi kan be for deg slik at du blir helbredet
* du er en synder og om du ikke omvender deg så kan du ikke være
med i
vår menighet.
Slikt oppleves som et overgrep og er IKKE i samsvar med kjærligheten,
men gjør teologien til det viktige og avgjørende.
Som menighetsleder føler man seg
forpliktet til å sette grenser for hva man kan tolerere hos slike personer. Mest
av frykt for kirkesamfunnet og dernest av frykt for å ikke følge Bibelen.
Seksualitet er en del av ens identitet og hvem man er. Det er vanskelig
nok å føle at man er «anderledes», om man ikke også skal føle seg utstøtt,
mindreverdig, og at man ikke er fullt ut akseptert av Gud.
Resultat av den holdningen, er mange og tragiske, mange har forlatt sin
menighet, andre sin kristne tro, og noen har endog tatt sitt eget liv.
Defor er det viktig med åpenhet rundt LHBT og seksualitet. Man må ut av
skyttergraven og skape et rom hvor man med åpenhet og respekt kan snakke om
disse ting. Hvordan skal LHBT personer i forsamlingen føle seg trygg på ikke å
bli utstøtt eller sitte med opplevelse av at det er noe i veien med dem. Det
handler om at mennesker får lov å være det de er uten å bli dømt.
Vi vet at LHBT personer i dag blir utestengt fra sine sammenhenger når
det deres legning blir kjent. Noen blir til og med utstøtt av sin familie.
Menigheter,
som er i et kirkesamfunn, risikerer å bli ekskludert om de tar inn LHBT
personer i lederskapet. Fordi mange enkeltmenigheter blir tvunget til å velge,
så unnlater man å ta LHBT personers situasjon i menigheten på alvor, selv om
man egentlig ønsker det.
Jeg har ikke noe problem med å se at det kan være vanskelige valg, men
egentlig bare vanskelig dersom man setter tradisjonell tolkning og teologi
foran kjærlighetsbudet og det faktum at guddommelig kjærlighet ikke skiller på
mennesker.
Som du forstår av det jeg skriver, så mener jeg at kjærlighetsbudet er
over alle teologiske vurderinger.
Om du tenker nøye gjennom det, så ser du nok at uten kjærlighetens fundamentet, så blir bibeltolkning vanskelig
og utfordrende.
I våre kirker og bedehus er det en sammenblanding av nåde og lov, som
skaper mye usikkerhet og utrygghet. Når teologien står over kjærlighetsbudet,
så blir hele budskapet og forståelsen av Gud forvirrende.
En Gud som har gitt nåde og rettferdighet i Kristus, men som samtidig
dømmer deg om du gjør noe galt. Derfor må man gå rundt å be om tilgivelse hele
tiden.
Hva er da anderledes med å være under nåden og ikke under loven?
Egentlig ingen ting.
Det har vært en personlig prosessen som har ført meg frem til dette
standpunkt og det har vært krevende, men mitt gudsforhold og gudsbilde er
styrket.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar