Relasjoner er noe skjøre greier. Venner kommer og venner går. Til og med ektefeller kommer og ektefeller går. I menighetene omkring så bygger man relasjoner for etter noen år å erfare at de brytes og splittes. På arbeidsplasser er det ofte "splitt og hersk" som gjelder. I offentligheten angriper og anklager mennesker hverandre for de verste ting. Ofte uten "bevis". Naboer og familiemedlemmer har uforsonlige relasjoner med hverandre. Slikt kommer gjerne opp i en slik jule- og nyttårsfeiring vi nettopp har lagt bak oss.
HVILKE RELASJONER HAR DU MISTET?
HVILKE RELASJONER HAR JEG MISTET?
Er livet og relasjoner så kompliserte ting at de fleste av oss ikke mestrer å forholde oss til hverandre over lengre tid?
Nå er skillsmissestatistikken krøpet over 50 %.
Mer en 70 % av de som er medlemmer i frikirker holder seg borte fra fellesskapet.
HVORFOR klarer vi ikke å ta bedre vare på hverandre?
HVORFOR bryter vi relasjoner som i mange år var så verdifulle?
HVORFOR er vi så snar til å dømme hverandre og "lese mellom linjene"?
Her er helt sikkert utallige "grunner" for HVORFOR relasjoner brytes og du må gjerne kommentere det med et innlegg.
TROR DU PÅ LIVSLANGE RELASJONER???
Jeg gjør. MEN, det er ikke en enkel vei. Du har helt sikkert hørt ordet "blodsbrødre". Det er når to personer blander blodet og blir enig om en pakt og å stå sammen og hjelpe hverandre UANSETT omstendighet. Ekteskapspakten har også noe av det samme i seg. Men, det går gale allikevel.
Bibelen snakker om en type relasjon som IKKE er bygget på "menneskelige prestasjoner", men utelukkende på den Guddommelige vilje. "Alle de som tok IMOT Jesus får RETTEN til å bli Guds barn og RETTEN til evig liv". Det sies videre at denne retten gir en enhet med Gud og Hans kjærlighet og at INGEN TING kan skille oss fra denne.
Dette må være den optimale form for relasjon.
Kan vi mennesker erfare relasjoner som tåler livets press? Jeg nevnte blodsbrødre og ektepakt. Det er noe man bestemmer seg for / det erklærer et forhold.
Men hva med HJERTEVENN? Den relasjonen som er bygget på MER enn en bestemmelse, men på det at to mennesker er "blodsbrødre" hjerte til hjerte!? Man finner en annen persons "hjerte" og gir hverandre uforbeholden respekt. Har du opplevd det? Jeg har, men det er viktig at det er gjensidig om det skal tåle livets påkjenninger.
Slik jeg ser det så handler det om å våge å gå så nær ett annet menneske at man er 100% sann og ærlig. Våger å være svak og våger å vise styrke. Aldri fordømmer hverandre, men kan allikevel snakke sannhet med hverandre. Fordi det ligger en dyp respekt og anerkjennelse for den andre part. Det er et "blodsbånd" hjerte til hjerte.
Om vi hadde vært MER bevisst og MER søkende på denne type relasjon ville ensomheten vært mindre og kjærligheten i relasjonene større. Vi ville bygget livslange vennskap enten det er i ekteskap eller andre typer av relasjoner. Vennskap som tåler livets stormer.
Vi ville lest mindre "mellom linjene", hatt større respekt for hverandre, ikke vært så dømmende, forutinntatte og negative osv. Hvorfor? Fordi at når du deler skatten i en annens hjerte er skatten viktigere enn omstendighetene.
SKAL VI SAMMEN LA 2011 bli et år av forvandligng. Et år hvor vi søker EKTE, ÆRLIGE, SANNE RELASJONER. Vi har i grunn ingen ting å tape på det!
