IBLANT SER MAN IKKE SKOGEN FOR BARE TRÆR !?
Du vet hva det ordtaket betyr?
Ja, hva er teologiens dilemma??
Eller er det noe dilemma overhode??
Jeg kan risikere å bli oppfattet som mye rart med det jeg nå skal skrive. Det er helt greit. Du kan få lov til å mene det du vil........og det kan jo jeg også.
Jeg mener imidlertid at det jeg tar opp er mer en reflektert vurdering, som veldig få innen våre etablerte bedehusvegger er villig til å gjøre seg. Kombinasjon av frykt for å stikke seg ut / forkastelse og "det å ikke se skogen for bare trær" er vel hovedårsaker til dette.
Vi har en kristen tradisjon. Jeg tenker da først og fremst på den vanlige tradisjon man ser i frikirker og bedehus rundt om i vårt land. Nå vil noen si at man ikke har tradisjoner, men da er vi i alle fall i utgangspunktet DYPT uenig. Men det er jo også lov. Forskjellene i struktur på de lokale menighetene er ikke store. Også lederskapsstrukturene gir i det store å hele samme resultat. Noen få styrer og bestemmer mye av hva resten skal mene, gjøre og tenke. Unntak er det alltid, men de er få.
Denne tradisjonen har gjennom lange tider utviklet vårt teologiske ståsted.
Vi sier at BIBELEN er Guds ufeilbarlige ord. Det står og i skriften at ikke en tøddel skal forgå før alt som er skrevet har skjedd. Om vi nå forutsetter at dette er tilfelle så er det i alle fall ikke Guds Ord, Bibelen det er noe problem med. Er det noe problem da??
Ja, jeg synes det er en lang rekke problemer i forhold til Bibelen kontra virkeligheten. Jeg har vært aktiv med i kristne frimenigheter i over 30 år så litt erfaring har jeg da.
Hva er problemet?
Jo, teologien fungerer ikke. Fra talerstolene forkynnes og prekes teologien, men det blir færre og færre på møtene og færre og færre nordmenn som tror på Jesus. Færre blir helbredet og færre får møte Jesus, som er nåden og kjærligheten.
Hva er det vi holder på med? Hvor er det blitt av det glade budskapet som setter mennesker fri. Som bringer lys, kjærlighet, håp og trøst til verden. Selvsagt er det alltid noe som fungerer, men totalt sett så taper evangeliet og kristne terreng for hvert år som går.
Jeg synes ikke det er det minste rart at situasjonen er som den er. Vi har feil teologi. Vi surrer med teologien og tror mer på teologien enn på hovedpersonen JESUS. Vi er mer opptatt av å forsvare teologien enn å leve livet i Kristus. Vi roter sammen "den gamle pakt" og "den nye pakt". Eller også kalt loven og nåden. Moses kom med loven, men Kristus kom med NÅDEN.
Her tror jeg kjernen til problemet ligger. En detaljteologi som glipper med evangeliets hovedbudskap.
NÅDE, KJÆRLIGHET og NYTT LIV, er istedenfor blitt til teologiske detaljer hvor det ut i fra kirkesamfunnenes teologiske ståsted er gitt hva som er rett og galt. Og det varierer faktisk en god del.
Mye av årsaken til dette er SYND teologien. Den har sin basis i LOVEN og ikke i NÅDEN. Av en eller annen grunn så kommer vi oss aldri ut av "strevet", av prestasjonen, av dette å dømme hverandre. Alltid med Bibelen i hånd.
Det er knappe 30 år siden trekkspill var djevelens instrument. Det er bare 30 år siden det var krangel i menigheten fordi ungdommene spilte trommer. Det var en vederstyggelighet. Nå er det normalt ikke noe problem lengre.
Noen mente, og mener kanskje fortsatt, at det er urett av en kvinne å tale i forsamlingen uten noe på hodet. Kvinnene har forresten ikke alltid hatt det lett i menighetene. At en kvinne kunne være øverste leder/pastor/prest var uhørt for noen få år siden. Hjelpe da meg så mye styr det var.
Så har vi jo de to store "kampsakene" gjennom mange år. Abort og homofili. Så har vi Hor og ekteskapsbrudd. Ja, huff, der er mange ting.
Løgn, manipulasjon, kontroll, stolthet, krangel osv. er vel også ganske vanlig, men det er ikke så alvorlig og forbigås mer i stillhet!?
Man hev ut ungdommene av kirken fordi man ikke tålte den syndige høye musikken. Med Bibel i hånd. Man har hatt en masse styr og utestenging av kvinnene, med Bibel i hånd. Dette selv om det ofte har vært kvinnene som virkelig viste nestekjærlighet og var de beste diakoner.
Abort har vært et vanskelig tema og vært mer preget av moralaksjoner enn konstruktiv forståelse og nestekjærlighet.
Homofili er jo virkelig ille......eller noen har etterhvert funnet ut at det er greit at du er homofil, bare du ikke praktiserer legningen. Så er du homofil så kan du få lov å gå i kirken, men du kan ikke delta aktivt i arbeide i kirken. Noen få unntak finnes. Så man blir "spedalsk". Utestengt fra aktivt menighetsliv.
Mange som har gjennomgått ekteskapsbrudd av forskjellige årsaker har opplevd samme kalde skulder fra sine "søsken i troen".
Og alt med BIBEL i hånd. Og definisjonen er SYND.
Vel, da må det ganske logisk finnes noen som er syndere og noen som ikke er syndere, siden noen er verdig til å tjene i menigheten og andre ikke?
Noen typer "synd" har fra tid til annen resultert i utestengelse fra aktivt menighetsliv.
Der skar det seg med teologien igjen............. selvfølgelig......... det er jo allment akseptert at ALLE er syndere, men frelst ved Guds NÅDE i Jesus.
Ja, heldigvis.
Men om da ALLE er syndere og er frelst ved Guds NÅDE i Jesus, hvorfor skal da noen utestenges fra aktivt menighetsliv? Alt i fra trommer og andre musikkinstrumenter 30 år tilbake i tid og til i dag homofile, ekteskapsbrytere og også andre som er på kollisjonskurs med "anerkjent teologi". Mennesker som er "spesielle", kler seg anderledes, muslimer, alkoholikere, rusmissbrukere........ Joda, vi sier at der er verdifulle og velkommen, men sjelden klarer man å vise ekte hengiven kjærlighet å ta imot disse i våre fellesskap. Jeg har møtt alt for mange, som føler seg utstøtt eller uønsket.
Kjærligheten skjuler et mangfold av synder.
Nettopp. Kjærligheten.
Løser det ikke veldig, veldig mye?
Kjærligheten til Gud, elske sin neste som seg selv og gi det å gi respekt til "den frie vilje". Den personlige integritet.
Er ikke det summen av Guds tanke? Kjærlighet og fri vilje.
Loven og budene fylte ikke hensikten. Mennesket var ikke ufeilbarlig og kommer heller aldri til å bli det. Derfor kom Jesus med frelsen og nåden. En ny tidsepoke ikke basert på menneskets prestasjoner, men på NÅDE og KJÆRLIGHET.
Hvorfor holder vi da fortsatt på med alle våre prestasjoner for å forsøke å bli "god nok". Jesus tok et oppgjør med de religiøse lederne for deres hykleri av akkurat denne årsak. Vår "syndteologi" har nettopp dette i seg.
Summen av Guds ord er sannheten. Er ikke summen av Guds Ord Kristus? Er ikke Kristus kjærligheten personifisert?
Er det ikke noe som heter SYND og omvendelse da ? Joda, selvsagt, men kanskje definisjonen av synd og vår teologiske iver har lagt tyngdepunktet på FEIL STED?
Synd er vel opprør mot Guds vilje?
Hva er Guds vilje? Jo, først og fremst at ALLE mennesker skal bli frelst og dernest at "loven og profeten oppfylles i dette ene at du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og din neste som deg selv".
Om du og jeg lar Guds kjærlighet treffe oss slik at vi lærer HAM å kjenne, da betyr vi en forskjell for andre mennesker og viser kjærlighet, omsorg og respekt for den frie vilje, så vi ikke trør inn og missbruker andre mennesker på noen måte............ Hva er da problemet om vi har denne fokus?
Da tror jeg ikke at Herren har problem.......men en god del kristne har det.
Flisen i din brors øye......… bjelken i ditt eget……... og
.......den som er ren kan kaste den første steinen........
La oss heller hjelpe hverandre i kjærlighet og gi hverandre respekt og inkludering, så vil kjærligheten og nåden få tingene på plass i våre liv.
Teologi uten denne basis roter bare det hele til. Og det har det definitivt gjort opp igjennom årene.
ALT som ikke er gjort i Kjærlighet er uten verdi. Klare ord fra 1. Korinterbrev 13.
Vi bør snart få rett fokus. Om alt vi er og gjør måles ut i fra vår kjærlighetsrelasjon til Jesus, og gir seg utslag i sann nestekjærlighet, så oppfyller vi loven og profetene. SUMMEN AV GUDS ORD.
Dette er et stort tema og vanskelig å belyse alle sider, men tenk over det og les gjerne også mitt blogginnlegg "Kjærligheten overvinner alt". Selv om du kan være uenig så har jeg i alle fall noen reflekterte tanker.
