For vel to år siden fikk vi en ny og borgerlig regjering bestående av Høyre og FrP. Et av de viktigste målsetningene var å få kontroll på innvandring og integrering. Ikke fordi regjeringen er imot innvandring generelt, men fordi de RødGrønne hadde etterlat seg et etterslep av manglende integrering, økende kriminalitet og sterkt økende sosiale utgifter.
Politikken til den nye regjeringen var akkurat begynt å virke. Antall asylsøknader var på vei ned. Hvorfor? Jo, fordi det var klare signaler ut fra regjeringen at man ikke fikk opphold i Norge uten veldig tydelige og klare behov for beskyttelse. Regjeringen ble også enig med samarbeidspartiene om at man i løpet av 2015-2017 skulle ta imot ca. 4500 kvoteflykninger. Oppryddningsarbeidet etter de RødGrønne var på sporet. Man fikk dømte forbrytere på fly ut av Norge og man fikk asylsøkere uten rett til opphold ut. Køen og belastningene på asylmottak var på vei ned.
Samtidig var det Høyre/FrP regjeringen som i 2014 gav flere asylsøkere opphold enn det som hadde vært tilfelle på mange år. Dette må kalles rettferdig handlekraft hvor regjeringen tar ansvar for vårt felles Norge, demokrati og velferd.
Så skjer det. Den godeste AP lederen går på talerstolen på landsmøtet til AP`ENE og roper ut - til en ellevill forsamling - VI VEDTAR Å TA IMOT 10 000 flyktninger.
Så settes det i gang et masivt press mot regjeringen og FrP blir stående alene - som tilsynelatende taperne - mens de andre blir enig om 8000 flyktninger.
Resultatet av Støreutspillet er at det umiddelbart begynner å øke kraftig i antall asylsøknader og i skrivende stund er vi opp i rundt 2000 i uken. Det ligger nært til å kalle dette et landssvik. Det er et sterkt ord, men det er meget mulig at det er på sin plass. FrP blir neppe taperne når resultatet av dette begynner å bli åpenbart.
Frem til i dag så har verken tidligere eller nåværende regjering vært i nærheten av å knekke "integreringskoden". Nåværende regjering var dog i gang med en god prosess, som IGJEN ble satt på "hvileskjær" pga. tåpelighetene fra Støre og AP.
Integrering handler om å bli en del av det samfunnet man skal bo i. Man skal altså innen rimelighetens grenser få folk fra Midtøsten og Afrika til å bli "norske". Da må de i alle fall lære seg norsk og forstå hvordan vårt demokrati fungerer. Så må de ut i arbeid og forsørge seg selv.
Dette har jo overhode ikke fungert. Det finnes drøssevis av innvandrere med opphold, spesielt kvinner, som har vært her i mer enn 10 år og IKKE kan norsk. Og så skal de forstå vårt demokrati, som er så fjernt fra deres egen bakgrunn som man nesten kan tenke seg. De fleste fra disse områdene har bakgrunn i diktaturer, krig og ikke minst ISLAM. Islam er definitivt den største trussel mot demokratiet. Det er en religion som er kjønnsdiskriminerende, mannsdominerende, udemokratisk, menneskefientlig mot "ikke troende" og i noen tilfeller også svært voldelig. Faktisk så voldelig at i disse såkalte "muslimske" landene så er det kriger og diktatur som er rådende. Det finnes ikke et muslimsk demokrativ på denne planeten.
Selvsagt finnes det også de med muslimsk tro som ikke ønsker å ta del i det radikale, men som praktiserer sin tro i fred og som en privatsak. Det som dessverre er et faktum, uansett hvordan man snur og vender på dette, er at islam er en religion og religion handler om å ære sin "Gud". Det betyr at læren som man har står over ALT. Alle andre nasjoners lover, tenkesett, kulturer osv. osv. Hele vår historie har alltid vært svært kort fra fred til all slags grusomheter i "guds" navn. Islam er dessverre der i dag. Millioner av muslimer står for denne menneskefientlige holdningen til oss i vesten, Amerika og østen. Vi er vanntroende og vi er ikke noe verd. Dette er alvoret som VI MÅ VÅGE Å SNAKKE OM. Her trengs en dialog mellom alle grupper i Norge hvor man åpent kan snakke om dette og finne løsninger og levesett som gjør at man faktisk ikke risikerer ISLAMISERING og alt det som følger med. Vil de islamske lederne i Norge respektere vårt demokrati og vår kristne arv og kultur 100 % eller kommer de ved første anledning til å presse sin tro "ned gjennom halsen på det norske folk"?
Her er hovedproblemet i integrering?
Det er dette vi må få en åpen debatt på. Kan det norske folk akseptere muslimsk tro når den i sin natur hevder sin rett til å islamisere Norge? Kan vi tror på at det er mulig?
Den norske kirke og kristne bevegelser ellers i Norge tvinger ikke sin tro på mennesker, men de er tydelig på sin tro og enten så aksepterer man det kirken står for og er en del av den eller så er man utenfor. Kunne vi ha tillit til at de muslmske samfunn i Norge også ville fullt ut respektere folks frie vilje til å velge det de selv vil, så kunne vi kanskje bevart vårt demokrati.
Dessverre så er det lite som tyder på at vi er i nærheten av dette. Nordmenn står på hver sin side av muren og roper til hverandre mens en del muslimer bare "gotter seg". Venstresiden i norsk politikk sitt vås om flerkulturelt samfunn har ingen røtter i virkeligheten, men derimot benekter de klare fakta og utfordringer dette faktisk kan og vil gi.
Så var det da dette med ARBEIDE. Her er vi jo virkelig så dumme at det ligner ikke på noe som helst. Vel vitende om at integrering hittil IKKE har fungert og SSB viser til tall hvor det er kun ca. 50% av innvandrerne som er i jobb og selvforsørgende. Resten går på NAV. Med andre ord så har innvandringen overhode ikke vært bærekreftig. Det koster nasjonen allerede 10-talls milliarder hvert år. I tillegg så viser tall at heller ikke arbeidsinnvandringen var bærekraftig i perioden de RødGrønne satt i regjering. Da var underskuddet på 71 milliarder (SSB) + alle de milliarder av svart arbeide og penger som ble ført ut av landet. Dette er håpløs politikk og ikke bærekraftig.
I tillegg er vi nå i en stor strukturendring pga. oljeindustrien og tilhørende næringer hvor 10-tusenvis av høyt utdannende og andre mister sine jobber. Ledighetstallene varierer, men det er i alle fall minst rundt 90 000 - 3.1 til 3.2% som er helt ute av arbeidsmarkedet. Men da har man ikke tatt med alle de som er på tiltak, de som KAN jobbe og som ønsker å jobbe litt i alle fall. I sistnevnte kategori er mange blant våre vel 300 000 arbeidssuføre også. Heller er ikke kvinner av innvandrere med i disse tallene for de er hjemmeværende husmødre og dessutten mange tusen mannfolk (mest unge menn) som ikke gidder å jobbe. Så reelt sett så har vi helt sikkert langt over 200 000 personer som BURDE ha vært i jobb litt eller 100%, men som ikke får jobb......... fordi jobbene ikke finnes.
Det er da jeg synes at det blir ufattelig usmakelig av både kongen og statsministeren og lire av seg ting som "vi må jo ha et åpent hjerte og ønske velkommen de som ønsker det og så snakke om tall som tyder på at vi burde ta imot mange hundre tusen". "Joda, vi må integrere - de skal lære seg norsk og ut i jobb", sa statsministeren i Sverige og også i et intervju i Norge.
Det er da jeg lurer på HVILKE JOBBER??
Hvordan i svarteste granskogen skal man finne disse jobbene. Vi snakker om kanskje 2-300 000 nye jobber om man skal ta med alle de som er arbeidsledige, etterslepet av en mangelfull integrering av invandrere osv.. HVOR? HVILKE JOBBER?
Og så skal vi fortsette å ta imot asysøkere og tror at vi skal klare å integrere dem? Dette er jo reneste ønsketenking. Jeg har ikke sett noe som helst som tyder på at vi er i nærheten av å ha grep om integreringen. Da er ENESTE FORSVARLIGE OG ANSVARLIGE LØSING Å STENGE GRENSENE TIL VI HAR EN KLAR POLITIKK OM HVORDAN VI SKAL FÅ TIL EN BÆREKRAFTIG INTEGRERING!
Alt annet er ansvarsløshet og direkte naivt.
HVA KAN MAN SÅ GJØRE?
Selvsagt må norskundervisning og innføring i norsk kultur og demokrati være umiddelbar plikt for alle som får opphold. Opphold gis heldigvis bare for 5 år og så blir det ny evaluering. Det dumme med dette er at det i utgangspunktet blir minst 5 år som må dekkes av staten/skattebetalerne/NAV siden det ikke gis noe permanet opphold. Da blir jobb vanskeligere å få til.
Deretter må målet være at ALLE skal så langt som mulig være selvforsørgende. Det betyr at vi må ut av internasjonale avtaler som hindrer oss i å ha råderett over utvikling i eget land. Vi må kanskje sette kraftige restriksjoner på arbeidsinnvandring. Kan norske statsborgere gjøre jobbene så skal de prioriteres.
Så bør man se på alle offentlige behov og så langt som mulig prioritere å bruke de som i dag er utenfor arbeidslivet. F.eks. renhold i alle offentlige lokaler, eiendommer etc. Dette er et stort prosjekt, men det må handlekraft til om det skal fungere.
Ytelsene til innvadring fra stat og NAV må kraftig nedjusteres. Å komme hit å få gratis hus, 40-50 000 pr. måned uten å gjøre en dritt osv. henger IKKE på greip.
Nå må også Høyre ta til vett og ikke minst så må vestresiden ned av sine murer og begynne å føre en saklig debatt.
Dersom dette ikke skjer så er vi på vei mot vår største katastrofe. Et land hvor demokrati og kulturarv sakte men sikkert avløses av islamittisk styre, sharia og lover. Det skjer av seg selv fordi muslimer føder langt flere barn enn norske ettniske gjør.
I 1950 var det 3 mill Syrere og 3 mill nordmenn. I 2015 er det ca. 23 millioner syrere og 4,2 millioner nordmenn. Bare den demografiske utviklingen i seg selv er nok til at dette går ille og vi vil om noen få årtier kunne være en muslimsk stat.
Vil vi det? Er det greit? Tenk litt på det.
Det er nå kampen står for fremtiden. Norge er i omstilling, oljen på retur, eldrebølgen på vei og i tillegg en massiv innvandring om vi ikke stopper opp galskapen.
Eneste løsning er at Europa går inn i et smarbide hvor man sikrer grensene mot sør og øst og med større tyngde går inn i nærområdene til konfliktområder for å hjelpe. FrP var tidlig i vår ute og hevdet dette, men som vanlig snakket man til døve ører. Nå ser alle at FrP har hatt rett - om man ikke er totalt blind da - og nå må det dramatiske tiltak til.
Til slutt vil jeg jo si at det hadde jo vært hyggelig med et multikulturelt samfunn og at vi kunne tatt imot mange nye borgere, men virkeligheten og sunn fornuft tilsier at vi da løper en svært stor risiko. Den risikoen bør vi ikke ta.
