I en nokså urolig tid kan man lure på om det finnes kjærlighet. Vi har nettopp hatt ettårsdagen etter terroren mot regjeringskvartalet og grusomme drap både der og på Utøya.
Vi hører om krig, vold, drap, økonomisk krise og alt annet som er vondt og ødeleggende for mennesker.
DET FØRSTE: GUDS KJÆRLIGHET TIL MENNESKET!
Vi tror jo på en kjærlig Gud. Eller hva??
Så sant man tror på en Gud så tror man også at han er KJÆRLIGHET.
Det er selve fundamentet i troen. At Gud ER kjærlighet.
En Gud som ikke elsker PÅ GRUNN AV, men som av egen vilje faktisk elsker mennesker uansett farge, bakgrunn, hva man har gjort eller ikke gjort. Det er uforståelig for oss som mennesker å begripe dette. Det er knyttet til tro.
Selv har jeg opplevd at troen på en GUD som ELSKER meg uansett, gir meg fred i mitt indre. Lyst til å leve. Gjør livet verdifullt. Gjør at jeg har fred i mitt indre. Trygghet for at jeg er 100 % ELSKET. Ikke på grunn av noe jeg har gjort eller ikke gjort, men på grunn av gjenopprettelsen i Jesus. Det er en gave.
I mine 30 år i menighetssammenheng så har jeg mange ganger forundret meg over forkynnelsen fra våre pastorer og predikanter. Det har vært lite NÅDE og KJÆRLIGHET, men mye tilrettevisning, mye krav og forventninger, veldig mye system forkynnelse, mye syndsforkynnelse og en lang rekke andre ting som skaper - etter min mening - et feil bilde av Gud. Det skaper usikkerhet, utrygghet, fordømmelse, frastøting og kontroll av andre mennesker.
Man har i alle år blandet sammen NÅDE og LOV. Man klarer ikke å akseptere at Guds kjærlighet er vilkårsløs og at frelsen hviler i Jesus og ikke i egne prestasjoner.
Eller er det sånn at Guds kjærlighet gjelder alle mennesker....... men på visse vilkår. Jeg mener at det absolutt ikke er slik. Kjærligheten er endelig og uten vilkår. Frelsen også. Men det handler om tro. Om å ta imot. Det er en gave. Det fantastiske er at denne gaven kan man få gratis ved tro og så kan man ha et liv på innsiden, som kommuniserer med skaperen. Det gjør også at man vokser som person og i kjærlighet.
Menigheten har IKKE vært flink til å formidle Guds kjærlighet til nasjonen. Det er derfor en halv million færre nordmenn tror på Jesus og Gud i dag enn for 30 år siden. Kanskje vi burde våkne opp snart og komme inn til kjernen og ut av fastlåste menighetssystemer og lovvisk forkynnelse?
DET ANDRE: NESTEKJÆRLIGHET MELLOM MENNESKER!
Joda, det er lett å si at Gud elsker aller mennesker........ men er det et munnhell uten aktiv handling fra menighetens side?
Dessverre så har det ofte blitt slik. Men jeg skal selvsagt ikke undergrave sannheten om at det er mye vennskap og mye omtanke også i våre menigheter. For ellers så hadde det jo ikke vært folk i kirkene overhode.
Dessverre så har veldig, veldig man kristne opplevd sitt livs krise nettopp i menigheten. Krangel, uenighet, utstøting, partier, mot ditt og mot datt. Jeg vet, som tidligere skrevet på bloggen, ikke om noen menighet med vekst de siste 20 årene, som ikke har hatt splittelser og brutte relasjoner. Og selvfølgelig er alle like sikker på at de har rett og at de står for Guds vilje.
Det er bare et problem med dette......... og det er at det står ikke i forhold til kvaliteten i Guddommelig kjærlighet. Den elsker ikke på grunn av, men på tross av. Joda....... jeg vet at det står en del ting om tilrettevisning etc., men jeg har også sett mange ganger at tilrettevisning og uenigheter langt i fra bærer den Guddommelige kjærligheten. I beste fall mangel på visdom.
Hvordan skal man kunne elske sin neste om man ikke er trygg på at man selv er elsket av Skaperen? Det er vel neppe mulig i særlig stor grad?
Ikke bare TRO at man er elsket av Skaperen, men faktisk kjenne VISSHETEN om å være elsket. Følelsen. Forelskelsen.
Hva forventes av en som elsker medmennesker med Guddommelig kjærlighet?
HANDLING !!!
Ikke tomme ord, men pasjon drevet av at man selv er elsket. En inderlig kjærlighet som gjør at mitt liv berører andre med den Guddommelige kjærlighetens kvaliteter. Jesus gikk omkring og gjorde vel og helbredet ALLE som var i fangenskap og trell under denne verdens negative krefter.
De kristne menighetene er flinke med ord...... av og til. Med hvor er den utstrakte hånden til menneskene der ute som lengter etter å bli elsket? Som lengter etter at menigheten skal bry seg? Etter den Guddommelige kjærligheten.
I fravær av menighetens - Kristi etterfølgeres - praktiske kjærlighet, så har samfunnet og styresmaktene blitt nødt til å bygge flere og flere offentlige institusjoner og tilbud til mennesker i nød.
Men hvordan kan man elske om man ikke har trygghet i selv å være elsket?
DET TREDJE: DEN FRIE VILJE!
En utrolig og fantastisk gave er at vi kan VELGE. Vi er ikke født inn i denne verden som forhåndsprogrammerte roboter. Vi kan velge.
Det er også en stor risiko ved dette. Man kan selvsagt velge feil.
Er du FRI? Er jeg FRI? Er du FRI i menigheten din?
Selvsagt vil du svare JA. Men er du virkelig fri?
Hvem styrer LIVET ditt og meningene dine? Er det pastoren og forkynnerne eller er det du selv. Er du en del av et system som er lagt til rette, eller er du havnet utenfor menigheten fordi du kom i konflikt med systemet.
SYSTEMET ??
Ja. Systemet. Det ferdig opplegget som enhver menighet har mer eller mindre av. Man har normalt visse oppgaver som skal fylles og når man har oppnådd det så er man tilfreds. Nesten uten unntak så handler systemene om det som skjer innenfor bedehusets fire vegger. Der er det trygt og godt.
Men hva med mennesker der ute da?? De som IKKE får møte Guds kjærlighet fordi vi troende har isolert oss og IKKE ER UTE OG GJØR VEL OG HELBREDER ALLE SOM ER UNDERKUET OG HAR DET VANSKELIG.
Jeg har absolutt ikke noe å skryte av, men jeg ønsker mer og mer at ikke systemer skal styre mitt liv, men at den ekte Guddommelige kjærligheten - vissheten av å være elsket - skal påvirke meg så sterkt at denne kjærligheten treffer min medmennesker gjennom aktiv handling.
Kjærlighet skaper frihet, glede og forandrer mennesker fra innsiden og ut.
Så for å summere:
1. VITE AT VI ER ELSKET !
2. DELE KJÆRLIGHETEN MED MENNESKER I AKTIV HANDLING !
3. IKKE LA OSS KONTROLLERE OG MANIPULERES I SYSTEMENE, MEN KJENNE
AT DEN GUDGITTE FRIE VILJE GIR DEG FRIHET TIL Å VÆRE DEN DU ER.
OM IKKE MENIGHETENE OG VI TROENDE SNART FÅR DETTE PERSPEKTIVET VIL VI HELLER IKKE NÅ NASJONEN.
DET ER DET KRISTNE LEDERSKAP SIN STORE, STORE UTFORDRING OG RADIKALE ENDRINGER I FORKYNNELSE OG SYSTEMER ER NØDVENDIG.
MEN LA OSS BEGYNNE MED Å KJENNE AT VI ER ELSKET - PÅ DYPET AV VÅRE HJERTER.
Vi hører om krig, vold, drap, økonomisk krise og alt annet som er vondt og ødeleggende for mennesker.
DET FØRSTE: GUDS KJÆRLIGHET TIL MENNESKET!
Vi tror jo på en kjærlig Gud. Eller hva??
Så sant man tror på en Gud så tror man også at han er KJÆRLIGHET.
Det er selve fundamentet i troen. At Gud ER kjærlighet.
En Gud som ikke elsker PÅ GRUNN AV, men som av egen vilje faktisk elsker mennesker uansett farge, bakgrunn, hva man har gjort eller ikke gjort. Det er uforståelig for oss som mennesker å begripe dette. Det er knyttet til tro.
Selv har jeg opplevd at troen på en GUD som ELSKER meg uansett, gir meg fred i mitt indre. Lyst til å leve. Gjør livet verdifullt. Gjør at jeg har fred i mitt indre. Trygghet for at jeg er 100 % ELSKET. Ikke på grunn av noe jeg har gjort eller ikke gjort, men på grunn av gjenopprettelsen i Jesus. Det er en gave.
I mine 30 år i menighetssammenheng så har jeg mange ganger forundret meg over forkynnelsen fra våre pastorer og predikanter. Det har vært lite NÅDE og KJÆRLIGHET, men mye tilrettevisning, mye krav og forventninger, veldig mye system forkynnelse, mye syndsforkynnelse og en lang rekke andre ting som skaper - etter min mening - et feil bilde av Gud. Det skaper usikkerhet, utrygghet, fordømmelse, frastøting og kontroll av andre mennesker.
Man har i alle år blandet sammen NÅDE og LOV. Man klarer ikke å akseptere at Guds kjærlighet er vilkårsløs og at frelsen hviler i Jesus og ikke i egne prestasjoner.
Eller er det sånn at Guds kjærlighet gjelder alle mennesker....... men på visse vilkår. Jeg mener at det absolutt ikke er slik. Kjærligheten er endelig og uten vilkår. Frelsen også. Men det handler om tro. Om å ta imot. Det er en gave. Det fantastiske er at denne gaven kan man få gratis ved tro og så kan man ha et liv på innsiden, som kommuniserer med skaperen. Det gjør også at man vokser som person og i kjærlighet.
Menigheten har IKKE vært flink til å formidle Guds kjærlighet til nasjonen. Det er derfor en halv million færre nordmenn tror på Jesus og Gud i dag enn for 30 år siden. Kanskje vi burde våkne opp snart og komme inn til kjernen og ut av fastlåste menighetssystemer og lovvisk forkynnelse?
DET ANDRE: NESTEKJÆRLIGHET MELLOM MENNESKER!
Dessverre så har det ofte blitt slik. Men jeg skal selvsagt ikke undergrave sannheten om at det er mye vennskap og mye omtanke også i våre menigheter. For ellers så hadde det jo ikke vært folk i kirkene overhode.
Dessverre så har veldig, veldig man kristne opplevd sitt livs krise nettopp i menigheten. Krangel, uenighet, utstøting, partier, mot ditt og mot datt. Jeg vet, som tidligere skrevet på bloggen, ikke om noen menighet med vekst de siste 20 årene, som ikke har hatt splittelser og brutte relasjoner. Og selvfølgelig er alle like sikker på at de har rett og at de står for Guds vilje.
Det er bare et problem med dette......... og det er at det står ikke i forhold til kvaliteten i Guddommelig kjærlighet. Den elsker ikke på grunn av, men på tross av. Joda....... jeg vet at det står en del ting om tilrettevisning etc., men jeg har også sett mange ganger at tilrettevisning og uenigheter langt i fra bærer den Guddommelige kjærligheten. I beste fall mangel på visdom.
Hvordan skal man kunne elske sin neste om man ikke er trygg på at man selv er elsket av Skaperen? Det er vel neppe mulig i særlig stor grad?
Ikke bare TRO at man er elsket av Skaperen, men faktisk kjenne VISSHETEN om å være elsket. Følelsen. Forelskelsen.
Hva forventes av en som elsker medmennesker med Guddommelig kjærlighet?
HANDLING !!!
Ikke tomme ord, men pasjon drevet av at man selv er elsket. En inderlig kjærlighet som gjør at mitt liv berører andre med den Guddommelige kjærlighetens kvaliteter. Jesus gikk omkring og gjorde vel og helbredet ALLE som var i fangenskap og trell under denne verdens negative krefter.
De kristne menighetene er flinke med ord...... av og til. Med hvor er den utstrakte hånden til menneskene der ute som lengter etter å bli elsket? Som lengter etter at menigheten skal bry seg? Etter den Guddommelige kjærligheten.
I fravær av menighetens - Kristi etterfølgeres - praktiske kjærlighet, så har samfunnet og styresmaktene blitt nødt til å bygge flere og flere offentlige institusjoner og tilbud til mennesker i nød.
Men hvordan kan man elske om man ikke har trygghet i selv å være elsket?
DET TREDJE: DEN FRIE VILJE!
Det er også en stor risiko ved dette. Man kan selvsagt velge feil.
Er du FRI? Er jeg FRI? Er du FRI i menigheten din?
Selvsagt vil du svare JA. Men er du virkelig fri?
Hvem styrer LIVET ditt og meningene dine? Er det pastoren og forkynnerne eller er det du selv. Er du en del av et system som er lagt til rette, eller er du havnet utenfor menigheten fordi du kom i konflikt med systemet.
SYSTEMET ??
Ja. Systemet. Det ferdig opplegget som enhver menighet har mer eller mindre av. Man har normalt visse oppgaver som skal fylles og når man har oppnådd det så er man tilfreds. Nesten uten unntak så handler systemene om det som skjer innenfor bedehusets fire vegger. Der er det trygt og godt.
Men hva med mennesker der ute da?? De som IKKE får møte Guds kjærlighet fordi vi troende har isolert oss og IKKE ER UTE OG GJØR VEL OG HELBREDER ALLE SOM ER UNDERKUET OG HAR DET VANSKELIG.
Jeg har absolutt ikke noe å skryte av, men jeg ønsker mer og mer at ikke systemer skal styre mitt liv, men at den ekte Guddommelige kjærligheten - vissheten av å være elsket - skal påvirke meg så sterkt at denne kjærligheten treffer min medmennesker gjennom aktiv handling.
Kjærlighet skaper frihet, glede og forandrer mennesker fra innsiden og ut.
Så for å summere:
1. VITE AT VI ER ELSKET !
2. DELE KJÆRLIGHETEN MED MENNESKER I AKTIV HANDLING !
3. IKKE LA OSS KONTROLLERE OG MANIPULERES I SYSTEMENE, MEN KJENNE
AT DEN GUDGITTE FRIE VILJE GIR DEG FRIHET TIL Å VÆRE DEN DU ER.
OM IKKE MENIGHETENE OG VI TROENDE SNART FÅR DETTE PERSPEKTIVET VIL VI HELLER IKKE NÅ NASJONEN.
DET ER DET KRISTNE LEDERSKAP SIN STORE, STORE UTFORDRING OG RADIKALE ENDRINGER I FORKYNNELSE OG SYSTEMER ER NØDVENDIG.
MEN LA OSS BEGYNNE MED Å KJENNE AT VI ER ELSKET - PÅ DYPET AV VÅRE HJERTER.
