Vi har nettopp hatt feiring av Oslo Pride 2017. Det
ble også i år en stor fest og Fremskrittspartiet (FrP) deltok både på stand i
Pride Park og i Parade. Fantastisk flott respons fra mennesker i alle slags
farger og fasonger.
Det er også noen som misliker at FrP deltar i
Pride. Det skal vi også ha respekt for. FrP har velgere og profilerte i partiet
som har et såkalt ”konservativt” syn på samliv og seksualitet. Det er også
andre som ut i fra ren forplantnings- og demografisk synsvinkel er skeptiske
til Pride.
FrP er et politisk parti og ikke en menighet.
Forskjellen på et politisk parti og en menighet er stor. Et politisk parti må
ha politikk for HELE nasjonens befolkning. En menighet har et budskap ut i fra sin
bibeltolkning.
FrP står på de kristne grunnverdier og gir "kjernefamilien" full
støtte. Det betyr imidlertid ikke at andre samlivsformer ikke skal ha
rettigheter til å ordne og styre sitt liv slik de vil. Trygghet og frihet til å
være den man er og til å ta ansvar for eget liv er en viktig bærekraft i et
demokratisk samfunn.
Jeg vet også at mange kristne sammenhenger
kritiserer FrP for sin alkoholpolitikk. For FrP gjelder det samme her. FrP tror
ikke på tvang, men frihet under ansvar er også her viktig.
Et politisk parti skal ikke styre og kontrollere folks liv, men tilrettelegge
slik at befolkningen kan leve sitt liv i frihet og trygghet.
Å blande religion og politikk fører veldig fort til overgrep mot menneskeverdet
og den frihet enkeltmennesket har rett på. I politikk mener jeg at sistnevnte
er viktigere enn å være såkalt "moralsk vokter" basert på teologiske
tolkninger.
Kardemommeloven er på mange måter en god veiviser i et
politisk landskap, men på kollisjonskurs med enkelte teologiske synspunkt. ”Man skal ikke plage andre. Man
skal være grei og snill. Og for øvrig kan man gjøre hva man vil”.
