VEGBYGGING I BERGEN OG NORGE

Hvorfor kan man ikke bygge veier for fremtiden? Ingen tror på mindre kjøretøy i fremtiden, men selvsagt mer miljøvennlige kjøretøy. Alle vet at kravet til effektivitet i fremtiden vil bli ytterligere skjerpet.
Allikevel så bygger vi f.eks. infrastruktur i Bergen som allerede ved åpning eller i løpet av 5-10 år ikke lengre er funksjonelle. Det er alltid et spørsmål om penger. Dog KORTSIKTIGE penger. Dette blir jo mye dyrere på lang sikt fordi man tar skippertak hvert 10ende år og allikevel ikke oppnår den effektiviteten man ønsker.

Det skal f.eks. bli spennende å se funksjonen av de nye tunnellene rundt Søreide-Straume. Flere ender rett ut i en rundkjøring. Rundkjøringer og trafikklys er jo absolutt ikke miljøvennlige og heller ikke i nærheten av den effektivitet som lange avkjøringer og påkjøringer gir.

Lanskapsstrukturen og bebyggelsen i Bergen viser jo tydelig at trafikken skulle gått mer i Fjell enn i åpent landskap. Dessutten er det også mye bedre for miljøet å få trafikken under jorden. Det er også billigere.
4-felts motorvei koster pr. meter ca. 150 000,- å bygge i åpent landskap, men i tunnell knappe 100 000,-.

Hva om trafikken fra sør gikk inn i tunnell under paradis og Haukeland til et svært parkeringsanlegg under fløyen. De fra nord trenger jo bare en liten avkjøring til parkeringshuset. De fra Vest kunne jo komme sammen med sørgående under Paradis? Ingen bommer, men forhåndsbetalt parkering.
Tenk hvilken enorm reduksjon i biltrafikken i sentrum og Danmarksplass. Effektiv miljøvennlig transport fra parkeringshusene til alle deler av sentrum .......

Når man først lager dette så kan jo tunnellen under fløyen gå rett til Arnanipa tunnellen så sparer man hele Åsane og Arna på å komme seg østover. Detter er jo bare snakk om vilje og ikke noe annet. Dagens veibygging mangler det STORE bildet og er nesten å ligne med lappverk.

Flere tusen av ds som er arbeidsledige kunne også garantert sysselsettes i veibygging og det ville igjen vært innsparing ++++

HAR DEN KRISTNE MENIGHET GÅTT UT PÅ DATO??

Har noe gått galt?

Hva da?

Menigheten - Den kristne menigheten eller Guds rike eller hva man ønsker å kalle den. Er det fremgang? Spirer og gror det omkring i landet? Er det flere nordmenn som blir troende eller er det færre? Øker vi i antall eller minker vi? I Bergen hører man at besøket i menighetene er redusert med nærmere 30% i snitt de siste årene.

Hvordan er det mulig at verdens beste budskap om kjærlighet, frihet og nåde IKKE når folket og nasjonen?

Sist vi hadde en generell fornyelse i Norge startet på 70 tallet og økte på med den såkalte "trosbevegelsen" på midten av 80 tallet. Og så har det vel egentlig fra midten av 90 tallet mer eller mindre stoppet opp det hele. Noen få lysglimt innimellom, men ingen bevegelse. Er Gud død? Er Bibelens budskap borte? Er verdens mest fantastiske budskap plutselig blitt uaktuelt?

Har evangeliet, "det glade budskap" mistet sin kraft og aktualitet? Budskapet om frelse, at all synd er tilgitt i Jesus Kristus, at det er nåde for alle som bekjenner Jesus som Herre, frihet, legedom, nytt liv, en god Gud som KUN er god, evig liv? Vil ikke folket og nasjonen ha dette i 2010?

Er det noe eller noen som skjuler for dette budskapet slik at det ikke når nasjonen? Er det noe eller noen som har gjort og som gjør noe feil?

UBEHAGELIG SPØRSMÅL. Men når man sitter med verdens mest kraftfulle kjærlighetsbudskap og det IKKE fungerer i virkelighetens verden slik det skal, er det kanskje på sin plass å stille seg noen granskende spørsmål.

Alternativ 1; Er det noe feil med Gud eller det han har gitt? Har han forandret mening om noe? Trekt nåden og kjærligheten tilbake? Her tror jeg nok at alle er enig om at årsaken IKKE ligger her.


Alternativ 2; Siden årsaken IKKE ligger hos Gud d må den vel ligge hos dem skal representere Gud og Hans budskap? Eller?

Da må vi beynne å se på oss selv kanskje? Våre menigheter, pastorer, predikanter, prester, lederskap, tradisjoner eller skal vi bare skylde på djevelen? Det siste er jo det enkleste, men det hjelper jo ingen ting.

I år har jeg faktisk vært frelst i 30 år. Jammen har vi vært med på mye morro og jammen har vi gått på tryne også. Jeg har de senere år fundert over det faktum at den kristne menighet er mindre synlig enn før, har flere som hater og motarbeider oss, vokser ikke i antall (i Norge og vesten) og så har man sett igjen og igjen hvordan menigheter splittes og relasjoner brytes opp. Og dette midt blant dem som har KJÆRLIGHETSBUDSKAPET!! Hva har skjedd? Hva kan endres?

Jeg skal stoppe her. Har stilt en masse spørsmål. Har du innspill og tanker rundt dette. Send meg gjerne en kommentar.