Et stort, vanskelig og omstritt tema.
På den ene siden så er dette et tema man snakker lite om i forsamlingene rundt omkring.
Det er veldig sjelden, eller tilnærmet aldri, at man i kristen sammenheng hører eller snakker om det seksuelle i vakre ordelag og som en fantastisk gave. Jeg tror knapt jeg har hørt om det i slike positive termer i alle mine vel 30 år i menighet.
Det er liksom alltid i negative termer og uff, uff og farlig og synd og pass deg osv.
Det er liksom alltid i negative termer og uff, uff og farlig og synd og pass deg osv.
Alt dette former jo selvsagt også ens forståelse og opplevelse av det seksuelle. Seksualitet kan lett bli et utrygt område hvor skam, mindreverd og prestasjonsangst osv. fort kan bli et mønster.
Tausheten, sammen med det advarende og fordømmende fører også til at mange unge trekker seg unna menighetene.
I stedet for dialog, samtale og respekt, så møtes man med avvisning og fordømmelse. Til og med i forkynnelsen fra talerstolene.
Seksualdriften er jo vesentlig hos alle mennesker. Det er gode og deilige følelser og trigger det mest intense og sterkeste av følelser i oss.
Så kan man jo lure på hvorfor det da er slik. Med bakgrunn i at Gud har skapt mennesket, så har han i såfall også skapt oss slik at vi har disse sterke følelsene knyttet til seksualitet.
Men hvorfor i alle dager gjorde han det når det ofte er så komplisert og skaper så mye vondt ?
Eller kan det tenkes at vår tradisjonelle teologi også på dette området har tolkninger, som ikke samsvarer med den virkelige hensikt ?
Sexsualitet handler om følelser. Man kjenner seg tiltrukket av en annen person. Er seksualitet og kjærlighet samme sak ? Det er det vel ikke mulig å si. At det derimot KAN være to sider av samme sak kan man selvsagt si.
Kjærlighet handler ikke bare om sexsualitet, men det handler om at man bryr seg om andre mennesker, blir betatt av deres personlighet og kjenner en indre tiltrekning og kjemi av gode følelser. Kjærlighet er også Guds hovedbudskap til oss mennesker.
Sexualitet derimot er en kroppslig funksjon. Den trigges av sansene våre. Av både tankene, synet, luktesans, smak og berøring. Her er vi tydeligvis "skrudd sammen" forskjellig og det er forskjellige ting som gir mennesker sexuell tenning/nytelse. I noen grad så er dette ting man kan kontrollere og styre. Men det er også definitivt ting som trigger sexsualdrift, som man ikke kan skru på eller av. Det er faktisk bare slik.
Så kan man jo diskutere hva som er greit og hva som ikke er greit. Det som kan være greit for den ene trenger absolutt ikke være greit for den andre. Både teologi, kultur og
tradisjon spiller inn her.
Alle disse tre områdene setter sine grenser på hva som er akseptert sexsualitet.
La oss ta et lite "dykk" i den teologiske delen av sexualliv. Da er det hovedsaklig to sider som tradisjonelt er å anse som en "vederstyggelighet" og "synd". Det er hor og homofili. Hor er mer allment akseptert som noe man unngår, men det forekommer jo allikevel relativt ofte i våre kristne forsamlinger også. Flere norske pastorer og ledere har da også vært "utro" og giftet seg opp igjen. Med litt godvilje så er dette blitt neddysset og godkjent selv i konservative kristne kretser.
Det som derimot fortsatt er et svært vanskelig tema i tradisjonell og konservativ kristen sammenheng er homofili. Ordet i seg selv er nå heller ikke brukt i Bibelen. Man leser stadig om kristne som kritiserer, er opprømte og som argumenterer for at homoili er synd, en styggedom, unaturlig, noe man ikke er, men velger å være osv.
Man har endog funnet frem skriftsteder for å synliggjøre sin avsky og man bruker Bibelen som grunnlag for sitt synspunkt. Det retter da søkelyset mot en rekke teologiske momenter.
Det grunnleggende synet rundt homofili er dog at dette er noe som man har valgt selv og at det er synd. Om vi nå tar utgangspunkt i at det er SYND, så er det en rekke andre teologiske spørsmål man blir nødt til å forholde seg til også.
Hva er da SYND ?
"Synd er i religiøs sammenheng knyttet til tanker, ord og/eller handlinger som står i et motsetningsforhold til det guddommelige vesen, virkelighet og vilje. Sagt på en annen måte, synd står i et motsetningsforhold til Guds hellighet".
Med dette utgangspunktet så er det en lang rekke ting som er synd. Å ikke holde de ti bud er synd, all ukjærlighet, krangel, manipulsjon og kontroll er også synd. Listen er milevis. Dessutten så er man iht. tradisjonell teologi alle syndere, med frelst og rettferdig ved troen på Jesus.
Det er da det blir en merkelig øvelse når noen "synder" forbigår man bare i stillhet eller ikke engang tenker over, mens andre "synder" gir man en voldsom fokus. Bare ta slike ting som musikk. Når fiolin, trekkspill og ikke minst trommer, kom til menighetene for 30-40 år siden, så var det mange steder kaos og man snakket om synd fordi det var "av verden". Mange unge ble irettesatt og til og med utestengt. Hor førte også til at man ble utestengt. Kvinnen har jo også vært sett på som mindre verd og av vår kristne religion blitt gjort umyndig i mange sammenhenger. Historien er svært brokete.
Mange andre ting kan nevnes og det er ikke så mange år siden.
Teologien forandrer seg - UTEN at GUD forandrer seg. Bibelen finnes i en rekke oversettelser med nokså motstridende tolkninger. Tolkningen av skriften har endret seg over tid. Veldig mange ting har faktisk forandret seg. Snodig.
Teologien forandrer seg - UTEN at GUD forandrer seg. Bibelen finnes i en rekke oversettelser med nokså motstridende tolkninger. Tolkningen av skriften har endret seg over tid. Veldig mange ting har faktisk forandret seg. Snodig.
Det er da også en lang rekke steder i både det nye testamentet og det gamle testamentet som blir problematiskt om man skal ha en troverdig og konsekvent tolkning av skriften. Gamle testeamentet har bl.a. forbud mot å spise svinekjøtt, men greit med steining av horkvinner og en lang rekke andre ting. Mange ting som vi anser som horrible i dag og har forkastet.
Med andre ord så står vi en tolkningsteologi som basis for tradisjonell kristen tro. Noen mener at Bibelen er ufeilbarlig, men da burde man jo også ta den bokstavlig. Det ville dog igjen føre til handlinger som ville dømmes av de fleste lands lover og kristne hadde blitt muret inne.
Det er ikke å komme i fra at det meste av Bibelen er skrevet etter overleveringer. Noen med endog flere tusen års overleveringer. Det er også klart at de som skrev dette ned var fargelagt av sin samtid, kultur og evne til å oppfatte innholdet i budskapet. Dette i seg selv gir betydelige tolkningsutfordringer. Mennesker er mennesker. Kultur er kultur. Tradisjon er tradisjon.
Det er ikke å komme i fra at det meste av Bibelen er skrevet etter overleveringer. Noen med endog flere tusen års overleveringer. Det er også klart at de som skrev dette ned var fargelagt av sin samtid, kultur og evne til å oppfatte innholdet i budskapet. Dette i seg selv gir betydelige tolkningsutfordringer. Mennesker er mennesker. Kultur er kultur. Tradisjon er tradisjon.
Det er svært vanskelig å ikke da undre seg over om man faktisk har fått en situasjon hvor synd er noe som man tolker og definerer ut i fra sin tid, sin kultur og tradisjon. Noen "synd" tar man ikke så alvorlig, mens noen få ting får stor oppmerksomhet. Bl.a. homofili.
Det blir stadig mer anerkjent at homofili og andre seksuelle legninger er medfødt og ikke en egenvalgt livsstil.
Det er da også svært gode grunner til å stille spørsmål til om det er homofili det egentlig snakkes om. I skriftstedet i 1 kor. 6;9 om "menn som ligger med menn", så er det helt tydelig i grunteksten at det står om "menn som ligger med unge gutter". Det var dessutten på denne tiden et utbredt utfordring med pedofili. Gifte menn og soldater som missbrukte unge menn seksuelt. Så her er det helt legitimt at man faktisk snakker om pedofili.
Det er også fult mulig ut i fra skriftene og historien å tolke mange av skriftene slik at når det snakkes om menn som ligger med menn i Bibelen, så snakkes det om gifte menn, som er utro mot sine koner. Utrokap er å bedra, mens homofili er en seksuell handling med samme kjønn.
Det er også fult mulig ut i fra skriftene og historien å tolke mange av skriftene slik at når det snakkes om menn som ligger med menn i Bibelen, så snakkes det om gifte menn, som er utro mot sine koner. Utrokap er å bedra, mens homofili er en seksuell handling med samme kjønn.
Ellers så kan man jo også undre seg over forholdet mellom David og Jonathan. Når David endog sier at han elsket Jonathan mer enn sine koner og man leser om forholdet mellom de to, så er det god grunn til å misstenke at her var det et seksuelt intimt forhold.
Vi kunne ta flere andre steder og "tolke".
Men nå kommer jeg til mitt egentlige poeng.
Sexsualitet er det sterkeste følelsesområde i våre liv og skal definitivt nytes. Siden det også er så sterke følelser så må de behandles med respekt for at man ikke skal bli skadet i sin sjel eller skade andre. Derfor er ufrivillig sex, tvang, manipulasjon og hor overgrep som ofte kan skade mennesker sjel.
Det er etter min mening ikke noe galt med sexen, men med motivet og hvor vidt den seksuelle handlingen er frivillig og gjensidig uten skjulte motiver.
I vår kultur er det normalt med monogami, men i andre kulturer har man også praktisert og praktiserer polygami. David gjorde det og hadde flere koner. Det er også dokumentert at dette har vært en tifredsstillende og en positiv løsning i forskjellige kulturer.
Men hva er det da egentlig som skal bestemme hvor vidt ting er synd eller ikke ? UTEN at vi tolker ting for vårt eget forgodtbefinnende?
Personlig har jeg kommet frem til at syndteologien generelt har så mange svakheter og reiser så mange spørsmål at den er mer eller mindre ubrukelig til å skille mellom rett og galt - gyldig og ikke gyldig. Nettopp fordi den overlates til tolkning og fordi den skaper store spørsmål rundt soliditeten i selve frelsesbudskapet. Grensene mellom den nye pakt og gamle pakt, nye testeamentets forsoning og gamle testamentets lov, blir veldig forvirrende. Store deler av kristi legeme har betydelige utfordringer i forhold til å definere innholdet i forsoningsverket, nåden og rettferdigheten kontra Loven og budene.
På ene siden kan man si at det er KUN tro som frelser og på den andre siden kan man være lidenskapelig opptatt av alt man må gjøre/gjerninger, de riktige tingene, for å være sikker på ikke å gå fortapt. Hvor grensen går er det ingen som med sikkerthet kan si.
Så det som jeg tror at vi må tilbake til for å få ting på plass er "summen av Guds Ord". Hvem er Gud egentlig og hva er det grunnleggende og den røde tråd i hele Bibelen og vår kristne tro?
Slik jeg har forstått det så er det Guds kjærlighet, som er det grunleggende for vår eksistens. Uten den kjærligheten, personifisert i Kristus, hadde ikke noe blitt til av alt det som er blitt til. Selv uten en kristen tro er det naturlig å se for seg en kjærlighetens kraft, som står bak det hele.
Meningen var at denne kjærligheten skulle skape relasjon mellom det guddommelige og mennesket. Dernest til hverandre/medmennesker.
Det tredje er at vi har fått en fri vilje. Hadde det vært opp til oss så hadde vi vel skapt roboter av alle, men Gud både elsker og bryr seg om oss så mye at vi er FRIE skapninger.
Hva betyr så dette. Jo, jeg tenker i alle fall slik at KJÆRLIGHETEN er det grunnleggende prinsipp og skal være basis i utøvelse av den frie vilje. Det betyr at all kontroll, manipulasjon, hjernevasking og alt som er vondt mot andre og seg selv er overgrep. Det setter egentlig SYND inn i sitt rette perspektiv. Da blir alt mye, mye enklere. Da blir det også mye enklere å se hvor skrøpelig menneskenaturen er og at INGEN har en sjanse uten å akseptere nåden og rettferdigheten i Kristus, som eneste gyldige vei til frelse.
Hverken mer eller mindre.
Da blir en del vi har ment, og mener nå, ikke synd og noe vi ikke tenker over som synd kan være synd.
Derfor så er det også nærliggende å hevde at sexuelle overgrep i basis ikke handler om HVEM du har sex med, men motivet og holdning. Man kan missbrukes i ektesengen og man kan missbrukes ved voldtekt. Hor handler som regel om at man bedrar en tredje person……eller?
Et fullkomment sexualliv er intimitet hvor begge parter samhandler og deler disse følelsene med hverandre i respekt og uten tvang eller manipulasjon.
Om to mennesker av samme kjønn finner hverandre og elsker hverandre og ønsker å dele livet og sexsualitet sammen er det vanskelig å finne at dette bryter med grunnprinsippet i den guddommelige natur.
Det bryter med detaljteologien og tradisjonen, men ikke mot kjærlighetens og den frie viljes prinsipp.
Derfor burde faktisk kristennorge gå i seg selv og finne ut hva man egentlig skal mene. Skal man bruke detaljteologiens og tolkningens prinsipp eller skal man bruke kjærlighetens og den frie viljes prinsipp ?
Detaljteologien har tolket og borttolket over tid. Den løsningen er IKKE til å stole pål
Detaljteologien har tolket og borttolket over tid. Den løsningen er IKKE til å stole pål
Kjærlighetens og den frie viljes prinsipp gjør verden mye enklere, Gud mer forståelig og relasjoner tettere og mer ærlig.
Om du nå har bestemt deg for at dette er tøv, så hadde det vært flott om du gav deg selv litt tid til å tenke igjennom dette. Kanskje det er både bibelsk og fornuft allikevel ? Og mest av alt stemmer med den Guddommelige natur?
Takk at du leste helt hit og kommenter gjerne. Det er et for viktig tema til å tie ihjel.