torsdag 18. august 2011

EIENDOMSSKATT øker husleien din med 1000,- kr. pr. måned.

De rødgrønne mangler penger i Bergen. De blir nødt til å innføre eiendomsskatt. Skatt på din bolig. Det vil også gå ut over alle som leier, pensjonister, de med svak økonomi - ALLE !!

Frp i Bergen har lansert en kalkulator på Facebook der man kan regne ut hva eiendomsskatten vil bli dersom de rødgrønnes forslag om å øke skatten blir vedtatt. Du finner den HER: 

KALKULATOR FOR EIENDOMSSKATT

På Facebook-siden har vi i Frp regnet på seks boligeksempler fra Bergen. En eier av en tomannsbolig i Arna, med markedsverdi 1,8 millioner kroner, betaler 540 kroner pr. år i eiendomsskatt i dag. 
Får de rødgrønne makten, vil eiendomsskatten mest sannsynlig øke til 9 100,- kroner. Nesten 1000,- mer pr. måned !!??

17 ganger høyere eindomsskatt med rødgrønt bystyre

Har du råd til det?

Regneeksemplene er basert på takstnemndens forslag til nye takster. Det er også dratt en parallell til Trondheim sitt rødgrønne bystyres modell.
Med andre ord er alle seks regnestykkene foretatt slik:
  • Dagens eiendomsskatt = markedsverdi) x 10% x 0,003 (0,003 = 3 promille)
  • Rødgrønn eiendomsskatt = markedsverdi*) x 0,007 (0,007 = 7 promille)

En bolig med et takstgrunnlag på 1,8 mill. i Arna, vil med fratrekk av minstefradrag på 500 000,- ha en skattetakst på 1,3 mill. med 7 promille skatt. 

DE RØDGRØNNE VIL HA  9 100,- i skatt på dette.

I dag er skatten på 540,-. 

FRP vil ha gå for 0,-

Gammelt system

Dagens eiendomsskatt i Bergen baserer seg på et gammelt takstgrunnlag fra 1984. Systemet fører til at eiere av nyere hus betaler relativt sett mer eiendomsskatt enn eiere av eldre hus. Noen deler av kommunen betaler ikke eiendomsskatt i det hele tatt.
På begynnelsen av 2000-tallet ble det gjennomført en retaksering av hele kommunen. Hensikten var å kunne jevne ut noen av forskjellene og innføre eiendomsskatt for alle boliger.
Denne retakseringen er aldri blitt innført i Bergen. FRP har hindret det med VELGERNES hjelp. 
Istedenfor er de gamle takstene videreført, men skattesatsen er redusert. I 2009 kuttet bystyreflertallet eiendomsskatten ned til maksimalt tre promille (tre tusendeler) av takstverdien på boligen.
De rødgrønne, her representert ved det største opposisjonspartiet Arbeiderpartiet, vil innføre retakseringen og øke eiendomsskatten til maksimalt syv promille av markedsverdien, på nivå med 2006.
Ap har flere ganger foreslått å tilbakeføre eiendomsskatten til 2006-nivå. 2007-regnskapet til Bergen forteller at Bergen tjente 367 millioner kroner på eiendomsskatt i 2006. Justert for prisstigning utgjorde dette 402 millioner kroner i 2010.
I sitt budsjettforslag for 2011 skrev Ap at takseringen «... som ble besluttet, og foretatt, i 2003 og som ble avsluttet i 2006, må innføres i kommunen.»

VI I FRP VIL FJERNE EIENDOMSSKATTEN. 

Vi trenger den heller ikke. NHO har i en undersøkelse gjort av alle større byer i Norge konkludert med at Bergen kan spare 700 millioner på å effektivisere og mordernisere byråkatriet. 

FRP vil heller forenkle og effektivisere enn å øke skattene for å bare gjøre byråkatriet ennå tyngre og vanskeligere enn det er i dag. Og vanskeligere for DEG!

En stemme til FRP er en stemme for et enklere samfunn, med mindre skatter og byråkatri. Vi tror at DU vet best. Vi tror på deg. Vi tror på valgfrihet og vi tror på privat verdiskapning heller enn offentlig forbruk og overformyderi, som skal ha styringen på alt.

Neida, vi vil ikke få dårligere omsorgstjenester, men vi vil omfordele og sørge for at Bergens befolkning har frihet til verdiskapning.

Stem FRP.
Egil Nerhovde på TV2 velgerguiden

lørdag 4. juni 2011

JEG HAR IKKE TID !!!!

JEG HAR IKKE TID !!!!
Har du også sagt det? Sikkert 100-vis av ganger.
Jeg sa også dette veldig ofte........ HAR IKKE TID!!!

Ved en hendelse her om dagen så ble jeg påminnet om dette igjen.
Mange av oss går rundt hele tiden og sier at "vi har ikke tid".

Og man kan virkelig føle at man ikke har TID.
Som regel så benytter man uttrykket som en unnskylding for at man ikke har gjort noe eller ikke ønsker å gjøre noe man blir spurt om.

JO.... MEN JEG HAR VIRKELIG IKKE TID !!!!!  Sier du kanskje?

FAKTUM er at dette er egentlig en helt feil formulering. Hvorfor er det feil?
Jo, det er feil fordi at TID ikke er noe relativt. Tiden er ikke et tidspunkt for den ene og et annet tidspunkt for den andre. TID ER TID.

Det er;
24 timer i et døgn.
168 timer i uken.
720 timer i en måned med 30 dager
8761,81 timer i et år med 365,242199 dager

Det er likt for ALLE.

Ingen har 20 timer i et døgn - eller 27 timer - eller 23 timer og 59 minutter.

Det er likt for alle!! 24 timer pr. døgn så lenge man lever.
Tiden går heller ikke sent eller fortere. Spesielt når man blir eldre så føler man og sier ofte at "TIDEN GÅR SÅ FORT", men det gjør den selvsagt IKKE.

Jeg hadde en periode da det var veldig travelt. Full rulle på alle plan. Familie, jobb, fritidssysler etc. etc. Jeg følte at jeg fikk vært med på og gjort veldig mye...... men det var hektisk.
Da hadde jeg noen rundt meg som "aldri hadde tid". Og jeg visste at mitt program var veldig mye mer travelt en flere av disse som "ikke hadde tid".

Det fikk meg til å tenke litt.

Det kan umulig stemme at man ikke har tid. For den er lik for alle. Hva er det da egentlig det handler om?

Jo, det handler om PRIORITERING !

Hva man PRIORITERER. La oss heller si det som det er. Jeg kan ikke eller vil ikke, prioritere å ha fokus på eller å gjøre, det du ber meg om.

Om du FØLER at du ikke har tid så er saken egentlig det at du sannsynligvis har gjort noen prioriteringer, som stresser deg. Men da handler det ikke om at du ikke har tid, men om at du har prioritert noe du følte at du måtte eller burde.

Det var en som sa "bekymre dere ikke for morgendagen for den har nok med sin egen plage". Det var han som visste at tid er uendelig. Den er evig. Det er et bra perspektiv å ha på TID. IKKE bekymre seg.

Føler man at man mistet kontroll på "TIDEN" så bør man snarest OMPRIORITERE. Når alle gjøremål blir som en "pisk" så er det på tide å omprioritere for å unngå å gå på en smell eller på annen måte skade seg selv.

Vi har 24 timer i døgnet alle sammen. Hva PRIORITERER vi?
Av og til så trenger vi å stoppe opp og tenke over "HVA ER VIKTIG?".

Jeg forsøker å trene meg på å prioritere det jeg opplever som viktig for meg NÅ og kanskje også på lengre sikt. Da blir ikke livet så komplisert.......når jeg prioriterer det jeg synes er viktigst.

Det vi prioriterer i dag trenger vi ikke prioritere i morgen. Vi kan endre på hva vi prioriterer for tiden kommer hver dag så lenge vi lever.

Dette var bare et forsøk på å minne hverandre på at DU HAR TID, men HVA prioriterer du og jeg?
Er vi flinke å prioritere så blir heller ikke livet et stress eller et jag etter å prestere for seg selv eller andre. Gode prioriteringer gir også bedre fokus på det du synes er viktig i livet ditt.

Så neste gang du blir spurt eller utfordret på noe så kan du selv velge om du vil PRIORITERE din TID til akkurat det.

lørdag 21. mai 2011

MENIGHET FOR ALLE?? ER DET MULIG??

"Klok av skade" er det et ordtak som sier.
Nå skal vel ikke vi akkurat håndtere dette ut i fra det ordtaket, men historien vår har i alle fall vist oss at tradisjonell menighetsstruktur har mange utfordringer og sliter helt klart med å bli det redskapet vi alle egentlig forventer og ønsker. I tidligere innlegg på denne bloggen har jeg skrevet litt om de utfordringene tradisjonell menighetsstruktur har. Menighetene når ikke verden. De når heller ikke sine egne medlemmer da det jevnt over er under 30% av medlemmene som faktisk går på søndagsmøtene og ennå færre som faktisk er aktive. Slik vil vi vel ikke ha det??

Om vi ikke gjør noen forandringer, vil de tradisjonelle strukturene fortsatt være et hinder.
 
Jeg vil dele noen tanker rundt dette med strukturelle løsningene og peke på noen LØSNINGER. Er ikke sikkert at jeg har rett........ men det er i alle fall et forsøk på å se muligheter. 

HVA ER DET EGENTLIG VI SOM TROENDE ØNSKER?
For det første så tror jeg at vi alle ønsker å ”se Jesus”.
Hans frelse. Hans kraft. Hans kjærlighet. Hans nåde. Hans helbredelse. Ikke bare i egne liv, men at mennesker omkring oss og i denne BYEN får oppleve Hans frelse, kraft, kjærlighet, nåde og helbredelse, slik vi selv har opplevd.

For det andre så tror jeg at vi ønsker å dele et fellesskap UTEN kontroll, manipulasjon og konkurranse. Derimot så ønsker man å være en del av et livskraftig fellesskap, som gjør at den enkelte kan få blomstre med sine gaver og utrustning. Ikke mest for egen del, men fordi man har en brann i hjertet for andre mennesker.

HVORDAN KAN VI SÅ OPPNÅ VÅR FELLES DRØM...... EN MENIGHET FOR ALLE?

Jeg påberoper meg ikke å ha ”løsningen”. Jeg har i mange år vært opptatt av dette og vil dele noen tanker jeg selv opplever som veldig spennende og kjenner glede ved. Kanskje det er noe her som DHÅ forsøker å få frem.

Det jeg tror kan være en god struktur vil jeg dele inn i 4 hovedområder. Jeg har satt det opp i den rekkefølge jeg tror er en god og riktig prioritering:
1.       Cellegrupper
2.       Utadrettede møter og samlinger / Stormøter
3.       Et tjenerråd
4.       Et sekretariat

For å forklare nærmere hva jeg tenker om dette:

1.     CELLEGRUPPER

Jeg ser for meg at alle troende i byen er med i en cellegruppe. Jeg kaller det cellegruppe, men det kan hete hva som helst. Poenget er mindre enheter der alle kjenner hverandre og får dele liv og fellesskap. Jeg bruker også betegnelsen nettverk, men i bibelsk terminologi så snakker vi om menighet. Når du tenker menighet må du ikke tenke tradisjonell struktur, fordi menighet i bibelsk terminologi kort og godt er troende. Troende uten fellesskap. Troende i liten gruppe. Troende i tradisjonelle strukturer. Troende i byen eller det lokale stedet. Troende i landet. Troende i verden. ALT DETTE ER MENIGHETEN.

Cellegruppene har en kontaktperson/tjener. Strukturen må være enkel og styrt av de som er med i gruppen. Ikke en masse statutter og ”lover”. Jeg synes at cellegruppene skal være et sted hvor alle kan delta. Et sted for bønn og forbønn, lovsang og tilbedelse, frie vitnesbyrd, utvikle nådegavene, nestekjærlighet – det å bry seg om verden utenfor cellegruppen og hele tiden invitere inn nye i fellesskapet.

Jeg ser også for meg at mange cellegrupper kan ha felles interesser som grunnlag for gruppen. Det kan være friluftsgrupper, idrett av forskjellig art, misjon, sang- og musikk, business, hobbygrupper og ellers så er det vel bare fantasien som setter begrensinger.

Fokus i alt: Jesus og å gi videre til andre det vi har fått. Hans kjærlighet og liv.
 

2.     UTADRETTEDE MØTER OG SAMLINGER / STORMØTER / KONSERTER ETC.

Jeg tror det er viktig med å ha større fellessamlinger. Både for å møtes som troende i større settinger for å dele mangfoldet og som et redskap til å invitere inn mennesker.

Stormøter kan være søndagsmøter, men ikke søndagsmøter hvor man sitter og ser hverandre i nakken og hvor det stort sett er de samme som står fremme hver gang med sin "underholdning". Stormøtene trenger ikke være en pastors tale til forsamlingen, men heller en presentasjon av det mangfoldet og livet, som faktisk finnes blant de troende. Levende vitnesbyrd, herlig lovsang, sang og musikk og ALLE generasjoner.
Man kan ha sangkafé. Konserter med allsidighet og bredde. Gospelnight, Familiefest på en lørdagskveld og andre storsamlinger rettet mot bestemte grupper. Her finnes et utall av muligheter.......og jeg er sikker på at kreativiteten finnes der ute. 
Uansett form så bør alt vi gjør ha en grunntanke om "hvordan kan vi bringe Jesus og hans kjærlighet til mennesker omkring oss"?. 

3.     TJENERRÅD

Et tjenerråd kan man for eksempel bygge på Apostelmøtet i Jerusalem (Ap. gj. 15) , hvor det tydelig fremgår at ”ledende brødre” var samlet for å be, diskutere strategi og finne løsninger for fremtiden.

Jeg tenker også på Efeserbrevet kap. 4 om tjenestegavene. ”Gud satte noen i menigheten……..”. Det var ikke for å styre, men for å UTRUSTE de hellige. Tjene, tjene, tjene. 

Jeg ser altså for meg et tjenerråd som består av modne og erfarne troende, som sammen søker Herren for løsninger som gagner Guds rike. Jeg vil legge vekt på RÅD. Ikke et styrende organ, som skal bestemme over andre, men som gir RÅD. Modne troende og personer som har anerkjennelse og respekt blant andre.

Konkret betyr det at jeg ser for meg at man har et tjenerråd bestående av minst 10 personer og kanskje maks 20 personer.

Tjenerrådet må bestå av modne troende som bærer en genuin lengsel og forståelse av at nettverket/menighetens oppgave er å betjene mennesker med alt som er I KRISTUS .  

Jeg ser for meg at et slikt tjenerråd for eksempel kan ha følgende prioriteringer:

1.     Søke Gud sammen for å finne Hans løsninger for byen og spesielle utfordringer, som måtte komme.
2.     Være opptatt av BYEN BERGEN (eller der du bor). Hvordan kan vi betjene denne byen med evangeliet?
3.     Være opptatt av å inkludere de ikke troende, men også troende som er frafalne eller uten et aktivt fellesskap.
4.     Jobbe aktivt for å knytte kontakter med mellom de forskjellige menigheter og nettverk i byen og ellers for å bidra til åpenhet.
5.     Være ressurspersoner som målrettet tenker og jobber for å vise ekte kristen nestekjærlighet. Å bry seg om andre.
6.     Være rådgivere i teologiske spørsmål som måtte komme.

Dette tror jeg er en veldig viktig funksjon. Jeg personlig vil gjerne vektlegge FOR BYEN. Kanskje noen av de etablerte menighetene, eller andre grupper, ønsker å bli med i et slikt nettverket. Tjenerrådet må kunne inkludere troende fra forskjellige sammenhenger.
Modenhet og utrustning bør være vesentlig faktor for å være med i dette tjenende organet.


4.     SEKRETÆRIAT

For å binde alt dette sammen ser jeg for meg et sekretæriat. Et ressurssenter. Et organ som legger til rette og som jobber målrettet for å hjelpe til og finne praktiske løsninger slik at Guds rike i byen kan utvikle seg. Sekretæriatet skal heller ikke være et styrende organ, men tilretteleggere. 

EKSEMPLER:

1.     Jeg ser for meg at sekretæriatet drifter en internettportal / hjemmeside. Denne kan ha mange funksjoner, men hovedoppgaven er å formidle kontakt, binde tingene sammen og å informere om ting som skjer. Her kan alle som er med i nettverket formidle sine behov og tilbud. Så kan folk selv velge hva de ønsker å prioritere å være med på.

2.     Sekretæriatet kan organisere forkynnelse. Kanskje i form av seminarer og kurs. Vi har mange forkynnere som i dag ikke får bruke gaven sin. De aller fleste av disse har yndlingstema. Endetiden, Jesu hjemkomst, nåden, ledertrening, den gamle pakt kontra den nye pakt, de første steg på veien/nyfrelstkurs osv. osv. Her kan sekretæriatet skaffe lokale, ordne med påmelding og sette dette i system. Noen kurs kan man ta betaling for. Jeg tror at folk er villig til å betale for å få være med på ting de selv velger. På denne måten kan vi utvikle seminarer og kurs som går hele året og flere av disse kan gå flere ganger i året. Da kan vi også gjennom dette sørge for å få bredde i forkynnelsen.

3.     Sekretæriatet kan bistå i organisering av andre møter/seminarer, stormøter, sangkafeer, konserter, misjonsarbeide, nødhjelpsarbeide og ellers hva som måtte være behov for.

4.     Jeg ser for meg at sekretæriatet kan være et bindledd mellom alle som er i nettverket. Om etablerte menigheter ønsker å benytte sekretæriatet må det bare sees på som en fordel. Ingen murer.

5.     Sækretæriatet kan være et viktig bindeledd ut mot næringsliv og offentlige etater på mange måter. Ikke minst for å skaffe økonomi og velvilje.

Jeg tror at vi med ovennevnte 4 punkt kan ivareta helheten og oppnå et adskillig mer allsidig og dynamisk menighetsliv. Gjennomgående må det være at i alt vi foretar oss så ønsker vi å velsigne byen, menneskene som bor her, og i praktisk handling vise at vi byr oss og elsker mennesker.

Det er helt sikkert mange spørsmål og detaljer rundt det jeg har skrevet over, men kanskje dette er spennende tanker for en "MENIGHET FOR ALLE"?

Er veldig glad om du tar kontakt eller kommenterer det jeg har skrevet.

mandag 4. april 2011

ER DU GAMMELDAGS OG UTGÅTT PÅ DATO??

Er du gammeldags og utgått på dato??
Er jeg gammeldags og utgått på dato??

Hva er egentlig kriteriene for å "være GAMMELDAGS og UTGÅTT PÅ DATO?".

Jo, MUSIKKSTIL!!??
Hvilken sang- og musikkstil du liker setter deg i fare for å komme i kategorien "gammeldags og utgått på dato". Det er sant. Noen mener faktisk det.

Jeg har nemlig selv i det siste hørt denne formuleringen og jeg har også hørt at flere menigheter i Bergen og i Norge har problemer i form av splittelser og lignende pga. av stridigheter om hva som er gammelt og hva som er nytt. Altså noen mener at forskjellig sang- og musikkstil er utgått på dato fordi det er gammelt.

Er det en korrekt vurdering når det gjelder sang og musikk?
Er en salme fra 1800-tallet utgått på dato fordi den er fra 1800 tallet?
For eksempel Magnus Brostrup Landstad salme "Velt alle dine veie". Er den gammeldags og utgått på dato? Aldeles ikke. Den synges fortsatt i dag og betjener mennesker.

Er sang og musikkstil utgått på dato fordi noen ikke liker det?

Jeg mener at det er komplett feil innfallsvinkel. Om mennesker/menigheter eller andre finner glede og inspirasjon i gamle sanger og musikkstil så er man vel ikke utgått på dato og gammeldags? Man lever i 2011, men musikk og sang som ble skrevet for ti-tall og endog 100-talls av år siden kan være like levende og kraftfullt i dag.

Også verdenskjente komponister som Grieg, Bull, Mozart, Bach ++++ er MER moderne og MER spilt i dag enn noensinne. Det er ikke gammeldags og utgått på dato fordi om det ble laget for mange, mange år siden.

Jeg har altså observert en trend hvor man setter musikk- og sangstiler opp imot hverandre. Etter min mening blir det veldig banalt og det blir i alle fall håpløst om man ønsker menigheter som inkluderer alle generasjoner. Mennesker er forskjellig. GUD har skapt oss forskjellig. INGEN av oss er like. Alle er forskjellige både i utseende, i erfaring og hva man liker og ikke liker. GUD gjorde det sånn. Og sånn har det vært siden han skapte de første menneskene.

Forskjeller må ALDRI bli en trussel. Man må heie på hverandre uansett alder og hvilken musikkstil man liker. Skal man ha menigheter for alle generasjoner så kreves det at aktivitetene i menighetene GJENSPEILER akkurat dette. MANGFOLDET!

Jeg sitter av og til og hører på musikk jeg ikke liker. Går til og med på konserter med musikk jeg ikke liker. Det må vi alle akseptere iblant. Uansett alder så vil man høre på sang- og musikkstiler man IKKE liker. Man trenger ikke bli sur av den grunn. Heller ikke melde seg ut av fellesskapet.

Imidlertid synes jeg det er HELT uakseptabelt å bare kjøre "en stil". Uansett om det er sanger som er laget i går, eller for 100 år siden. MANGFOLDET er viktig. Lærer vi oss å sette pris på MANGFOLDET så vil det sprudle av livsutfoldelse i alle generasjoner. ALLE MENNESKER ER LIKE VIKTIG!! Derfor er også alles interesser viktig. Skal man ha et levende og pulserende fellesskap for ALLE generasjoner så må man lage løpebaner for nettopp dette og sørge for at ALLE FØLER SEG LIKE VERDIFULL OG VERDSATT.

Derfor blir det etter min mening like galt å kritisere sanger og musikkstil som ungdommer av 2011 liker, som sanger og musikkstil fra Gaither. Gaither, Hillsong, Donald Bergagård, Social Suicide, Åge Samuelsen ++++++ Alt tilhører oss.

LA OSS GLEDE OSS OVER MANGFOLDET!!!

tirsdag 8. februar 2011

HAR VÅR TRADISJONELLE MENIGHETSSTRUKTUR SPILT FALITT ??

JA. Jeg mener at den har spilt falitt og at en bibelsk forankring for den tradisjonelle menighetsstruktur i beste fall er tvilsom.

EN MANN PÅ TOPPEN, "som har all makt" er en menighetsstruktur de fleste er enig i er et risikabelt prosjekt. Det er tryggere rent beslutningsmessig når det gjelder veivalg at det er flere, men er det egentlig "en mann på toppen" eller om det er flere i et lederteam, pastorteam, eldsteråd eller hva man velger å kalle det, som er fundamentet for en god menighetsstruktur?

Betegnelsen menighet slites mellom to verdener.
På den ene siden så betyr menighet ”DE UTKALTE”. Når TROENDE kommer sammen samles ”de utkalte”, gr.grunntekst "eklesia" – menigheten. Verken mer eller mindre. Det er ikke en menighet fordi noen kommer jevnlig sammen i ett bygg. Det er menighet fordi TROENDE er sammen. Det kan være i et bygg, i hjemmene eller egentlig hvor som helst.

Når vi nå har en kristen tradisjon som handler om å samles i et felles bygg så er det en organisatorisk funksjon. Med det mener jeg at å ta ansvar for et bygg, og de tingene man ønsker å fylle bygget med, er PRAKTISKE ordninger og av organisatorisk art. Det er organisasjon og man trenger ingen pastor eller apostel, profet, hyrde eller lærer til å gjøre DEN delen. Praktiske strukturer er menneskelagd og kun støttefunksjoner. Praktiske strukturer må utføres av de som har styringsoppgaver og andre praktiske kvalifikasjoner.

Hvordan skal man da få alle i et lokalt fellesskap inkludert og til å komme på plass slik at deres utrustning skal bety noe for fellesskapet?? Hvordan skal det tradisjonelle lederskapet se resten av menigheten og inkludere lemmene slik at det blir ”levende steiner” i byggverket? De har INGEN mulighet til å få det til med tradisjonell menighets- og lederstruktur.
Om vi ikke klarer å åpne øynene og se forskjellen mellom organisatorisk eller levende menighetsbygging får vi ingen reell forandring. Da vil alt fortsette å gå i bølger som før. Alle nye initiativ til menighetsbygging har en fremgang i begynnelsen for så å stoppe opp på ett eller annet nivå. De fleste opplever splittelser og sammenbrudd. Det blir som hus bygget på sand. Jeg tror heller at våre tradisjonelle strukturer og ikke minst lederstrukturer er et DIREKTE HINDER for oss til å se de – eller rettere sagt – få frem de gavene som finnes blant oss. I tradisjonell menighetsstruktur har man for det meste kun behov for å ”fylle oppgaver”. Jeg hevder at å drive en tradisjonell menighetsstruktur er mer eller mindre et rent organisasjonskonsept. Man ”stikker nesen frem” og blir valgt til en eller annen oppgave. Er man for frittalende får man ingen oppgave. DET er etter min mening ubrukelig om man skal bygge et levende fellesskap av levende steiner som vokser sammen og blir til et levende HUS hvor hjørnesteinen er KRISTUS...... og ikke pastoren eller lederskapet.

Guds menighet handler ikke om bygget og de praktiske løsningene og det er faktisk noe mye større enn å ”fylle oppgaver” vi er kalt til. Vi er kalt til å være en levende organisme. Vi er kalt til å bygge "hjerte til hjerte". Ekte og sanne relasjoner uten påtatte masker.
Guds menighet er enkeltindivider, som knyttes sammen hjerte til hjerte og gjennom det utvikles og bygges menigheten. Tjenestegavene skal UTRUSTE de hellige og ikke være opptatt av praktiske strukturer, Efes. 4;11+. Å bygge menigheten – enkeltindividet – er tjenestegavene sin funksjon. Men hvor er tjenestegavene blitt av?

Tradisjonell menighetsdrift takler ikke dette, men lager et ”åndelig lederskap”, som mer fungerer som tilretteleggere for aktiviteter enn tjenestegaver som bygger enkeltindividet. Man må innse at dette faktisk er virkeligheten selv om man ikke liker det.

Et levende menighetskonsept bygges etter min mening av mennesker som bygger ekte og sanne relasjoner med hverandre. Det betyr at man må bruke en del tid sammen med andre i mindre enheter og virkelig få tak i ”skatten i leirkar” i den enkeltes liv. Da blir spørsmålet om vi virkelig SØKER å finne skatten i hverandre.
HVEM VIL FINNE SKATTEN I DITT LIV?
HVEM VIL BRUKE TID SAMMEN MED DEG FOR AT DU SKAL VOKSE SAMMEN MED ANDRE I INNSIKT, STYRKE OG UTTVIKLE DEN TJENESTE OG KANSKJE TJENESTEGAVE DU HAR FÅTT? HVEM VIL SE KRISTUS I DEG?

Dette er en helt umulig oppgave å få til gjennom tradisjonell møtevirksomhet. Der er det stort sett nakkebeskuing og enveiskommunikasjon det dreier seg om.
Det krever en annen holdning og ett større offer å bygge Guds menighet. Det krever ”å ta sitt kors opp og prioritere Guds rike/det åndelige utviklende fellesskapet. Er vi ikke villig til det så blir vi en ”kristen” organisasjon, som kan ha det koselig sammen, men kraften som kommer av at hjerter er knyttet sammen i enhet blir aldri forløst.

Enhet i tanke er organisasjon.

Enhet i hjertet er fundament for at en menighet skal bygges og for at verden skal TRO, som det står i Johannes evangeliet.

Spesielt vi menn har også veldig lett for å bygge en mur rundt oss selv. Vi skal liksom holde masken. Vi holder en viss avstand til andre. Vi våger ikke å åpne opp våre følelser for hverandre, men omgir oss med en aura av "kom meg ikke for nær", som er ren stolthet. Det er en reell utfordring de fleste menn har.
ode og ekte relasjoner bygges på ærlighet, sannhet og tillit. Da bygges vennskap. Vennskap er fundamentet for et fungerende tjenestefellesskap. Det er slik jeg ser det.
Vennskap tar tid – og krever tid å bygge opp og å vedlikeholde. Det betyr at man faktisk må ofre en god del tid for å komme ”i hjertekontakt” med hverandre. Mange – veldig mange – har vanskelig for dette fordi man har sårede relasjoner som ballast.

Et lederskapet i en menigheten har selvsagt ingen mulighet til å bygge et slikt vennskap med alle i menigheten. Alle kan bygge slikt vennskap med noen andre personer, men det begrenser seg naturlig i antall. Derfor er tradisjonelt lederskap uegnet til å bygge Guds menighet.

Vennskap er noe fantastisk og når vennskap er basert på Jesus og man har funnet skatten i hverandres hjerter – da blir resultatet inkludering, ydmykhet og respekt for hverandre. Da blomstrer livet og gleden, gaver og utrustning blir synlig. Nå er respekten og ydmykheten i stor grad knyttet opp mot et lederskap.

Jeg er overbevist om at vi har mellom oss og i oss ALT som vi trenger for å skape en ny situasjon.

Dette ble langt og også ganske kraftig spisset. Poenget mitt er ikke å være kritisk, men å belyse dette området slik at vi får i gang en dialog. Det finnes helt sikkert også noen unntak rundt omkring. Det hadde vært fint å høre om.

ER VELDIG TAKKNEMLIG OM DU skriver en kommentar under !!!
Kryss gjerne av på om du liker innlegget også.

mandag 3. januar 2011

TROR DU PÅ LIVSLANGE RELASJONER?

Relasjoner er noe skjøre greier. Venner kommer og venner går. Til og med ektefeller kommer og ektefeller går. I menighetene omkring så bygger man relasjoner for etter noen år å erfare at de brytes og splittes. På arbeidsplasser er det ofte "splitt og hersk" som gjelder. I offentligheten angriper og anklager mennesker hverandre for de verste ting. Ofte uten "bevis". Naboer og familiemedlemmer har uforsonlige relasjoner med hverandre. Slikt kommer gjerne opp i en slik jule- og nyttårsfeiring vi nettopp har lagt bak oss.
HVILKE RELASJONER HAR DU MISTET?
HVILKE RELASJONER HAR JEG MISTET?

Er livet og relasjoner så kompliserte ting at de fleste av oss ikke mestrer å forholde oss til hverandre over lengre tid?

Nå er skillsmissestatistikken krøpet over 50 %.
Mer en 70 % av de som er medlemmer i frikirker holder seg borte fra fellesskapet.

HVORFOR klarer vi ikke å ta bedre vare på hverandre?
HVORFOR bryter vi relasjoner som i mange år var så verdifulle?
HVORFOR er vi så snar til å dømme hverandre og "lese mellom linjene"?

Her er helt sikkert utallige "grunner" for HVORFOR relasjoner brytes og du må gjerne kommentere det med et innlegg.

TROR DU PÅ LIVSLANGE RELASJONER???

Jeg gjør. MEN, det er ikke en enkel vei. Du har helt sikkert hørt ordet "blodsbrødre". Det er når to personer blander blodet og blir enig om en pakt og å stå sammen og hjelpe hverandre UANSETT omstendighet. Ekteskapspakten har også noe av det samme i seg. Men, det går gale allikevel.

Bibelen snakker om en type relasjon som IKKE er bygget på "menneskelige prestasjoner", men utelukkende på den Guddommelige vilje. "Alle de som tok IMOT Jesus får RETTEN til å bli Guds barn og RETTEN til evig liv". Det sies videre at denne retten gir en enhet med Gud og Hans kjærlighet og at INGEN TING kan skille oss fra denne.

Dette må være den optimale form for relasjon.

Kan vi mennesker erfare relasjoner som tåler livets press? Jeg nevnte blodsbrødre og ektepakt. Det er noe man bestemmer seg for / det erklærer et forhold.
Men hva med HJERTEVENN? Den relasjonen som er bygget på MER enn en bestemmelse, men på det at to mennesker er "blodsbrødre" hjerte til hjerte!? Man finner en annen persons "hjerte" og gir hverandre uforbeholden respekt. Har du opplevd det? Jeg har, men det er viktig at det er gjensidig om det skal tåle livets påkjenninger.

Slik jeg ser det så handler det om å våge å gå så nær ett annet menneske at man er 100% sann og ærlig. Våger å være svak og våger å vise styrke. Aldri fordømmer hverandre, men kan allikevel snakke sannhet med hverandre. Fordi det ligger en dyp respekt og anerkjennelse for den andre part. Det er et "blodsbånd" hjerte til hjerte.
Om vi hadde vært MER bevisst og MER søkende på denne type relasjon ville ensomheten vært mindre og kjærligheten i relasjonene større. Vi ville bygget livslange vennskap enten det er i ekteskap eller andre typer av relasjoner. Vennskap som tåler livets stormer.
Vi ville lest mindre "mellom linjene", hatt større respekt for hverandre, ikke vært så dømmende, forutinntatte og negative osv. Hvorfor? Fordi at når du deler skatten i en annens hjerte er skatten viktigere enn omstendighetene.

SKAL VI SAMMEN LA 2011 bli et år av forvandligng. Et år hvor vi søker EKTE, ÆRLIGE,  SANNE RELASJONER. Vi har i grunn ingen ting å tape på det!