Er det sant? Funker ikke menighet?
Noen sier JA.
Andre sier NEI.
Da er det kanskje slik at det fungere for noen og ikke for andre?
Hvor mange menigheter har du opp igjennom årene tilhørt eller gått regelmessig i?
Menighet?
Tradisjonelt så tenker vi da automatisk på MIN menighet. Dvs. den gruppen av troende, som man selv tilhører. Tradisjonelt sett så er en menighet mindre og større grupper av troende, som samles i Guds navn.
Menighet kommer fra det greske ordet eklesìa, som betyr "DE UTKALTE". Det er også slik det stort sett brukes i Det Nye Testamentet. Det henvises til de utkalte, de troende og ikke til de små eller større gruppene av troende. De utkalte/troende ER menigheten, uansett liten eller stor gruppe, land eller verdensdel.
Tradisjonelt så er disse gruppene oppstått fordi man finner sammen rundt felles teologi eller personer. Eller både og.
Resultatet er, som vi alle vet, er en lang rekke typer fellesskap/grupper/trossamfunn etc.
Disse har i sin tur forskjellig type "lederskap". Alt fra pave i Roma til biskoper for mindre geografiske områder, pastorer, forstandere, eldste, lederråd og andre ledere.
For å si det sånn, så er det som regel en målrettet organisering. Og vi kaller det MENIGHET.
Andre mener at all denne organiseringen er helt feil og et direkte hinder for at Guds rike skal blomstre. Man er motstander av organisert menighetsarbeide. Man mener at Gud er selv i stand til å lede sin menighet ved DHÅ.
Jeg for min del har et noe mer nyansert syn på dette. Jeg tror på at DHÅ skal lede MENIGHETEN. Jeg tror på overnaturlig innsikt og gaver, som setter standard og bidrar til at det guddommelige liv og kjærlighet blir synlig og virksom.
Jeg tror absolutt IKKE på lederskap, som skal kontrollere og styre andre mennesker, slik det meste av tradisjonell menighetsledelse praktiseres.
Menighetsstruktur hvor ofte selvvalgte eller innvalgte ved flertall skal være de som formidler Guds tanker og ord, er etter min mening langt fra EKTE menighet. At noen få skal styre, lede, undervise og ha monopol på plattformen, er en uting. Det er selve kjernen til etablering av passivt kristenliv.
Denne strukturen alene fungerer åpenbart ikke. Joda, det er gøy i starten, men etter få år faller det enten sammen eller stagnerer.
MENIGHET er LEVENDE STENER, som bygges sammen sten for sten hvor hjørnsteinen er Kristus (IKKE pastoren eller et begrenset lederskap).
Alle er like viktig og alle med sine gaver er med å bidrar til at Guds rike blir synlig i KJÆRLIGHET. Om ikke det vi gjør forløser en bevissthet om at ALLE ER VERDIFULL OG ELSKET, så bommer vi på målet.
Jeg tror det er svært viktig at det bygges ekte relasjoner, i kjærlighet. UTEN kontroll, manipulasjon og styring. Tjenestene skal tjene hverandre og utvikle hverandre. Ikke kontrollere, styre og manipulere. Dette er den STORE forskjellen på verdens struktur og den struktur som skal gjelde i Menigheten.
Jeg tror på styringsoppgaver, som evner å tilrettelegge og tjene. Ikke styre. Ser du forskjellen? Tjene er motsatt av å styre. Tjene i Guds rike gir retning og er derfor en form for styring, men den er uten hiraki, kontroll og manipulasjon.
Menigheten skal ikke styres av "ledere" og regler, men av Åndens bevegelse i den enkelte og holdes sammen av hvert støttende bånd.
Jeg tror at det er viktig med fellesskapet. At troende finner hverandre, respekterer, oppmuntrer og betjener hverandre. Men mest av alt at man er truffet av den Guddommelige kjærlighet slik at man betjener og tjener mennesker, som ikke kjenner Kristus og som har behov for Guds inngripen.
Våre tradisjonelle lederstyrte strukturer er sannsynligvis det største årsaken til at de fleste kirker er innadvendte. Folk passiviseres i kirkebenken.
MENIGHETEN er et redskap for å bringe frelsen, kjærligheten, gjenopprettelse ut til verden. Ikke for å isolere oss i egne kostbare kirkebygg.
Våre innadvendte strukturer skaper grobunn for all uenighet, splittelse, kontroll, styring og manipulasjon.
Om vi er utadvente fordi Guds kjærlighet har tatt oss, så bringer vi frelsen, kjærligheten, gjenopprettelse og nåde ut til folket.
Noen sier JA.
Andre sier NEI.
Da er det kanskje slik at det fungere for noen og ikke for andre?
Hvor mange menigheter har du opp igjennom årene tilhørt eller gått regelmessig i?
Menighet?
Tradisjonelt så tenker vi da automatisk på MIN menighet. Dvs. den gruppen av troende, som man selv tilhører. Tradisjonelt sett så er en menighet mindre og større grupper av troende, som samles i Guds navn.
Menighet kommer fra det greske ordet eklesìa, som betyr "DE UTKALTE". Det er også slik det stort sett brukes i Det Nye Testamentet. Det henvises til de utkalte, de troende og ikke til de små eller større gruppene av troende. De utkalte/troende ER menigheten, uansett liten eller stor gruppe, land eller verdensdel.
Tradisjonelt så er disse gruppene oppstått fordi man finner sammen rundt felles teologi eller personer. Eller både og.
Resultatet er, som vi alle vet, er en lang rekke typer fellesskap/grupper/trossamfunn etc.
Disse har i sin tur forskjellig type "lederskap". Alt fra pave i Roma til biskoper for mindre geografiske områder, pastorer, forstandere, eldste, lederråd og andre ledere.
For å si det sånn, så er det som regel en målrettet organisering. Og vi kaller det MENIGHET.
Andre mener at all denne organiseringen er helt feil og et direkte hinder for at Guds rike skal blomstre. Man er motstander av organisert menighetsarbeide. Man mener at Gud er selv i stand til å lede sin menighet ved DHÅ.
Jeg for min del har et noe mer nyansert syn på dette. Jeg tror på at DHÅ skal lede MENIGHETEN. Jeg tror på overnaturlig innsikt og gaver, som setter standard og bidrar til at det guddommelige liv og kjærlighet blir synlig og virksom.
Jeg tror absolutt IKKE på lederskap, som skal kontrollere og styre andre mennesker, slik det meste av tradisjonell menighetsledelse praktiseres.
Menighetsstruktur hvor ofte selvvalgte eller innvalgte ved flertall skal være de som formidler Guds tanker og ord, er etter min mening langt fra EKTE menighet. At noen få skal styre, lede, undervise og ha monopol på plattformen, er en uting. Det er selve kjernen til etablering av passivt kristenliv.
Denne strukturen alene fungerer åpenbart ikke. Joda, det er gøy i starten, men etter få år faller det enten sammen eller stagnerer.
MENIGHET er LEVENDE STENER, som bygges sammen sten for sten hvor hjørnsteinen er Kristus (IKKE pastoren eller et begrenset lederskap).
Alle er like viktig og alle med sine gaver er med å bidrar til at Guds rike blir synlig i KJÆRLIGHET. Om ikke det vi gjør forløser en bevissthet om at ALLE ER VERDIFULL OG ELSKET, så bommer vi på målet.
Jeg tror det er svært viktig at det bygges ekte relasjoner, i kjærlighet. UTEN kontroll, manipulasjon og styring. Tjenestene skal tjene hverandre og utvikle hverandre. Ikke kontrollere, styre og manipulere. Dette er den STORE forskjellen på verdens struktur og den struktur som skal gjelde i Menigheten.
Jeg tror på styringsoppgaver, som evner å tilrettelegge og tjene. Ikke styre. Ser du forskjellen? Tjene er motsatt av å styre. Tjene i Guds rike gir retning og er derfor en form for styring, men den er uten hiraki, kontroll og manipulasjon.
Menigheten skal ikke styres av "ledere" og regler, men av Åndens bevegelse i den enkelte og holdes sammen av hvert støttende bånd.
Jeg tror at det er viktig med fellesskapet. At troende finner hverandre, respekterer, oppmuntrer og betjener hverandre. Men mest av alt at man er truffet av den Guddommelige kjærlighet slik at man betjener og tjener mennesker, som ikke kjenner Kristus og som har behov for Guds inngripen.
Våre tradisjonelle lederstyrte strukturer er sannsynligvis det største årsaken til at de fleste kirker er innadvendte. Folk passiviseres i kirkebenken.
MENIGHETEN er et redskap for å bringe frelsen, kjærligheten, gjenopprettelse ut til verden. Ikke for å isolere oss i egne kostbare kirkebygg.
Våre innadvendte strukturer skaper grobunn for all uenighet, splittelse, kontroll, styring og manipulasjon.
Om vi er utadvente fordi Guds kjærlighet har tatt oss, så bringer vi frelsen, kjærligheten, gjenopprettelse og nåde ut til folket.
